i

Dynamikk og ulike vinkler

Fra ulike ståsteder skriver fire kvinner om temaet "Kvinner og alkohol" i en ny bok fra Universitetsforlaget. Les Aino Lundbergs anmeldelse fra siste nummer av Rus&Samfunn.

 

Nå kommer en etterlengtet bok om kvinner og alkohol. Innfrir den? Det kommer an på hva man har ventet på. 

Fanny Duckert, Kari Lossius, Edle Ravndal og Bente Sandvik:
Kvinner og alkohol
Universitetsforlaget 2008

Fagforfatterne Fanny Duckert, Kari Lossius og Edle Ravndal orienterer innledningsvis om at de står i ulike fagtradisjoner og er delvis uenige om kvinners forhold til rusmidler. Dette er en av grunnene til at de skriver hver sine kapitler. Mellom deres bidrag kommer et par kapitler skrevet av en kvinne som selv har strevd med alkoholproblemer. Dette firkløveret gir med sine ulikheter i skrivestil, ståsted og intensitet, dynamikk og spenst til en god lærebok om kvinner og alkohol.
De fire har en felles interesse for kvinners forhold til rusmiddelet alkohol. Jeg savner tydeligere trykk på hva som er det kvinnespesifikke ved de ulike forfatternes ståsteder - at det dreier seg om kvinnelige forfattere er vel ikke tilstrekkelig for å kalle dette en bok om kvinner og alkohol? Samtidig kan man si at deres ulike innfallsvinkler bidrar til at boken blir åpnere enn om fire fra samme "menighet" skulle ha skrevet den.

Hva får vi?
Her er det mye å hente, både for studenter i læringsposisjon og for oss som trenger en oppfriskning av hukommelsen. Edle Ravndals historiske og kortfattede samfunnsanalyse er god å lese, hennes oppsummeringer av eldre og nyere forskning, ideer om kvinner og rus gir gode bilder av hvor vi står i dag.
Fanny Duckert leverer ryddig og lettlest om alkoholens hygge- og skyggesider, om kroppen og alkoholeffekter, samt en grunnleggende innføring i endringsfremmende intervensjoner. Det er vanskelig å se hva som er kvinnespesifikt her. Men kanskje er dette nettopp Duckerts bidrag til kvinner, forståelse og behandling - kvinner og menn profiterer ikke på så vesensforskjellige forståelser og intervensjoner?
Kari Lossius skriver om spesialisthelsetjenesten, om diagnostiske kriterier for avhengighet og har flotte vignetter som innledning til sine underkapitler. Disse vignettene levendegjør kvinneproblematikken hun tydelig vil fremheve. Hun beskriver også kvinner og menns persepsjon som ulike og hevder at vi må tilettelegge behandling forkskjellig. Hun viser til kvinnespesifikk behandling i en avdeling i Bergen og til fordelene med kjønnsdelt behandling. Lossius har tydeligst kvinneperspektiv av disse fire forfatterne.

Jeg savner sterkere samfunnsperspektiv. Edle Ravndal gir oss dette i en god og fortettet form, men boka kunne ha vært lengre. Vi kunne tålt mer om rusens funksjon og betydning i vårt samfunn, og hvordan dette særlig ter seg for kvinner - drikker kvinner ulikt i by og land, avhengig av sosial status, hvilken kultur vi tilhører, med videre? Jeg kunne ha ønsket at Ravndals kapittel ble bygget ut.

Brukerstemmen
Psevdonymet Bente Sandvik skriver knallgodt. Suggererende og livlig, intenst og spent - man kjenner lukten av glad forventning og angst mellom linjene. Dynamikken i avhengigheten spilt ut mot betydningen av relasjoner blir begripelig, og endringsprosessen hennes er beskrevet usentimentalt og levende. Hun beskriver også mye av tvilen rundt hvor godt endring egentlig er, og viser ambivalensens mange og sterke sider. Alkohol er også deilig og derfor vanskelig å velge bort.
Omkranset av de tre fagfolkene blir det både troverdig, levende og interessant å se hvordan teoriene og forskningen, behandlingspraksis og ulike forståelser spiller seg ut mot erfaringsstemmen. Et ualminnelig godt og klokt grep, som er med på å gi boka som helhet et kjempeløft.
I et metaperspektiv på kvinnelighet er det kanskje ikke tilfeldig at de fire stemmende fremstår likverdige? Intet hierarki! Hvem har fortolkningsmakten eller veier tyngst? Ikke spor av slikt militant tøv - stemmene fremstår likeverdige. Svakheten er kanskje at man etter å ha lest boka sitter igjen og spør seg: finnes det egentlig noen svar her på hva temaet kvinner og rus er for noe? Kunne bokas tittel like gjerne vært Alkohol og mennesket?
Til å handle om alkohol og kvinner synes jeg den totalt sett er litt lite nysgjerrig og utforskende på fenomenet. Når den er velskrevet og har faglig spenn i seg, blir den likefullt en lesverdig lærebok om kvinner og alkohol.

Aino Lundberg
Spesialrådgiver, Stiftelsen Bergensklinikkene


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn