København vil avkriminalisere hasj

Hasjkafeer etter nederlandsk mønster kan være en måte å komme en blodig bandekrig til livs, mener et stort flertall i bystyrets sosialutvalg.

Sosialutvalget besluttet 17. juni at kommunen skal utrede og komme med konkrete forslag til hvordan hasjsalget kan avkriminaliseres. Forslaget kom fra sosialdemokratene, etter at sosialborgermester Mikkel Warming fra venstrefløyspartiet Enhedslisten hadde lagt fram et langt mer vidtgående forslag.

Bandekrig
Diskusjonen har pågått i flere år, i forbindelse med den verserende bandekrigen i København. Hells Angels og støttegruppen AK 81 kjemper med flere grupperinger fra innvandrermiljøer om kontrollen med det attraktive hasjmarkedet. Alene det siste halvåret, har krigen omfattet over 40 skuddepisoder med tre drepte og mange skadde.
Krigen oppstod i forlengelse av politiets massive innsats for å nedlegge Christianias Pusher Street i 2004. Pusher Street er i dag bare en skygge av sitt gamle jeg, der det ifølge politiets skjønn i årevis ble omsatt hasj for 600 millioner kroner om året.
Mesteparten av denne handelen er nå spredd over hele byen. Og der Hells Angels antas å ha kontrollert mye av handelen i Pusher Street, er det i dag en rekke grupperinger som slåss om kontrollen over den profitable handelen i de forskjellige bydelene.

Semilegalt
Pusher Street fungerte i mange år som et semilegalt "supermarked" for hasj som bare ble forstyrret når politiet med ujevne mellomrom gikk inn og beslagla alt de kunne komme over i en katt og mus-lek med pusherne. Et effektivt vaktkorps for pusherne sørget for at de alltid ble advart når politiet var på vei, så det var sjeldent at politiet kom ut med de store fangster.   

Den borgerlige regjeringen som kom til makten i 2001, ville ha slutt på sirkuset, og sørget for å oppheve en politivedtekt fra 1968 som hadde avkriminalisert små mengder hasj til eget bruk. I stedet ble hasj sidestilt med harde stoffer i straffeloven.

Kritikere advarte mot en slik politikk og mot å stenge Pusher Street, etter at Christiania i forbindelse med den såkalte junkblokaden i 1979 bannlyste å "kjøpe, selge eller være på" harde stoffer der.

Nedleggelsen ville føre til at hasj og harde stoffer ville bli tilbudt sammen i de nye pushermiljøene som ville oppstå, lød advarselen. Og akkurat det har angivelig skjedd, samtidig med at kampen om markedet har utviklet seg til en regulær bandekrig.

Vil skape nye erfaringer
Det nasjonale nyhetsbyrået Ritzau trakk i et intervju med sosialborgermester Mikkel Warming før avstemningen i sosialutvalget, fram de nederlandske erfaringene som viser at avkriminalisering av hasj til eget bruk ikke fører til minsket sidekriminalitet:
-Det er fordi man i Nederland ikke har sørget for at man kan importere hasj legalt, og da er det selvfølgelig kriminalitet involvert. Om man vil ha mindre bandekriminalitet med hasj, kan man ikke bruke de nederlandske erfaringene. Så er man nødt til å skape sine egne. Det handler om at man også kan få fatt i hasjen legalt. Man kunne for eksempel dyrke den selv i skarpt avgrensede marker, lød Warmings svar.
-Så du vil ha både offentlige hasjmarker og hasjkafeer?
-Ja, for det man kan lære av Nederland er at om man bare sørger for den ene delen, får man ikke fjernet kriminaliteten, sa Mikkel Warming til Ritzau.

Ikke legalisering
Sosialdemokratenes forslag som ble vedtatt, legger vekt på å gjøre det vanskeligere for barn og unge å kjøpe hasj, slik de i vidt omfang kan gjøre det i skolegårdene i dag. Derfor skal den organiserte kriminaliteten i forbindelse med hasjsalget bekjempes effektivt, samtidig med at det innføres en form for kontrollert salg til voksne.
- Vi kan ikke støtte at hasjsalget blir gitt helt fritt. Vi ønsker en avkriminalisering og en nyansert debatt og kan bare gå inn for en modell der det ikke kommer flere misbrukere og misbruksmiljøer, sier partiets sosialordfører Thor Grønlykke til Ritzau.
Sosialdemokratene, sentrumspartiet Radikale Venstre og de to venstrefløyspartiene Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten som alle går inn for avkriminalisering, har til sammen massivt flertall i Københavns bystyre.
De borgerlige partiene er imot.

Hasard
- Å starte hasjkafeer er å spille hasard med de sosialt utsatte. De som er ressurssvake og flykter fra virkeligheten med rusmidler, har ikke mye å stå imot med, og de blir lette ofre. Dem mister man. De sterke som kan sitte og diskutere de nyeste litteraturutgivelsene i en hasjrus, skal nok overleve. Men dem sosialborgermesteren spiller hasard med, er dem han burde verne om. Derfor er jeg loddrett uenig, sier den konservative Mogens Lønborg som er helse- og omsorgsborgermester i København.
(København har ikke parlamentarisk styre - de seks fagborgermesterpostene fordeles etter partienes størrelse, mens overborgermesteren velges av flertallet. Den posten har vært hos sosialdemokratene i over 100 år.)

Indiskutabelt
Lars Dueholm, en toppfigur i Københavns bystyre for det dominerende regjeringspartiet Venstre, sprenger imidlertid den borgerlige enigheten om motstand mot hasjkafeer.
-For Venstres Ungdom er det indiskutabelt at hasj skal avkriminaliseres. Selv om jeg er fylt 32 år, har jeg ikke skiftet mening siden min tid i VU, sier Dueholm i et stort intervju med Information. Han angir to hovedårsaker til sitt standpunkt:
-Den ene er den høyaktuelle, der vi heller millioner, om ikke milliarder av kroner rett ned i bandenes lommer, fordi de er de eneste som selger hasj, da stoffet jo er forbudt. Men altså, når mer enn halvdelen av befolkningen har prøvd å røyke hasj, så mener jeg at ikke minst erfaringene fra forbudstiden i USA på 1930-tallet viser at et forbud bare fører til stigende kriminalitet.
Lars Dueholm som hevder at han selv aldri har prøvd eller vil prøve å røyke hasj, oppgir sin liberalistiske ideologi som sitt andre hovedmotiv for å ønske avkriminalisering. Derfor synes han lite om Mikkel Warmings forslag:

Arv fra Stalin
- Det viser jo bare hvordan Enhedslisten stadig sleper rundt på en arv fra Stalins tid. Det skal ikke være kommunens oppgave verken å dyrke, transportere eller selge kannabis, eller for den saks skyld poteter. Det skal selvsagt overlates til det private initiativ, der bønder kan dyrke kannabis på linje med for eksempel poteter.
Dueholm hevder at han får mange positive kommentarer fra borgerlig side til sitt synspunkt og mener at spørsmålet om avkriminalisering verken er et høyre/venstrespørsmål eller et generasjonsspørsmål.

Justisministeren avviser
En meningsmåling som ble offentliggjort i mars, viser at 59 prosent av danskene ønsker avkriminalisering, beskatning og salg i offentlig kontrollert regi av kannabis.
Den konservative justisministeren Brian Mikkelsen avviser imidlertid blankt at han vil gi København dispensasjon til å starte et forsøk med avkriminalisering.
- Det kan de like godt gi opp, og la være å belemre Københavns borgere med det, for den dispenasjonen får de ikke. Argumentene om at bandekriminaliteten vil falle og at man vil få bedre styr på misbrukerne er noe vås, sier Mikkelsen til Danmarks Radio.

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn