Ideologisk rusoppgjør i Bergen

Til nå har vurderingsarbeidet knyttet til ruspasienters rettigheter i stor grad vært utført av den ideelle stiftelsen Bergensklinikkene, et arbeid som bygger på seks års erfaring og 14.000 henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Men fra nyttårsskiftet er det slutt. 2. desember vedtok Helse Vest på et styremøte at vurderingsarbeidet i Bergensklinikkene skal flyttes til Helse Bergen og Haukeland universitetssykehus med virkning fra 1. januar. I et styredokument til Helse Vest vises det til mange fristbrudd som et moment for å overta vurderingen av ruspasienter. Et annet moment for Helse Vest har vært at det er vurderinger fra Bergensklinikken som sender ruspasienter til behandling utenfor regionen, mens regningen sendes til Helse Bergen

Med styrevedtaket 2. desember vil Helse Bergen nå overta vurderingene og således også selv kunne utøve kontroll over økonomien. Det skal opprettes en sentral vurderingsenhet ved Haukeland sykehus. Fra Helse Vest legges det vekt på at det er et offentlig ansvar å sikre pasienter – herunder også ruspasienter – deres rettigheter.

Frykter negative konsekvenser

Vedtaket om å flytte vurderingsarbeidet til Haukeland sykehus har reist en storm, både fra politikere, brukere og fagmiljøene utenfor helseforetaket som de ideelle og ikke-offentlig eide rusklinikkene. Felles for de fleste protestene har vært en bekymring for at tilbudet til ruspasienter skal bli dårligere og at de eksisterende fagmiljøene blant de private aktørene erstattes av en statlig aktør som sitter fjernt fra der rusbehandlingen skjer.

I tiden før og etter styrevedtaket har bergensavisene vært den reneste føljetongen om ruspasientenes fremtid. Flere innlegg har stått på trykk fra alle partene i konflikten. Til Bergens Tidende sier blant annet Trond Andersen, i brukerutvalget ved Bergensklinikkene:

– Jeg er redd for at nyordningen kan få svært negative konsekvenser for mange av pasientene. Det er ingen av våre brukere som forstår fornuften i at man går bort fra en stabil ordning, til noe som man ikke helt vet hvordan kommer til å fungere.

Videre sier Andersen at det uansett kommer til å bli en slitsom omstillingsprosess for rusmisbrukere som trenger hjelp. Mange kommer ikke til å takle å forholde seg til et helt nytt system og nye folk. Han frykter at det i verste fall kan komme til å koste liv.

Brukerutvalget ved Bergensklinikkene har helt siden det ble kjent at Helse Vest ønsker å opprette en sentral vurderingsenhet, vært sterkt imot nyordningen. Utvalget har blant annet i et åpent brev til Helse Vest-ledelsen advart om at løsningen kan få store negative konsekvenser for pasientene.

Det offentliges ansvar

I en kronikk i Bergens Tidende som gikk på trykk før styremøtet i Helse Vest, forsvarer Stener Kvinnsland, administrerende direktør ved Haukeland universitetssykehus/Helse, Bergen avgjørelsen. I kronikken som han har titulert Hvem «eier» ruspasientene?, konkluderer han med at ruspasientene eier seg selv, men at det offentlige helsevesen eier ansvaret for å gi ruspasientene et så godt tilbud som mulig innenfor de rammene som er gitt.

«En rusakutt i offentlig regi er et viktig tiltak for å gi det offentlige helsevesen muligheten til å ivareta ruspasientene på samme måte som alle andre pasientgrupper», skriver Kvinnsland i kronikken.

Fra flere hold reises det bekymring om at Helse Vest ønsker å overta vurderingsarbeidet med tanke på å spare inn på utgiftene til rusomsorg. Dette tilbakevises fra Helse Vest. Ikke desto mindre påpeker sykehusdirektør Stener Kvinnsland i sin kronikk at «Haukeland universitetssykehus har ikke hatt noen medvirkning i vurdering og prioritering av disse pasientene før regningen for pasientbehandlingen dumper ned hos oss noen måneder senere».

Leder av Komite for Helse og omsorg i Stortinget, Bent Høie (H), stilte i spørretimen onsdag 2. desember spørsmål til helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap)om den usikkerheten Helse Vest og Helse Bergen har skapt omkring Stiftelsen Bergensklinikkene. Statsråden kunne ikke fjerne tvilen, men poengterte at private løsninger fortsatt vil være viktig.

Oppgitt

Erling Pedersen, direktør for Bergensklinikkene, mener at vedtaket til Helse Vest utfordrer vedtaket fra Stortinget ved å frata de private aktørene den plassen i rusomsorgen som de har i følge Rusreform II. Han ser opprettelsen av en sentral vurderingsenhet som et forsøk på å skape anerkjennelse for at sykehuset generelt er inne i den tverrfaglige spesialiserte behandlingen for rusmiddelavhengige.

– Vedtaket har også en økonomisk betydning som er ubehagelig for ruspasientene som er de siste som fikk pasientrettigheter. Dette er noe som Helse Vest ikke vil si på trykk, men de ønsker å vurdere økonomien i forhold til andre pasienter. I sine uttalelser insinuerer Helse Vest at Bergensklinikkene gir for mange pasienter rett til rusbehandling, sier Pedersen til Rus & Samfunn.

Han er også oppgitt over uttalelser som kan tolkes som om Bergensklinikkene står for de fleste fristbrudd. Men den ideelle stiftelsen har ikke stått for fristbrudd, verken i vurderingsarbeidet eller i behandlingskontrakter som er inngått. Men når Bergensklinikkene mottar henvisninger til og mangler behandlingsplasser, sendes de til Helse Bergen som på oppdrag for Helse Vest har hatt ansvar for alle pasienter med behov for behandlingsplass utenfor regionen.

– Når krybben er tom, bites hestene, er Erling Pedersens kommentar til vedtaket og legger til at når Helse Vest legger skylden for fristbrudd på Bergensklinikkene, skyter de på pianisten. Han er også forundret over at Helse Vest lar Helse Bergen overta vurderingsarbeidet allerede fra 1. januar, 28 dager etter at vedtaket er fattet.

Mangler behandlingsplasser

I et leserinnlegg i Bergens Tidende slår Kari Lossius, Eva Karin Løvaas og Therese Dahl fra Bergensklinikkene fast at problemet i Bergen er mangel på behandlingsplasser. De skriver: «Dersom man skal ta pasientrettighetene på alvor og unngå å bryte frister, finnes det kun en løsning på denne situasjonen, nemlig å øke antall rusbehandlingsplasser i regionen».

De understreker at det ikke er mangel på faglighet, lik praksis eller samarbeid med andre spesialisthelsetjenester om pasientene i dagens ordning som er problemet. Problemet er mangel på rusbehandlingsplasser.

Til nå har 60 prosent av rusbehandlingen i Norge blitt foretatt av private, ideelle virksomhetene. Den høye andelen viser at de ideelle virksomhetene har en sentral plass i rusfeltet. Bergensklinikkene er den desidert største innen rusbehandling i Helse Vest.