Arne Klyve (t.h.) i samtale med Finn Skårderud. Under bokbadet på Litteraturhuset 27.april diskuterte de Klyves tanker om hvorfor så mange unge menn faller utenfor samfunnet og blir «Sinte, unge, villfarne menn». Foto: Laila Sandvold Macdonald

Stiller samfunnet til ansvar

Samfunnet har et stort medansvar når unge menn faller på utsiden, mener samfunnsviter Arne Klyve. 27.april lanserte han boka Sinte, unge, villfarne menn-vårt medansvar. Det ble markert med bokbad på Litteraturhuset i Oslo, med psykiater Finn Skårderud som samtalepartner.

«Sinte, unge, villfarne menn» er en bearbeidet nyutgave av «Sinte, unge menn i kunnskapssamfunnet», som kom ut i 2009.

Faller gjennom i kunnskapssamfunnet
Rundt 1980 skjedde et skifte i samfunnet vårt som har rammet mange unge menn hardt, mener Klyve. Siden den gang har kunnskapssamfunnet avløst industrisamfunnet.

I 1972 var nær 60 prosent av arbeidsstyrken ufaglært. I 2014 var drøyt 21 prosent av den totale arbeidsstyrken ufaglært. I boka spår Klyve at morgendagens sinte, unge menn vil bli mange. «Overtallige unge menn», de som faller utenfor skole og arbeidsliv, havner i en maskulinitets-og identitetskrise. De krenkes av manglende voksenidentitet ved at de ikke kan forsørge seg selv og en fremtidig familie. De makter ikke å leve opp til kunnskapssamfunnets mannsrolle, og føler at fremtiden deres blir skrinlagt. De blir sinte-berettiget sinte, mener han.

-Fram til 1970-tallet kunne unge menn gå rett ut i ufaglærte jobber etter ungdomsskolen. Det trengtes bare at noen bekreftet overfor bedriften at vedkommende var en bra mann, så fikk han jobb på fabrikken.  Men så satte vi bort disse jobbene til lavkostland. I dag er mye av det maskuline arbeidslivet rigget ned. I dag er det bare rundt 5 prosent av jobbene som ikke krever utdanning. 72 000 menn mellom 16 og 30 er utenfor både skole og arbeid. De utsorterte mennene er lite attraktive i arbeidsmarkedet, og i tillegg er de lite attraktive i kjønnsmarkedet. Mangel på anerkjennelse er en betydelig årsak til problemene, konstaterte han.

-Hvorfor handler boka bare om menn? Det finnes jo et kjønn til, og en del av dem er nokså sinte de, også? innledet Skårderud.

- Jeg er opptatt av marginalisering, og spesielt marginalisering av gutter. Topp-posisjonene i samfunnet er besatt av menn.  Samtidig er menn på den absolutte bunnen av samfunnet. Jeg er opptatt av hvorfor så mange unge menn havner på bunnen, svarte Klyve.

Klandrer skolesystemet
Klyve gir skolene mye av skylden for det han kaller utsortering. I boka peker han på at Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, hadde et mål om å øke det generelle kunnskapsnivået hos alle ungdomsskoleelever og utjevne sosiale forskjeller. Det har ikke skjedd, mener han.

-Skolene sorterer ut taperne fra første dag. Guttene trenger positiv maskulinitet. De savner mannlige rollemodeller. Mange gutter har knapt sett en mann før de begynner på ungdomsskolen. Femininiseringen av skolen skaper problemer for mange gutter, fastslo han i samtalen med Skårderud. I norske skoler utgjør menn 20 prosent av de ansatte. I barnehagene er 10 prosent av de ansatte menn.

Ungdomsopprør i nye former
-Du skriver om sinte, unge menn. Jeg slo opp ordet «sinne» i Oxfords ordbok, og fant ut at det finnes 100 definisjoner av sinne: alt fra mild irritasjon til massemord. Hva slags sinne utvikler disse mennene? ville Skårderud vite.

-Det er det destruktive sinnet, som kan være innvandrerfiendtlig, kvinnefiendtlig, eller fiendtlig mot nye fenomener og trender i samfunnet. Mange er sinte på vesten. Mye av det sinnet mener jeg også er berettiget. Vi har gjort oss fortjent til noe av dette raseriet, blant annet da vi bombet Libya. Vi skylder en stor unnskyldning til araberlandene for det vi gjorde der.

-Noen retter raseriet innover, mens andre retter det utover. VG-kommentator Hanne Skartveit etterlyste nylig et ungdomsopprør. Jeg mener hun tar feil. Vi har et ungdomsopprør. Det antar bare en annen form i dag enn tidligere. I dag består det i at sinte, unge menn fra Fredrikstad drar til Syria for å bli fremmedkrigere, mente Klyve.

-Flere unge menn gjemmer seg bort på gutterommet, hvor de tilbringer tiden med å spille dataspill. Hvordan kan vi tillate at så mange faller utenfor og gjemmer seg bort? Disse guttene risikerer 50 år med utenforskap dersom ingenting blir gjort. Vi burde ta tak i dem før de faller fra i videregående skole. Vi bør sette dem i arbeid, la dem jobbe i helseinstitusjoner, for eksempel. Når guttene er 16 år gamle, er de fortsatt håndterbare. Vi har gode muligheter for å sette disse gutta på sporet, bare vi gjør det i tide. Vi må fange opp de unge som ikke har hjelpsøkende atferd. Det har unge menn i for liten grad.

-Du burde kanskje også skrive en bok om «de stillfarne, villfarne»? undret Skårderud.

-Det er et stort problem at vi ikke får tak i dem.

Bør diagnostisere samfunnet og samtiden
Samfunnsviteren og psykiateren var enige om at det kan være nødvendig å sette det de kalte et helikopterblikk på samfunnet, og stille en samtidsdiagnose.

-Du kan ha rett når du i boka peker på at vi kanskje burde være mer opptatt av å diagnostisere det store, og ikke bare det lille, sa Skårderud.

-Hvorfor stiller vi ikke like mange diagnoser på samfunnet som vi gjør på enkeltindivider? I dag finnes det 430 diagnoser for mentale lidelser. Det finnes til og med en diagnose for sterk trang til å bli liggende i sengen om morgenen, påpekte Klyve.

Skårderud skjøt inn fortellingen om den amerikanske psykiateren Allen Frances, som ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-IV i 1994. De siste årene har han imidlertid vært en sterk kritiker av oppfølgeren DSM-V, som han mener medikaliserer normaliteten. I boka varsler Klyve at DSM-VI, som kommer i 2017, trolig vil beskrive virtuelle sykdommer: nettavhengighet.

Kommer ikke utenom politikken
-Hva er drømmen din med denne boka­­ ? Hva ønsker du å oppnå? Du løper ikke en risiko for å bli nostalgiker? ville Skårderud vite.

-Jeg vil slå et slag for de gamle grunnverdiene. Vi snakker stadig om vekst-men har vi ikke snart vokst nok? Jeg tror ikke vi blir spesielt lykkeligere av stadig mer vekst. Jeg vil at fagfolk skal se at fag, verdier og politikk blander seg. Hver enkeltdiagnose burde følges av en samfunnsdiagnose, avsluttet Klyve.

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse