i

København tilbyr hjelp for å redusere misbruk

Hasj- og kokainprosjektet prøver å hjelpe folk til enten å slutte eller få bruket ned på et nivå de synes de kan styre selv.

"Krigen mot narkotika" er ikke erklært for tapt i Danmark. Den borgerlige regjeringen har siden 2004 strammet voldsomt på lovgivningen, slik at cannabis i dag sidestilles med harde stoffer når det gjelder størrelsen på bøtene. Fra 1968 til 2004 hadde danskene lov til å ha på seg inntil ti gram cannabis til eget bruk. Men samtidig med denne strammingen fra sentralt hold, har København kommune innledet et prosjekt som har til hensikt å hjelpe borgerne før de ender som "krigsofre" med store og langvarige hjelpebehov. Akkurat som Norge opplever Danmark en voldsom vekst i førstegangsbrukere - stoffene er billige og lett tilgjengelige.


Weekendbrukere
Hasj- og kokainprosjektet er et treårig prosjekt som nå kjører på andre året. Det henvender seg til såkalte weekendnarkomane over 25 år, ofte folk i gang med en utdanning eller karriere, men som selv synes de har fått et problemetisk forhold til cannabis eller feststoffer som kokain, ecstasy og amfetamin. Plutselig opplever de at de ikke bare har bruk for stoffer når de er ute på byen, men også når de er alene en tirsdagskveld eller føler at konsentrasjonen svikter i hverdagen, på jobben eller sammen med familien.
- Mange av deltakerne er velfungerende og ressurssterke, i en alminnelig stabil økonomisk situasjon og ofte med gode nettverk rundt seg. Vår holdning og vårt etiske utgangspunkt er at de selv vet best hva som fungerer for dem. Vi skal ikke sette oss til dommere over ulovligheten i det de velger å innta. De skal selv ønske forandring, forklarer Anne Vedel Howard, psykolog på prosjektet, til Rus & Samfunn.

Hun opplyser at deltakerne ikke er anonyme, men blir registrert i et system som politiet ikke har tilgang til. De gjennomgår et fire måneder langt opplegg med et ukentlig, to og en halv timer langt møte i et av de fire lokale sentrene som prosjektet omfatter. De deltar i gruppebehandling med motiverende samtaler ut fra kognitive metoder. I tillegg blir alle som deltar screenet for ADHD.
- Det har en utrolig god virkning på folk å bli behandlet som voksne mennesker, der de selv blir respektert som den største ekspertisen på sine egne liv. Vi kan hjelpe dem med å sette klare mål for enten å slutte å ta stoffer, eller å redusere inntaket til et nivå som ikke virker ødeleggende på den øvrige livsførselen deres. Deltakere som gjennomfører hele opplegget, forteller om tilfredshet og stort utbytte av metoden. Mange har lett lenge etter hjelp og uttrykker stor glede over å finne oss. Dette er noe som har vært savnet, forteller Anne Vedel Howard.

Ulik bakgrunn
Sosiolog Dorrit Pedersen er ansatt for å foreta en grundig dokumentasjon av hele det treårige tiltaket, slik at metoder, resultater og erfaringer kan overføres til resten av misbrukstiltakene når prosjektet opphører i 2010.
- De fleste deltakerne er i 30-40-årsalderen. Den yngste hittil er 26 år, mens den eldste er 63. Hittil har 89 personer vært med, 24 av dem er fortsatt innskrevet. 19 har gjennomført en planmessig, reduksjon i bruk av stoffer, fem er helt stoffri. 20 er overført til annen, stoffri etterbehandling, mens 21 har frafalt, forteller hun.

Ifølge Pedersen har deltakerne svært blandet bakgrunn. 40 prosent er selvforsørgende, og mens mange lever helt "normale" liv med jobb og familie, er andre i en veldig usikker og psykisk sårbar situasjon på grunn av misbruket, med risiko for å bli sosialt marginalisert.
- Ingen av deltakerne har imidlertid kriminelle erfaringer. Det er viktig å kunne tilby hjelp til folk før de havner ut på et kriminelt skråplan i tillegg til det andre, mener Dorrit Pedersen.

Anonyme hjelpetiltak
Socialistisk Folkeparti i Danmark ønsker nå å gå et skritt videre, og vil i høst stille forslag i Folketinget om å opprette anonyme hjelpetiltak.
- Når man er suksessrik på overflaten, er det pinlig å søke hjelp om noe så tabubelagt som stoffproblemer. Det kan være ydmykende å stå på kommunekontoret og oppgi både navn og personnummer. En kontorsjef som er far til to og lykkelig gift, føler at han har mer å miste om misbruket blir kjent av andre. Derfor søker de velstilte ofte ikke hjelp. Vi vil gjøre det lettere å søke anonym hjelp, sier SFs sosialordfører Özlem Cekic til gratisavisen Urban.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn