Unge varetektsfanger sliter psykisk

Varetektsfengslede tenåringsgutter er en belasta gruppe med sammensatte problemer. Behovet for psykiatrisk behandling, rusbehandling, skolegang og sysselsetting er stort, konkluderer forskerne Tore Olav Sørland og Ellen Kjelsberg i en nylig publisert artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening. De mener det kreves koordinert innsats for å hindre ytterligere negativ utvikling.

De unge fangene sliter særlig med atferdslidelser og rusproblemer, men mange lider også av angst, depresjon og av hyperkinetisk lidelse (ADHD). I snitt hadde hver av dem 2,5 diagnoser. De fleste hadde også store sosiale problemer, med avbrutt skolegang og manglende sysselsetting. Svært få hadde hatt kontakt med hjelpeapparatet.

Undersøkelsen ble gjort blant 40 varetektsfengslede menn under 20 år, og dataene er samla inn over forholdsvis lang tid.

– Mer glemt nå

Opptrappingsplanen for psykisk helse er nylig avslutta, og vi lurer på om de kanskje får mer hjelp nå.

– Har noe endra seg for denne gruppa etter at datainnsamlinga ble avslutta?

– I mellomtida har vi fått en Stortingsmelding om barn og straff. Der framhever justisminister Knut Storberget behovet for regionale fengselsplasser for unge lovbrytere. Grunnen er at de ikke skal sone sammen med voksne kriminelle, forteller Jannike Snoek, overlege ved ungdomspsykiatrisk akuttenhet og avdelingssjef på avdeling ungdom, ved Ullevål universitetssykehus.

– Men det står ikke noe der om nødvendigheten av utredning av psykisk helse!

Soek opplever at denne gruppa er mer glemt nå, til tross for mange år med opptrapping av feltet psykisk helse. Det opprører henne.

– Nesten alle i undersøkelsen oppfyller kriteriene for atferdsforstyrrelser, noe som egentlig ikke er en psykisk lidelse. Men nettopp på grunn av denne sammenblandinga av psykiske vansker og atferdsforstyrrelser er det ekstra viktig å få psykiatrisk oppfølging. For det ligger mange spørsmål her.

Jannike Soek mener det ikke er nok at kriminalomsorgen og barnevernet tar seg av dette. Ungdommene må også ha psykiatrisk utredning. Dessuten mener hun det må sitte en person med psykiatrisk kompetanse i de tverrfaglige teamene rundt disse ungdommene.

– Mye av grunnen til at det står så dårlig til på dette feltet er fordi rettspsykiatri for barn og unge aldri har hatt høy status i Norge. Men nå begynner det endelig å vokse fram en interesse, avslutter hun.