- Vi gjør noe viktig

Å plukke søppel får dem til å føle seg som en del av samfunnet. Og de gjør det for 50 kroner i timen.
‒ Det er ett år siden forrige, faste jobb, sier Linda Brattbakken.
Klokken er litt over ti, og det er noen få regndråper i luften utenfor Frelsesarmeens hovedkvarter på Kommandør T. I. Øgrims plass i Oslo sentrum. Linda tar på den blå bomullsjakken og løsner pariserfletten. Det lange, blonde håret er akkurat langt nok til å dekke over "Jobben" og Frelsesarmeens logo som er trykket på jakkeryggen.
Drøyt 20 gule traller står oppstilt og klare til dagens søppelplukking. Linda og ektemannen Jan Øyvind Brattbakken tar hver sin tralle og fester søppelposen rundt metallringen. I tillegg henter de ekstrautstyr som kost, spade, hansker, en lang klype, en ekstra pose til panteflasker og en boks til sprøyter. Ferden går mot Rådhusplassen.

Søppelblikk
Både Linda og Jan Øyvind kom tidlig borti ulike rusmidler, og har vært misbrukere i cirka 25 år. De siste ti årene har de gått på metadon. Siden juni har de hver ukedag jobbet fra klokken ti til to med å plukke søppel i Oslos sentrumsgater. Tilbudet heter Jobben, drives av Frelsesarmeen, og er for nåværende og tidligere rusmisbrukere som ønsker arbeidstrening og litt ekstra penger.
‒ Det er en pyton jobb når det regner, sier Linda og fortsetter: ‒ For når det er vått klistrer alt seg som lim til asfalten, spesielt papir og aviser. Dessuten er det klamt å gå i regntøy. I sommer fikk faktisk både Jan Øyvind og jeg lungebetennelse av det dårlige været.
Etter få minutter stopper regndråpene for i dag. Solstrålene kiler i nakken. Linda og Jan Øyvind baner seg vei forbi Stortinget og mot Rådhusplassen. Trallene manøvreres lett opp og ned fra fortauskantene, mens den én meter lange klypen jobber uten stans.
‒ Vi var litt redde for hva de andre stoffmisbrukerne vi kjenner ville si da vi begynte i Jobben. Vi går jo tross alt gatelangs og plukker søppel for en slikk og ingenting, sier Linda lattermildt mens ektemannen nikker bekreftende.
Reaksjonene har vært utelukkende positive.

Motivasjonslønn
Trygden gir ikke et rikmannsliv, og før Jobben hadde Linda og Jan Øyvind 300 kroner å leve for når månedens regninger var betalt. I dag får de rundt 3000 kroner hver ekstra å rutte med i måneden ved å arbeide fulltid hos Frelsesarmeen. De synes ikke 50 kroner i timen er godt betalt, men Jobben-leder Harald Nicolaisen forklarer summen:
‒ Lønnen er ment som en motivasjon i tillegg til offentlige ytelser og må stå i forhold til de andre utbetalingene. Selv om pengene trolig er en stor del av arbeidsmotivasjonen, tror jeg fordelen av aktivitet og det å bidra med et ærlig stykke arbeid er like viktig. Deltakelse er nok et viktig stikkord.

Øl til lunsj?
Tilbake i kjelleren hos Frelsesarmeen er det tid for en halvtimes gratis lunsj. Rommet er lite og enkelt innredet med kaffetrakter, kjøleskap og et kraftig trebord i midten. På bordet ligger dagens aviser, en stor boks desinfiserende våtservietter og ferdigsmurte matpakker i brune papirposer. Kaffetrakteren brummer i bakgrunnen.
Til sammen er de sju som arbeider i dag. Alle har ulik bakgrunn og historie, men på jobben stiller alle likt. Gjengen her har fast jobbkontrakt, og vanligvis er det tolv som møter opp. Men fredagen er foreløpig frivillig, og for enkelte blir det for mye å jobbe fem dager i uka.
‒ Er det bare kaffe i dag? Ikke melk eller juice? sier en mørkhåret mann i 50-årene.
‒ Jeg skulle gjerne hatt øl til lunsjen i dag, svarer en annen og ler så skuldrene rister.
Linda er den eneste kvinnen i forsamlingen. Det gjør henne ingen ting. Hun har tatt av seg den blå arbeidsjakken, og sitter i en pen, sort bluse. Fjeset er pent sminket.
‒ Jeg ser ti år yngre ut nå enn da jeg var på kjøret. Nå har fjeset liv, og ser ikke dradd og halvdødt ut slik som tidligere, forteller hun.
Praten går løst om hiv-positive innvandrere, om at Siv Jensen aldri bør bli statsminister og om at Toska burde hete Tosken. Jan Øyvind ser tomt ut i luften og bryter inn:
‒ Tror dere jeg får lappen, eller, folkens? Jeg kjører jo fortsatt like bra som før!
Det er 22 år siden han kjørte i ruset tilstand og mistet den. I dag skal han få attest fra Jobben-lederen på at han har fast arbeid. Han håper det hjelper på sertifikatsøknaden.
‒ Det er tross alt ti år siden jeg har vært borti politiet nå. Det må vel holde?
En eldre mann med hvitt hår og tatoveringer minner ham på at det er mange obligatoriske, dyre kjøretester han må ta før målet nås.

Bedre selvtillit
Jobben-leder Harald Nicolaisen forteller at det ikke er et krav å være helt rusfri for å få jobbe hos Frelsesarmeen, men arbeideren skal være arbeidsfør og ikke til sjenanse for andre. Det er ikke lov å nyte rusmidler i løpet av arbeidsdagen, og tas man på fersken med for eksempel en åpen øl i hånden, er minimum fire arbeidsdagers utestengelse reaksjonen.
‒ Det betyr utrolig mye for selvtilliten å komme tilbake i jobb, men du klarer aldri å yte maks før du er helt rusfri, sier Elisabeth Lundstrøm i NAV Arbeid.
Hun har jobbet i mange år med å hjelpe tidligere rusmisbrukere ut i arbeid, og forteller at veien er lang.
‒ Det er mange som har glemt hvordan man skal oppføre seg og alle de uskrevne reglene man bør følge i arbeidslivet. Dessuten er det ikke bare en jobb, men hele livet med bolig, gammel gjeld og rustanker som må på plass. Mange går det bra med, de får både økt selvtillit og selvfølelse, men for en god del er det beste en løsning med uføretrygd.
Halv ett er lunsjen over. Linda og Jan Øyvind er på vei tilbake til Rådhusplassen. Himmelen skyfri. Søppelposene er halvfulle av alskens papir, matrester og emballasje. Fra januar til august i fjor fjernet søppelplukkerne hos Jobben over 8,7 tonn søppel. I tillegg fant de 5690 sprøyter på to måneder. I dag har Linda bare funnet to sprøyter.
‒ Linda, Linda, se hva jeg fant! roper Jan Øyvind. Han løper. Holder i en stilk med en stor, grønn kule i den andre enden. Linda ler. Journalisten ser ut som et spørsmålstegn.
‒ Det er en opiumsvalmue, sier han og knekker av den grønne blomsterkjernen. ‒ Se her, dette er opium.
Jan Øyvind presser på blomsterkjernen. En lysebrun, seig væske kommer ut.
‒ Før kjøpte vi valmuer, kokte kjernene i vann og drakk tevannet. Det ga oss et halvt døgns rus.

Fin trening
Det er fortsatt en liten time igjen av arbeidsdagen, men ruten er fullført. Linda og Jan Øyvind tenner seg hver sin Camel og hviler beina ved havnen foran Rådhuset.
‒ Jobben har forandret mye, sier Linda og ser på to måker som krangler over en brødbit.
Sjøen ligger blikkstille foran dem. Hun fortsetter:
‒ Nå ser folk opp til oss og viser respekt. Vi sier det til hverandre: vi er stolte av jobben, vi gjør noe viktig. Og så er det mange fremmede som stopper og snakker med oss, forteller at vi gjør en bra jobb. Nylig løp en dame etter meg og klagde på at jeg gikk for fort. Hun lurte nemlig på om det ikke var noe jeg ville ha? Jeg fikk en Farris, det var herlig.
Jan Øyvind gnir seg i øynene. Han er trøtt. På det verste veide han bare 40 kilo på grunn av pille- og heroinmisbruk. Han fant ut at han ikke ville leve på lånt tid lenger og startet på metadon i 1997. Da traff han Linda, som nylig nesten hadde dødd av blodpropp.
‒ Jobben er et innmari bra opplegg. Vi får komme tilbake til samfunnet, vi får struktur på livet. Det er fantastisk, sier han.
Linda supplerer:
‒ Nå har vi en grunn til å stå opp om morgenen. Dessuten er det innmari fin trening å gå. Men det er umulig for oss å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet, i alle fall foreløpig. Metadonet gjør oss apatiske, vi legger på oss mye, blir deprimerte og slappe. Det er en grusom gift for kroppen.

Panteflasker
De stumper røyken, reiser seg og tar tak i de gule håndtakene. To par velbrukte joggesko traver mot Frelsesarmeen.
Vel fremme utenfor hovedkvarteret knytter de søppelposene sammen og kaster dem i en haug. Senere i dag skal de veies, for hvert kilo noteres til skrytestatistikken. Jan Øyvind tar de to hvite posene med dagens panteflasker i neven.
‒ Vil du ha tomflaskene? spør han en av de andre søppelplukkerne.
‒ Å ja, veldig gjerne, svarer han mens et smil brer seg i ansiktet.
‒ Vi samler sammen de flaskene vi finner. Det blir tross alt en 50-lapp i uka det og. Men vi pleier aldri å beholde dem selv. Det er andre som trenger dem mer, forklarer Jan Øyvind og går for å hente dagens lønning.

FAKTA OM JOBBEN
Lavterskel arbeidstreningstilbud for nåværende og tidligere rusmisbrukere i Oslo. Prosjektet startet i september 2005 i regi av Frelsesarmeens rusomsorg og Fretex, og drives i samarbeid med Oslo kommune.

Målsettingen er å tilby brukerne arbeidstrening og noe meningsfylt å gjøre.

Jobben tilbyr til sammen 40 arbeidsplasser hver dag. Det utbetales en godtgjørelse på 200 kroner brutto per dag.

Arbeidstiden er fra klokken 10.00 til klokken 14.00 mandag til fredag. Arbeidsoppgavene er blant annet søppel- og sprøyteplukking, lafting, lysstøping og vedhugging.