Fritidsklubbene bedre enn sitt rykte

Med Yo-Pro-metodikken blir fritidsklubbene enda bedre. Metodikken har på mange måter tilført mer aktive og strukturerte strategier for ungdomsarbeidet, men er ingen forutsetning for at en fritidsklubbklubb skal være god, sier Viggo Vestel til rus.no. Den fungerer først og fremst som en syntetisering og en systematisering av det arbeidet fritidsklubbene allerede har lang tradisjoner for å gjøre.

Utdyper og videreutvikler

Høsten 2007 satte Ungdom & Fritid - landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, i gang et prosjekt hvor klubbarbeidere fra elleve ulike fritidsklubber i Norge ble invitert til å delta i en kursserie hvor en ny metodikk for ungdomsarbeid, Yo-Pro-metodikken, ble presentert. Klubbene fikk også tilført ekstra økonomiske midler for at metodikken skulle få gode betingelser.

To forskere ved NOVA har følgeevaluert prosjektet. De hadde et spesielt fokus mot klubbenes og metodikkens muligheter til å virke rusforebyggende. I oktober kom rapporten ”Fritidsklubb – kvalifisering og rusforebygging?” som konkluderer med at kursene, kunnskapen og de økonomiske tilleggsmidlene ser ut til å ha forbedret klubbenes evne til å virke kvalifiserende. Metodikken utdyper og videreutvikler den tradisjonen for ungdomsarbeid fritidsklubbene alltid har hatt.

Bør få betydning

– Dette er en av de få gangene fritidsklubbene har blitt undersøkt grundig, og denne rapporten bør få stor betydning, sier Vestel. Rapporten synliggjør hvilken rolle klubbene kan spille, og bør bidra både til bedre omdømme og til videre satsning og videreutvikling.

Han mener arbeidet i klubbene i mange tilfeller ligger tett opp til barnevernet.

– Fritidsklubbene er en unik arena til å møte ungdom der de er – noe barnevernet ikke gjør, sier han.

Les hele rapporten her: Nova Rapport 15/09