Idrett avec

Ifølge en engelsk kostholdsekspert må en gjennomsnittlig ballentusiast spille 20 fotballkamper selv for å bli kvitt kaloriene de pådrar seg i sofaen under en tre ukers turnering. Når finalekampen er over om noen dager, velter enkelte seg ut av TV-stolen fem-seks kilo tyngre enn de var ved åpningskampen 7.juni. Uvisst av hvilken grunn består fotballfansens diett i stor grad av pizza, hamburgere, potetchips og uante mengder øl.
Hvorfor det, da? Ingen andre idretter skilter på samme måte med alkoholholdig tilbehør; skiskyting avec, liksom? Hundre meter hekk med portvin? Maraton og chablis? Muligens faller det oss naturlig å tenke på kombinasjonen tennis og gin tonic, eventuelt champagne, men denne er forbeholdt de utrolig rike og berømte på Wimbledon og er ikke noe vi vanlige dødelige forholder oss til. Øl og fotball, derimot - de to hører sammen som salt og pepper, sukker og kanel.

"Skamslåtte bønder"
For noen år siden sto vi inneklemte på Bislett blant Vålerenga-klanens staute karer, min venninne og jeg. Laget som skulle slås var Viking, og kampropene gjallet: "Øl og vold og skamslåtte bønder!" Det skal sies at østkantens spydspiss oppførte seg greit nok, ingen led fysisk overlast og kraften satt først og fremst i strupen. Vi lurte likevel på om Vikings småguttlag, som utkjempet en durabelig duell mot Enga-ungene i forkant av den "ordentlige" kampen, så det humoristiske i å bli psyket ut av slagord om "skamslåtte bønder".
"Han kjørte gjennom by'n, en vestkantgutt fra Lyn - med hyl og vin og skrens i sin Mercedes Benz," heter det foraktfullt i en Vål'enga-sang om hovedfienden i hovedstaden. En annen: "Har du øl og er glad, holder du med Vål'enga."
For fotballelskere er det ofte bare fotball som gjelder, alt annet er fjas og tant. Antakelig var det derfor én med et noe videre sportssyn forsøkte å gjøre håndballen til forsonende tidtrøyte ved å si at "håndball er fotball uten øl." Gøy, liksom, uten øl?
Vi som er så gamle at vi husker norske skøyteløperes glansdager, stemningen i 15 minusgrader på Bislett og rundetider på 37 og 38 blank, vi husker også sangen "Te med no' godt i" avsunget i lystig lag rundt banen. Opplagt fikk enkelte i seg for mye av termosen. Fenomenet "idrett avec" er altså ikke av ny dato. Dimensjonene er bare så mye større i dag og synes best i fotballmiljøer. Ungdom og voksne velter rundt både før, på og etter kamper - fulle og spyferdige, usjarmerende og til dels en risiko for seg selv og andre.

Sixpack?
Fotball er flott, det. En demokratisk sport, som kan utøves av hvem som helst over alt bare man har en ball og noen meter løpebane. Fotball er presisjon, artisteri, fart og spennende dueller - ikke minst er fotball fellesskap både blant spillere og publikum. Hvorfor krever slik aktivitet minst en sixpack?
Fotballkampen er en frisone, der tilskueren fritt kan gi utløp for alskens reaksjoner og emosjoner og formodentlig få løst opp i oppdemmede spenninger på kjøpet. Fett nok. Ikke fullt så fett når mindreårige bruker tid, penger og hjerneceller på å planlegge hvilke alkoholkombinasjoner som gir "best" uttelling på fotballturen.
Blir nordmenn fullere, mer høyrøstede og mer utagerende enn andre når ballen ruller over banen? Vet ikke. Jeg er bare glad jeg ikke bor nær en EM-arena og håper Sverige ryker ut i de innledende rundene. Skål for det.