Alkohol og metadon - en livsfarlig kombinasjon

Helsedepartementet skrev dette allerede i 2004, og Helsetilsynet har siden presisert det ved flere anledninger: "Sidemisbruk, fusk med urinprøver (...) vil ikke gi grunnlag for utskriving med mindre de gir utilstrekkelig behandlingseffekt." Tilsynet understreker at det bare er skade av behandlingen, eller at man ikke nyttiggjør seg den, som holder som utskrivingsgrunn.

Ulik praksis
Men mye er overlatt til skjønn - praksis er ulik. For hva er å "ikke nyttiggjøre seg" behandling, og hvordan vurdere at behandlingen er skadelig? Ulik praksis skaper diskusjon og betydelig frustrasjon i rusfeltet. I vinter har det blant annet foregått en debatt på diskusjonsgruppa "rus" om dette, med utgangspunkt i en konkret utskrivingssak i Rogaland. Denne er begrunnet i "ikke tilstrekkelig behandlingseffekt". Grunnlaget er positive prøver på alkohol og cannabis. Organisasjonen proLar har engasjert seg i saken, og blant annet skrevet brev til Pasientombudet i Rogaland for å få klienten inn igjen i LAR.
I følge proLar ble i 2007 262 pasienter skrevet ut av LAR mot eget ønske.
Jørg Mørland, divisjonsdirektør ved divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet mener det ikke er faglig grunnlag for å godta bruk av alkohol og cannabis under behandling med metadon og Subutex.
- Å bruke andre rusmidler ved siden av metadon og buprenorfinpreparater som Subutex og Suboxone er i beste fall skadelig for den rusavhengiges kognitive evner, i verste fall dødelig, sier Jørg Mørland.
- Et konkret eksempel på dette er en 44 år gammel mann som gikk på en dagsdose metadon i størrelsesorden 30 mg. Han døde etter å ha drukket 2-3 halvlitere øl, som hadde gitt ham en promille på 0.7. Et annet eksempel er en 34 år gammel mann som på en 80 mgs dagsdose metadon døde etter å ha tatt 3 tabletter av 2mg Xanor - et angstdempende medikament.

Svekkede kognitive evner
- Både alkohol og psykofarmaka, inkludert cannabis, kan gi helseskadelige effekter i kombinasjon med metadon og buprenorfin som Subutex og Suboxone. Ethvert rusgivende stoff en inntar ved siden av metadon og buprenorfin vil svekke klientens kognitive evner. Dermed blir også evnen til rehabilitering svekket.
Han mener dette er bekymringsfullt.
- Metadon i seg selv svekker også de kognitive evnene, men dette er en effekt vi tar med på kjøpet på grunn av den positive effekten metadonet har. Men putter du andre rusgivende stoffer oppi dette, vil evnen svekkes ytterligere. Dette er godt dokumentert, og gjelder alle rusmidler, også benzodiazepiner.

Forsterket rus
Ruspotensialet av disse stoffene vil i tillegg øke med metadon i bunnen. Det er altså en gjensidig rusforsterkende effekt mellom metadon og ethvert annet rusmiddel. Antakelig gjelder dette også Subutex, men det er det lite vitenskapelig dokumentasjon for, erkjenner Mørland. Han understreker at det alltid vil være individuelle variasjoner. Enhver vil ikke nødvendigvis oppleve disse effektene - verken forgiftningen, kognitiv svekkelse eller den rusforsterkende effekten. Men risikoen blir større og hvor sårbar en er kan en ofte ikke vite før skaden har skjedd.
- Bør utskriving av en LAR-pasient skje på bakgrunn av den medisinske helserisikoen sidebruket utgjør, eller bør dette vurderes individuelt på bakgrunn av den enkelte LAR-klients toleranse for sidebruk?
- Farmakologi er mitt medisinske spesialområde. Vi har som utgangspunkt størst mulig grad av individuell tilpasning av medisiner i alle sammenhenger - i mye større grad enn det vi ser i dag. Det synet vil også gjelde på dette feltet, understreker Mørland.
- Lider en LAR-pasient av angst og kunne trenge medisinering med benzodiazepiner, vil noen oppleve å få det, andre ikke. Dette må vurderes individuelt i forhold til tålegrensen til akkurat denne pasienten. Det vil i noen tilfelle være en løsning å trappe noe ned på metadondosen for å hindre skadelige effekter.
Men dette handler om forskrevet medisin. Når det gjelder bruk av alkohol og illegale rusmidler utenfor kontroll av lege, vil jeg helst slippe å mene noe om hvilke konsekvenser dette skal ha for utskriving. Dette er det Helsetilsynet som må ta stilling til, avslutter Jørg Mørland.