Fastleger krever innflytelse

Martin Haraldsen er fratatt både forskrivningsrett og jobb. Nå arbeider han i kulissene for å gi de narkomane et bedre behandlingstilbud. Legehjertet banker fortsatt varmt for de rusavhengige.
- Ni av ti overdosedødsfall kan unngås, sier lege Martin Haraldsen. Han er kritisk til LAR og ønsker at fastlegene skal få større innflytelse. LAR med sine spesialister bør kun forholde seg til de tyngste pasientene. Det vil koste mindre for staten og hjelpe langt flere.
- Mens LAR behandler ca. 5000 pasienter til en årlig pris på til sammen 600 millioner kroner, har vi anslagsvis 12 000 narkomane som trenger oppfølging. Det tilsvarer tre pasienter per fastlege. Med 200 overdosedødsfall i året har vi en dødelighet som er fem til seks ganger høyere enn gjennomsnittet i Europa, sier legen fra Sandefjord som medgir at han er oppgitt over norsk narkotikapolitikk.

Historien om Martin Haraldsen (51)og hans kamp for de narkomane begynte allerede i 1991. Da kom han inn i en allmennlegepraksis hvor flere av pasientene hadde et narkotikaproblem. Han kjente lite til denne type pasienter, men forsto snart at de hadde et stort behov for hjelp. Alle gikk på heroin og var plaget av abstinenser, smerter og uro i kroppen. I flere år behandlet han disse pasientene med Paralgin forte, men mistet forskrivningsretten i 1997. I 2000 fikk han forskrivningsretten tilbake, og etter oppfordring fra en diakon og i samråd med fylkeslegen startet han opp med noen pasienter som skulle få Subutex og Temgesic.

Positive resultater
Etter kort tid vokste en håndfull pasienter til over 60 - fire ganger så mange som LAR.
- Jeg inngikk et samarbeid med Frelsesarmeen for urinprøvetaking. Det viktigste var likevel at alle ble tatt vare på. De fikk en matbit og noen å snakke med. De fikk på mange måter et sosialt nettverk.
På denne tiden var det i Sandefjord rundt ti overdosedødsfall i året, men snart sank tallet til null. Pasientene som gikk på Subutex sluttet med heroin, og fra 2002 og fram til 2007 skal det bare ha vært én heroinmisbruker i byen.

Haraldsen forteller at politiet i denne perioden kunne bekrefte at mange av de narkomane sluttet med kriminalitet. Drosjene slapp å hente narkomane i parken. Ingen overdoser. Ingen dødsfall. Selv holdt han tverrfaglige møter, samt et større seminar som involverte både politiet, Kriminalomsorg i frihet, kommunen, arbeids- og trygdekontoret. Flere av pasientene fikk seg arbeid, noen klarte å kutte ut medisinene, flere stiftet familie, tok sertifikat og gjenopprettet familiebånd.

Tap av forskrivingsrett
Selv om denne praksisen ga et dramatisk fall i antall overdoser, ble utfallet paradoksalt nok at Haraldsen i 2004 mistet forskrivningsretten til vanedannende medisiner. Ved nyttår 2007 mistet han også avtalen med kommunen på grunn av illojalitet. Fastlegen med sin kristne forankring, med kone og tre barn sto uten jobb.
- Har du noen gang angret ditt engasjement?
- For egen del angrer jeg ikke, men det har naturlig nok vært en påkjenning for familien. Helsetilsynet fulgte regelverket, men hvorfor skal flere tusen narkomane vente i årevis på en behandling som vi allmennpraktikere kan starte i løpet av få dager?

Mens antall overdosedødsfall går ned i Europa, er det ingen reduksjon i Norge. Haraldsen mener Norge har mye å lære av land som Frankrike, der allmennleger alt fra 1996 har kunnet administrere behandling med buprenorfin. Denne ordningen har ført til at overdosedødsfallene har falt med 90 prosent. Norge har i samme periode hatt en økning på 60 prosent, og fra 1997 til 2007 døde hele 2560 personer.

Nylig skrev han et brev til helse- og omsorgsministeren hvor han skisserer en ny behandlingsmodell med daglig utlevering av Subutex eller kombinasjonsmedisinen Suboxcone gjennom fastlegen. Forslaget er en modifisert utgave av den franske modellen.
- Drømmer du om en lovendring slik at du selv kan fortsette som allmennlege?
- Både ja og nei. Jeg trives i dag som tilsynslege ved et sykehjem. På fritiden driver jeg lobbyvirksomhet med tanke på de narkomane. Mitt medlemskap i Europad er også svært interessant og lærerikt.
- Hva er din visjon?
- Vi trenger et hjelpeapparat som kan få de narkomane tilbake til et fullverdig liv. Fastlegen bør kunne skrive ut benzodiazepiner uten å bli nøye overvåket. Dessuten ønsker jeg at narkomane skal ha gratis fastlege og gratis medisiner. Før eller siden tror jeg samfunnet får et annet syn på behandlingen av narkomane. Da har jeg kommet dit jeg vil.

Europad
Europad er en internasjonal organisasjon for leger og forskere innen medikamentell behandling av stoffavhengige. Nylig ble det arrangert et seminar i Bergen. Her ble deltagerne blant annet minnet om at Norge er det eneste landet i verden hvor de narkomane må gå kanossagang mellom sosialetatene for å få livsviktige medisiner. Sammen med leger fra USA, Italia, Slovenia og Belgia deltok Martin Haraldsen og Carl Fredrik Dalaker, samt Gunnar Kristiansen som er prest ved Bymisjonen i Oslo. Initiativtager til seminaret var lege Johnny Teigland.

Seminaret ble ledet av den belgiske psykiateren Marc Reisinger. Han har de siste 25 årene behandlet rundt 1000 narkomane med medisiner som gjør at de kan klare seg uten heroin. Siden 2007 har Reisinger dessuten hatt pasienter fra Bergen, Stavanger og Haugesund. Flere ganger i året reiser de til Brussel for å få hjelp. Reisinger er skuffet over et system som gjør at narkomane må kjøre tusenvis av kilometer for å få hjelp.
- Det norske LAR-systemet er for tungvint med lange ventelister. Det er tid for forandring, sier Reisinger.
Johnny Teigland deler dette synet. Han har siden Schengen-avtalen ble innført i 2001 fulgt ca 200 narkomane til Danmark, Tyskland, Frankriket og Belgia for å få Subutex, Suboxone eller metadon.
- Europad er et glimrende organ med dyktige medlemmer som ofrer tid og krefter på en viktig sak. Målet er å få de narkomane bort fra heroin, sier Martin Haraldsen.