At unge jenter er overrepresentert i tvangsinnleggelsesstatistikken er blant funnene Ingrid Lundeberg og Kristian Mjåland ved Uni Rokkansenteret, kan vise til i rapporten "Grenser for tvang". Foto: Colourbox.com

Store variasjoner i bruk av tvang

Tvangslovgivinga praktiseres ulikt både mellom bydeler, byer, kommuner og helseregioner, og fra sosialkonsulent til sosialkonsulent.

Det viser seg også at unge jenter er overrepresentert i tvangsinnleggelsesstatistikken sjøl om det er en overvekt av menn med tungt rusmiddelmisbruk, og helsepersonell er ofte ikke bevisst melde- og opplysningsplikten til sosialtjenesten der det er grunn til å tro at gravide misbruker rusmidler på en måte som gjør det sannsynlig at barnet blir født med skade.

Dette er blant funnene i Uni Rokkansenterets rapport "Grenser for tvang" som er den første delrapporten i evalueringa av lov om sosiale tjenester §§ 6-2, 6-2a og 6-3. Senteret evaluerer tvangsparagrafene på oppdrag fra Helsedirektoratet. Første delrapport handler om sosialtjenestens erfaringer med bruk av tvang overfor rusmiddelbrukere.

Usikkerhet

Leder for Fagrådet innen rusfeltet i Norge, Terje Turøy, kjenner seg igjen i rapporten. Han har også i mange år jobba med ungdommer på tvang ved Fossumkollektivet.

– Det er en veldig variasjon – det stemmer. Det at sosialkonsulentens egen usikkerhet får betydning for bruk av tvang er bekymringsfullt, sier han og referer blant annet til det at en saksbehandler som blir utsatt for press av pårørende og advokater, lettere kjører en tvangssak enn den som må handle uten press fra noen.

– Det vil si at rusmiddelavhengige med godt nettverk og støttespillere lettere oppnår den behandlinga de trenger.

Overgrep

For mange er i ettertid glade for at noen har brydd seg, og det viser seg at mange på tvang blir i behandling.

– Tvang er en hjelp til å sette grenser rundt den rusavhengige så han eller hun blir tilgjengelig for behandling, presiserer Turøy. Han synes sjøl dette virkemiddelet blir brukt for lite.

Men rapporten viser også at det ikke alltid er behandlingsplasser å tilby etter tvangsplasseringa, og det er virkelig bekymringsfullt, mener Fagrådets leder.

– At det ikke er plasser etter at den rusmiddelavhengige har vært på § 6-2 er et problem hvis tvang skal forsvares. Da blir tvang rein oppbevaring, og det er uholdbart.

Det er også helt påkrevet at de tiltakene som får folk på tvang har god kompetanse. Noe annet er overgrep, avslutter Terje Turøy.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn