Åpen rusmiljøer: Ifølge leder for Uteseksjonen i Oslo, Børge Erdal, skal Vaterlandsmiljøet møtes med systematisk tilstedeværelse, spissede tiltak og feltarbeidere som selv har migrasjons- og flyktningbakgrunn. Foto: Astrid Renland

Dopselgerne på Vaterland

«De unge mennene «under brua» står utenfor de fleste arenaene som et samfunnsfellesskap bygger på.»

Bare noen meter fra byens åpne rusmiljø med injiserende stoffbrukere som holder til i øvre del av Brugata, står et annet åpent rusmiljø som har gått under den ruspolitiske radaren. Det er kanskje ikke så merkelig for som Uteseksjonens rapport «Under brua» viser, skal det mer politisk lut til enn å sikre flere behandlingsplasser og sømløse overganger for å bistå denne gruppen

Ifølge rapporten er det opp mot hundretallspersoner som selger dop, hovedsakelig kannabis, og som aldersmessig spenner mellom 18 til 40 år. Noen er uten legalt opphold, noen har en asylsøknad under behandling, noen er mindreårige asylsøkere, mens langt de fleste er unge voksne menn mellom 18 og 25 år, med oppholdstillatelse i Norge. Det er unge voksne menn med en eller to foreldre med ikke vestlig etnisitet, noen har kommet som flyktninger eller som familiegjenforent med flyktning, andre er født her.

Rekruttering til Vaterlandsmiljøet skyldes kjente variabler som utenforskap, fattigdom, vanskelig familieforhold, boligmangel, jobbmangel og dårlig skolegang.  I dette miljøet selges rusmidler for å livnære seg selv, hjelpe familien og/eller for å finansiere forbrukerønsker familien ikke er i stand til å gi. Dopet selges med andre ord ikke for å finansiere egen avhengighet, som ofte er bakgrunn for salg i rusmiljøet i Brugata, men som en overlevelsesstrategi.

Marginalisert rusmiljø    

Vaterland har lang tradisjon på å være samlingsplass for marginaliserte rusbrukere, og lenge, lenge før vårtids narkotikaproblem var det et område for skjenkesteder, bordeller og bondefangere, forteller Oslos byhistorie.  Dønken hadde ikke rom i 1970-tallets narkotikapolitiske trusselbilde, og mens alles øyne var rettet mot middelklassens unge hasjrøykere i Slottsparken, befolket snifferne og andre fattige rusbrukere Vaterland og det som omtaltes som Eikamiljøet. Området har altså en lang tradisjon på å huse marginaliserte rusmiljøer, og ifølge Uteseksjonens leder Børge Erdal, er det lenge siden dagens miljø med dopselgere etablerte seg i området.

- Vaterland og nedre del av Akerselva har lang tradisjon på å være tilholdssted for miljøer med utsatte grupper av rusbrukere, og dette miljøet er heller ikke noe nytt men har eksistert siden jeg begynte å jobbe i Uteseksjonen i 1997, sier Børge Erdal.

- Da var det unge voksne menn med etnisk minoritetsbakgrunn som solgte hasj i Torggata. Disse flyttet seg sakte over mot Schous plass og sidegatene rundt og trakk så ned mot Akerselva og Vaterland, der de fortrengte det som da var Eikamiljøet – hovedsakelig eldre norske rusavhengige med alkoholproblemer. 

- Det er heller ikke slik at dette er en gruppe ingen har kjennskap til, Uteseksjonen har systematisk kartlagt miljøet siden 2004. Moses Kuvoame og Herdis Dugestad skrev i 2004 rapporten «Eikaguttene. Marginaliserte etniske minoritetsungdom i et marginalt miljø i Oslo». Det var dette miljøet som var kilden til boken «Gatekapital» (2006) av Willy Pedersen og Sveinung Sandberg. Og Moses Kuvoames avhandling for Phd. Graden «In search for care» (2015), omhandlet også dette miljøet.

I tillegg har det vært mye negativ medieoppmerksomhet rettet mot Vaterlandsmiljøet hovedsakelig med fokus på dopsalg, vold og rivalisering mellom ulike selgermiljø, som i blant annet NRKs dokumentarer Gatekamper og Politi og røvere, hvor de følger politiets arbeid i dette miljøet.

- Problemet er, sier Erdal, - at det er vanskelig å se over den negative medieoppmerksomheten på hvem disse unge mennene er og hvilke behov de har.

Ifølge Erdal og rapporten rammer volden først og fremst de unge selv, det er interne rivaliseringer og konflikter som kan utvikle seg til slåsskamper.

Politiinnsatsen er stor, men selgerne er løpegutter og besitter mindre kvantum dop der møter med politiet som oftest resulterer i bøter og bortvisninger.


Feltarbeider og rapportforfatter, 
Stine Marit Sundsbø
Hollerud, og spesialkonsulent
og prosjektleder
for kartleggingen, Pål Grav.
Foto: Astrid Renland

Utenforskap og familiefattigdom

I rapporten beskrives følgende kjennetegn ved miljøet; unge menn som kommer fra store, fattige familier hvor foreldrene ofte står utenfor arbeidslivet, noen har vært plassert på barnevernsinstitusjon, og de færreste har fullført videregående skole. Enkelte går på skole i dag, men de fleste står uten skole- eller jobbtilbud. Noen mottar stønad fra Nav, mens salg av rusmidler er hovedinntekten for de fleste.

- Det er personer som lever i krevende livssituasjon, sier Pål Grav, som er spesialkonsulent ved Uteseksjonen og har vært prosjektleder for rapporten, og feltarbeider og rapportforfatter Stine Marit Sundsbø Hollerud.

- Vi sa tidlig at vi ikke visste om vi skulle le eller gråte, da vi så hvor like de utfordringene vi finner i dette miljøet er med hva andre har beskrevet om tidligere miljøer på Vaterland, forteller Hollerud.

- Det handler om samme forholdene som utenforskap, fattigdom, bolig og jobb – problemene har vært der i mange år.

Blant de unge Vaterlandsmiljøet er det flere som har erfaringer med krig, at de har vært barnesoldater, flyktet fra krig eller har familie som fortsatt lever i krigsområder.  Mang har vokst opp i store familier med fattigdom og trangboddhet, og foreldre som har manglet økonomiske midler til å gi barna mulighet til å opptre på de sosiale arenaene andre barn gjør.

Noen foreldre snakker dårlig norsk og har liten kunnskap om norske forhold.

- Det kan være vanskelig for en alenemor til fem barn, som får tenåringsbarn som er mer kompetent på det norske samfunnet enn hun selv er, sier Grav.

– Dette er forhold som Barnevernet har kjennskap til. Men har vi et tilstrekkelig tiltaksapparat som kan yte disse foreldrene bedre vilkår i form av hjelp til å forbedre økonomien eller språkopplæring, foreldrehjelp og leksehjelp? 

- En far i en familie som var avhengig av Nav-støtte, fortalte at da datteren var 18 fikk de brev om at den økonomiske støtten vil bli redusert i tillegg til krav om at de måtte flytte til en mindre leilighet, forteller Hollerud. - Hvem anses for voksen når man er 18 år?  

- En mor fortalte meg at hun hadde bare råd til at det ett av hennes to barn kunne delta på svømmetrening, og resultatet var selvsagt at da fikk ingen av dem svømme. Disse familiene mangler mulighet til å råde over egen økonomi på samme måte som vi andre gjør, og lever under veldig stramme økonomiske rammer. Det er mulig å søke tilskudd til aktiviteter men mange familier faller mellom alle stolene, selv om de ønsker å gi barna sine en mer innholdsrik oppvekst og fritid.

I rapporten skriver Uteseksjonen at stigma og skam knyttet til dopbruk og kriminalitet vanskeliggjør for mange relasjonen til familien, og foreldrene kan føle seg presset til å slå hånden av den ung.

- Når problemene først er der, baller det fort på seg. Noen mister skoleplassen fordi skolen ikke følges opp, eller at de dropper ut fordi at de selv føler at de ikke mestrer skolen på grunn av stort fravær tidligere.  Samtidig er det vanskelig å få jobb når man mangler skolegang og heller ikke har noen arbeidserfaringer å vise til.

Hard to reach …

Det er en sammensatt og kompleks problematikk som preger Vaterlandsmiljøet. Blant mindreårige som vanker der finner man både ungdom fra Oslo indre øst og enslige mindreårige asylsøkere. I sistnevnte gruppe har mange ifølge rapporten, stukket fra mottaket. Det er unge enslige asylsøkere som vet de vil miste retten til beskyttelse når de fyller 18 år, men anser ikke det å reise tilbake til hjemlandet som en reell mulighet. I førstnevnte gruppe er det ungdom med ustrakt kontakt med barnevernet i bydelen.

Ikke minst preges miljøet av rusproblemer som det i liten grad etterspørres hjelp til å håndtere.  Uteseksjonen mener derfor at det er nødvendig at man spisser innsatsen mot personene i dopselgermiljøet.

- Som sentral aktør i sentrumsarbeidet finner jeg det slående hvor få lavterskeltilbud som er rettet mot Vaterlandsmiljøet, sammenlignet med det andre åpne rusmiljøet, sier Erdal.

– Bortsett fra Uteseksjonens arbeid og Riverside Ungdomshus, er politiet det eneste tilbudet til gruppen.

Personene som selger dop er ikke brukere av Oslos øvrige lavterskeltilbud, og selv om mange som selger dop, utvikler et ganske belastet rusproblem er det en annen brukerprofil enn det man finner i det tradisjonelle rusmiljøet i Brugata. De bruker i hovedsak kannabis og alkohol men noen bruker også sentralstimulerende stoffer som kokain. De injiserer ikke, og de vedgår ofte ikke at de har et rusproblem selv om stadig mer av inntekten går til å finansiere egen livsstil.

- Miljøet er vanskeligere for hjelpeapparatet å få innpass i enn det vi opplever i det tradisjonelle rusmiljøet. Det kan blant annet knyttes til at personene i miljøet er «på jobb» når vi oppsøker dem og ikke nødvendigvis ønsker å bruke tid på å snakke med oss. De er også bekymret for om vi samarbeidet med politiet, eller at vi på andre måter kan lage trøbbel for dem sier Hollerud.

- Ulikt det tradisjonelle rusmiljøet i Brugata, hvor salg, kjøp og bruk går mer i hverandre, er dette miljøet i hovedsak preget av salg. Kjøper er raskt innom og det er kun selgerne som er der over tid. Det foregår likevel også bruk av rusmidler spesielt alkohol og kannabis, og mest i helgene.

Men det er også et miljø med større mistenksomhet til hjelpeapparatet enten fordi de selv har hatt dårlige erfaringer eller hørt om andre som har hatt det. I tillegg opplever dette miljøet en mer intensivert politiinnsats enn rusmiljøet i Brugata, relatert til utlendingskontroll og asylsaker.

- De ser seg nok mer over skuldrene enn hva andre dopselgere gjør, sier Erdal, og vi møtes med større mistenksomhet i dette miljøet enn det tradisjonelle i rusmiljøet. Men har vi først fått kontakt og bistått noen med hjelp, er disse personene de beste ambassadørene for oss. 

Spissede tiltak  

I møte med hjelpeapparatet tar mange på seg maska og er «tøff i trynet», det betyr imidlertid ikke at det ikke er behov for hjelp og bistand. Målet med Uteseksjonens kartlegging er derfor nettopp å løfte gruppens behov, få dem plassert på den politiske dagsorden og iverksette systematisk tiltak overfor miljøet.

- Miljøet har vært på radaren vår over lang tid, forteller Hollerud. - Vi har vært til og fra dette miljøet i mange år. Det er et miljø det har vært skrevet mye om og iverksatt mange tiltak for, men som har rent ut i sanden fordi tiltakene ikke har blitt fulgt opp.

- Vinteren 2016 begynte vi å snakke om behovet for mer strukturert kunnskap om rusmiljøet på Vaterland, og vi formulerte et mandat og kjørte opp i linja – som vi sier, og våren 2016 var vi klare for å starte opp, forteller Grav.

- Under kartleggingsprosessen intervjuet vi nåværende og forhenværende personer knyttet til miljøet, foreldre, politi, tiltak og ressurspersoner i nærmiljøet.

- Alle personene i miljøet som vi har snakket med forteller at det var pengene som var hovedårsaken til at de begynte å selge dop, forteller Hollerud.

– Men det er også fortellinger om spenning, tilhørighet og at Vaterlandsmiljøet er en viktig sosial plattform, kanskje aller mest mangel på andre arenaer å hevde seg på.

- Det var en som beskrev det slik at da han begynte å vanke i miljøet var det spenningen og de mulighetene en 1000-lapp i hånden ga, som tiltrakk han til miljøet. Men etter hvert ble det en livsnødvendighet fordi han mistet kontakt med familie og venner som en følge av tilhørighet til miljøet, og pengene måtte brukes til å overleve og ikke fest og moro.  

Ifølge Uteseksjonen er det ingen jenter i Vaterlandsmiljøet som selger dop. Bortsett fra av og til i helgene hvor området kan være et sosialt treffpunkt for selgere og deres venner, ser man svært få jenter som henger rundt med selgerne. Det som bekymrer Uteseksjonen spesielt, er rekruttering av yngre brødre til miljøet, og målet er derfor å gjøre tiden ungdommene vanker i miljøet så kort som mulig.

Da rapporten ble lansert var det noen blant publikum som kommenterte at det var lite fokus på forebygging.

- Det handler om å balansere rapporten. Noen etterlyste mer fokus på det forebyggende området enn det vi hadde vektlagt. Vårt mandat var først og fremst å komme opp med tiltak for de som faktisk befinner seg i miljøet i dag, sier Grav.

Han legger til at det er absolutt nødvendig å gjøre noe med området, og å ruste opp bomiljøet rundt nedre delen av Grünerløkka og på Grønland og Vaterland, og forteller at Uteseksjonen har fått positive tilbakemeldinger både fra bydelene, familiene og sameiere i området som ønsker å samarbeide.  

I partnerskap med brukerne

Målet er få til tiltak der personenes egne ressurser kan tas i bruk. Ifølge Uteseksjonen har disse unge mennene mye ressurser som kan brukes på en positiv måte. I rapporten trekkes det blant annet fram at dette er personer som besitter flerkulturell kompetanse, mange snakker flere språk, de håndterer ulike sosiale koder og er svært tilpasningsdyktig til nye og forskjellige situasjoner. Mange har klart seg på flukt uten voksne omsorgspersoner og har selv vært omsorgspersoner og forsørger for yngre søsken. Selv det å selge dop krever evner og ferdigheter, som de unge besitter.  

- Vi søker om prosjektmidler for å styrke vårt arbeid i miljøet der vi vil etablere en sosial basestasjon med ulike gruppetilbud og aktiviteter. Det kan for eksempel være aktuelt å ta opp ulik tematikk som angår dem som for eksempel krysskulturelle utfordringer de møter når det gjelder identitet, sier Grav.

- De personene vi snakker med, formidler at det er et miljø hvor man må opptre tøft og ikke vise seg sårbar. Forhold som problematiske familieforhold, vold eller krigstraumer snakker man ikke med andre om men kommer ofte fram når vi begynner å jobbe med dem.

Hollerud peker på at det heller ikke er så lett å gå ut av miljøet, og at det for noen oppleves som å være mellom to verdener. Man skal ikke ha kontakt med kameratene i miljøet, men man får heller ikke innpass i nye miljøer. Å etablere nytt nettverk, få seg arbeid og bolig, er vanskelig uten bistand og hjelp.

- Vi ser derfor for oss at vi kan være et bindeledd mellom den enkelte og det øvrige hjelpeapparatet, sier Hollerud. – Saksbehandlere på Nav kan ha dårlig forutsetning for å skjønne hvilke utfordringer disse unge mennene møter, og om man har bistått med ulike tilbud som ikke har blitt noe av, er det ikke så rart at man har gått lei.

Bolig er første prioritet. Mange er hjemløse, sover på sofa hos en kamerat innimellom eller har noen netter på hospits.

- Det er vanskelig å få orden på livet uten fast bolig, og dette er folk med behov for bo-oppfølging i alle fall en periode, sier Hollerud.

– Vi har tro på at de kan bo et sted med tett oppfølging som for eksempel Fremtidshuset som er i regi av Nav Grünerløkka. Noen trenger hjelp til å stå i skolegangen, og andre trenger å få arbeidserfaringer.

Uteseksjonen er ikke i tvil om de unge mennene i Vaterlandsmiljøet vil noe annet enn å selge dop.

– De unge formidler at de har ønske om et annet liv, de har ambisjoner om jobb og leilighet, og ordnede livsforhold, sier Hollerud.

- Noen i hjelpeapparatet har kommentert at det er vanskelig å matche inntekten de har fra salg, men det er ikke sikkert at de har så mye penger å rutte med når alt kommer til alt, det er kostbart å overleve på utsiden av samfunnet.

Det er ifølge Uteseksjonens stab derfor mye som kan gjøres for å bedre livssituasjonen til og skape alternativer for de unge i miljøet. I kjølvannet av NRKs dokumentarserie lovet både integreringsminister Sylvia Listhaug og byrådsleder Raymond Johansen mer penger for å styrke tilbudet til unge i området. 

Håpet er at rapporten skal åpne tilgangen til økonomiske ressurser for å sette i gang tiltak for denne gruppen.  

- Rapporten er en del av grunnmuren som gir kunnskap til videre bygging, sier Grav. – Og det er ikke første gang denne kunnskapen foreligger så nå må vi sørge for at den fører til noe mer. Vi kan se hva vi har fått til om et år, og det er ikke bare Uteseksjonen som skal gjøre noe. Bydelen, Nav og det øvrige hjelpeapparatet, skal også på banen.

 

Fakta:

Kartleggingsrapporten «Under Brua. En kartlegging av unge menn som selger rusmidler på Vaterland» er gjennomført og forfattet av Uteseksjonen, Velferdsetaten, Oslo kommune, og ble publisert i slutten av januar.  

  • Kartleggingsprosjektet har vært ledet spesialkonsulent, Pål Grav, og ført i pennen av Stine Marit Sundsbø Hollerud som også har deltatt i selve kartleggingsarbeidet sammen med et team på åtte-ni andre personer som jobber på Uteseksjonen.
  • Den metodiske tilnærmingen bygger på Hurtig Kartlegging og Handling (HKH), en metode utviklet av Verdens helseorganisasjon, som KoRus Bergen i samarbeid med Utekontakten i Bergen har tilpasset til kartlegging av sosiale og helsespørsmål i Norge.
  • Det er en form for metodetriangulering hvor det først er en innledende konsultasjon med alle som kjenner til eller på andre måter har et eierforhold til miljøet. Deretter følges dette opp med kartlegging, fokusgruppe og dybdeintervjuer med personer i og relatert til miljøet. Til slutt er det en avsluttende presentasjon der andre instanser har mulighet for å kommentere rapportens innhold.
  • Rapporten har vært utformet med ekstern veiledning fra Yvonne Larsen ved KoRus Oslo. 
  • Kartleggingsrapporten avsluttes med 11 konkrete forslag til tiltak og aktuelle aktører som skal ha ansvar for å sikre at tiltakene blir gjennomført.

Kilde: Børge Erdal

Les også Skal det bli gutta på Vaterland sin tur nå?


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse