Dialogmøte: Helse- og omsorgsminister Bent Høie og representanter fra brukerorganisasjonene: Ronny Bjørnstad (t.v.) proLar, Line Huldra Pedersen og Arild Knutsen, FHN, Siri Getz, LarNett, Torstein Bjordal, FHN, Siv Løvland, ProLar, Sturla Haugsgjerd, FHN, Torkel Bjørnson-Langen, NORMAL, og Pål Ørjan Johansen, EmmaSofie. Foran sammen med Høie, Vidar Hårvik, Marborg, og Kenneth Arctander Johansen, RIO. Alle foto: Astrid Renland

På vei til UNGASS 2016

Helse- og omsorgsdepartementet inviterte tirsdag 1. mars til dialogmøte med det sivile samfunn om internasjonal narkotikapolitikk.

Det er ingen tvil om at kommende spesialsesjon i FNs generalforsamling som skal omhandle veien videre i det internasjonale narkotikapolitiske samarbeidet, engasjerer og det er sjeldent å se så mange ulike aktører med ulike interesse for temaet samlet på samme arrangement som var tilfelle det da Helse- og omsorgsdepartementet inviterte til dialogmøte.

Mangfoldig oppmøte da statsråd Bent Høie 
inviterte til dialogmøte.

UNGASS (United Nations General Assembly Special Sessions) er et møtested for FNs medlemsland hvor problemstillinger knyttet til internasjonalt samarbeid tas opp. Det kan være kjønn, helse, klima -  og narkotikapolitikk som er tilfelle når medlemslandene møtes i New York, USA, fra 19. til 21.april 2016.

Forrige gang internasjonal narkotikapolitikk sto på spesialsesjonens dagsorden var i 1998, det resulterte i at medlemslandene samlet seg om et fellesmål; å eliminere narkotikaproduksjon og betydelig redusere etterspørsel.  Det målet har som kjent vært både ineffektiv og katastrofalt, og de siste to tiårene har det vi vært vitne til alt fra stadig mer ekspanderende og mangfoldig stoffmarked, stadig flere mennesker med alvorlige stoffproblemer, økning i overdosedødelighet, overfylte fengsler, epidemisk hivsmitte, destabilisering av stater til nasjonale endringer som må sies å ha være lite i takt med elimineringsmålet. Myndigheter har avkriminalisert bruk og besittelse til eget bruk, og når det gjelder kannabisprodukter har det både skjedd en indirekte legalisering gjennom bruk av medisinsk kannabis til full legalisering som i flere stater i USA og Uruguay.

I nasjonal kontekst er det verdt å merke seg at på slutten av 1990-tallet var skadereduksjon tilnærmet et fremmedord i det ruspolitiske arbeidet, og Norge var sammen med Sverige fanebærere av og moralsk overlegen i den internasjonale kampen for det rusfrie samfunnet. I dag krangles det på nasjonalt nivå om heroinassisterte behandling, og helseministeren anbefaler brukerne å svitsje fra injisering til røyking av heroin. Og mens Sverige har bakket akterut med sin nulltoleranse svinger Norge seg opp med beste praksis; der nulltoleranse balanseres med skadereduksjon, helsetiltak og utstrakt behandlingstilbud.

At nulltoleranseprinsippet fortsatt ris med en strafferamme tilsvarende drap og at den dominerende delen av politiarbeidet er på hva professor Paul Larsson omtaler som law level – altså på gatenivå, nevnes når justissektorens rolle som understøtter tar opp. De fleste narkotikaforbryterne soner manglende betaling av bøter for besittelse av små menger dop, og selv de som er dømt under narkotikabestemmelsene mer alvorlige ledd, er som professor Willy Pedersen påpekte til statsråd Høie, hovedsakelig skadeskutte unge voksne menn. Det er med andre ord ikke kyniske profittorienterte kriminelle med bånd til internasjonale karteller som fyller norske fengsler.

Reformer?

Årets UNGASS tema er som Ragnar Hauge skriver i artikkelen Et vendepunkt i internasjonal narkotikapolitikk?, på initiativ fra presidentene i Colombia, Guatemala og Mexico som i 2012 ba om at UNGASS 2016 skulle omhandle reformering av narkotikakonvensjonene. Det er derfor knyttet store forventninger til FNs spesialsesjon i New York både nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst fra internasjonale organisasjoner og organer som jobber med helse, hiv og skadereduksjon så vel som de som jobber mot legalisering og avkriminalisering.

På nasjonalt nivå har stadig flere tatt til ordet for reformering av narkotikapolitikken mens andre argumenterer for opprettholdelse av status quo. Regjeringen har valgt Actis som representant fra det sivile samfunnet og det har skapt opprør blant brukerorganisasjoner. Under dialogmøtet fikk statsråd Bent Høie overlevert et opprop signert flere brukerorganisasjoner med krav om narkotikapolitiske reformer og deltakelse; ingenting om oss uten oss, sa Arild Knutsen fra Forening for human narkotikapolitikk, FHN. Over 90 personer, deriblant politikere, forskere og advokater, har signert og støttet brukerorganisasjonenes krav om å få delta og bli hørt.


Helse- og omsorsgminister, Bent Høie, ønsket

debatten velkommen.  

Bent Høie formidlet at flere av kravene stilte han seg bak mens andre var han helt uenig som kravet om avkriminalisering og forslaget om fjerning av strafferettslig regime og generelt forbud.  Å ta til ordet for at menneskerettigheter skal ligge til grunn for internasjonal narkotikapolitikk, ta avstand fra bruk av dødsstraff og mer skadereduksjonstiltak og hjelp til alle med rusproblemer, ligger i løypen til regjeringens ruspolitikk.

- Bruk av narkotika er helseproblem som må løses med helse- og sosialpolitiske virkemidler og understøttet av justispolitikken, sa Høie, som ikke så det som naturlig at Norge skulle gjøre seg til talsperson for radikale endringer siden vi ikke er blant de landene som er hardest rammet av narkotikahandelen.

Høie tok i stedet for til ordet for at Norge skal jobbe for forbedringer og innta en nøytral holdning i den polariserte internasjonale narkotikadebatten.  

- Vi skal fremme helse, velferd og legge vekt på menneskerettighetene, sa Høie.


Ambassadør i Wien, Bente Angell Hansen, ønsket

alle som skal delta på CNDs møte i Wien,
velkommen på
mottakelsen i ambassaden.

Prosess

Veien til UNGASS er en lang og omstendig prosess formidlet den norske ambassadøren i Wien, Bente Angell Hansen, som skal være vert for delegatene når Commission on Narcotic Drugs, CND, har møte fra 14. til 22. mars i Wien. CND ligger under FNs økonomiske og sosiale råd ECOSOC, og har sammen med International Narcotics Control Board, INCB, ansvaret for implementering og overvåkning av narkotikakonvensjonene.

Hansen pekte på at de gamle grensene mellom produksjons- og brukerland er i ferd med å viskes ut; produksjonslandene har blitt brukerland og brukerland har blitt produksjonsland.

Ifølge Hansen som også streket opp Norges bidrag i den internasjonale narkotikapolitiske debatten, er det en positiv nyhet at FNs arbeid med narkotikakonvensjonene som har vært ensidig dominert av justissektoren, denne gangen involverer en rekke andre internasjonale organer som blant annet UNWOMEN og helseorganisasjoner UNAIDS og Verdenshelseorganisasjon – WHO, i arbeidet. Både UNAIDS og WHO har tatt til ordet for avkriminalisering av bruk og brukere, og erstatte undertrykkende og strafferettslig tilnærming med skadereduksjon og helsepolitiske tiltak for å forebygge og redusere smitte av hiv, hepatitt og tuberkulose.

Men som Hansen pekte på kan det synes som det er langt igjen til radikale endringer. Det er like viktig at problemstillinger ikke blir nevnt som at de blir nevnt i sluttdokumentet, og utkastet som ble publisert 25. februar rommer ikke begrepene liberalisering, legalisering eller skadereduksjon.  

Fraværet av begrepet skadereduksjon er et punkt blant annet Harm Reduction International, HRI, har kritisert. Ifølge HRI preges dokumentet av manglende anerkjennelse for både brukermedvirkning og brukerorienterte organisasjoner i arbeidet for å redusere smitte, og det internasjonale arbeidet som har blitt gjort på hivfeltet. HRI mener at sluttdokumentet må forplikte medlemsstatene til å iverksette skadereduksjonstiltak og evidensbasert rusbehandling inkludert i fengsler og forvaringssteder, for å oppfylle sine folkerettslige forpliktelser i henhold til retten til helse.      

På den positive siden, sa Hansen, har dokumentet vektlagt behovet for å verne om sårbare grupper som kvinner, barn og LHBT-befolkningen. I tillegg oppfordrer dokumentet medlemslandene å sikre tilgang til smertelindrende medikamenter.


Leder i Kreftforeningen,Anne Lise Ryel, ba
statsråden sikre at alle får tilgang til
smertelindende medikamenter.

Det var et punkt som ble tatt opp av leder for Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, og som også har vært em problemstilling Global Commission on Drug Policy har frontet.

I rapporten The Global Crisis of Avoidable Pain Global, skriver det internasjonale utvalget at bortimot 5.5 milliarder mennesker har dårlig eller ingen tilgang til legalt foreskrevne opioide analgetika som er morfin - eller morfinlignende preparater. 92 prosent av verdens forsyning av morfin blir konsumert av 17 prosent av verdensbefolkning som tilhører det globale nord. Terminal kreftpasienter, døende aidspasienter og fødende kvinner i lav- og mellominntekt land lider unødvendig takket være tilpasning til narkotikakonvensjonene der myndighetene velger totalforbud for å hindre illegalt salg.

I 33 land kan narkotikaforbrytelser straffes med døden, men dødsstraff er heller ikke blant de temaene som utkastet til sluttdokumentet tar opp. Ser man på debatten som har blitt ført er det lite trolig at de landene som praktiserer dødsstraff for narkotikahandel er villig til å gå bort fra det. Den avskrekkende effekten anses som viktig for å redusere narkotikahandelen. Også her står paradoksene i kø som for eksempel i Iran der dødsstraff for smugling kombineres med et stadig mer velutbygd skadereduksjonsapparat inkludert sprøyteutdeling og tilgang til metadon i fengsler.

Helse og rettighetsperspektiv utfordrer med andre ord ikke strafferettslig tilnærming. Et menneskerettighetsperspektiv kan både brukes om argument om retten til og ikke bli eksponert for rusmidler som Sverige og flere land har tatt til ordet så vel som å sikre stoffbrukernes rett til helsehjelp og beskyttelse mot vilkårlig behandling i straffe- og behandlingsapparatet.

Hva skal Norge mene?

- Norge har vært de landene som har vært pådriver for deltakelse fra sivilt samfunn, sa Høie. Og vi har valgt å ta med Actis fordi de en paraplyorganisasjon som representerer mange.

Det var ikke alle blant de frammøtte på dialogmøte som var enig i det og flere av brukerorganisasjonene har pekt på at det er nærliggende å tro årsaken til at Actis ble valgt, er fordi organisasjonen ikke utfordrer myndighetenes politikk.

Internasjonal samarbeidspolitikk handler som kjent ikke bare om hva medlemslandene mener, likeså viktig er lobbyvirksomheten fra organisasjoner og det sivile samfunnet. Og Actis er flink til å drive lobbyvirksomhet og har sammen med FORUT lenge jobbet opp mot justis- og helsedepartementet for å få gjennomslag for sitt syn. Justisminister Anders Anundsen formidler i et brev til Actis (10/3582-LM) at han vil ta med synspunktene til Actis, og at det er «[g]odt å vite at frivillige organisasjoner legger for dagen et sterkt engasjement mot avkriminalisering og legalisering».  

Både Actis som skal delta i New York og RIO som skal delta i Wien, er medlemmer av europeiske råd og organisasjoner som blant annet Eurad som jobber aktivt opp mot UNGASS 2016. Sturla Haugsgjerd, FHN, har fått taletid i New York. Det kom ikke fram på dialogmøtet om organisasjoner som FHN og NORMAL er knyttet til internasjonale paraplyorganisasjoner som jobber for reformer og legalisering på kommende spesialsesjon, men aktiviteten er like høy på den siden.


Plenumsdebatt og innspill fra publikum

Innspillene fra organisasjonene som hadde fått taletid på dialogmøtet så vel som innspillene som kom i den påfølgende plenumsdebatten illustrerer i alle fall at det er langt i fra én samlet norsk posisjon om hvilke veivalg Norge bør ta i det internasjonale narkotikapolitiske samarbeidet.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse