Vold mot barn

Isdal foreleste på konferansen ”Evne til å se – mot til å handle” på Sola/ Stavanger, 21. og 22. januar i regi av Rogalandsnettverket, med fokus på barn som pårørende til psykisk syke foreldre og foreldre med rusproblemer.

Psykologen forklarte at voldens alvorlighetsgrad og barnets alder avgjør hvor store skadene på barnet er; hyppighet, type vold, omfang, alder.

Påvirker intelligensutvikling

En internasjonal undersøkelse gjennomført i 32 land viser at IQ skåren er økt i alle land, unntatt land hvor foreldre og pårørende bruker ørefiker. Det betyr at barn som rammes av vold påføres svakere intelligensutvikling. Barn utsatt for vold skårer 10 IQ poeng lavere enn barn som ikke er utsatt for vold.

Barn utsatt for vold, går rundt og er redde hele tiden. Stresshormonet er aktivert ustanselig, og barna er så redde at de blir mer syke og puslete. Alder har også betydning for skader ved at vold i førskolealder fører til store psykosomatiske skader.

Voldsutøver må ta skylda

Psykolog Per Isdal understreker at voldsutøver må ta ansvar for voldshandlingene og skadene, og frata offeret skyld.

- Det går utrolig mye bedre med de barna som erfarer at voksne påtar seg ansvar og skyld for volden. Det som hjelper disse barna er at de omgås andre trygge voksne, opplever sikkerhet, og at andre voksne enn voldsutøver bekrefter barnet. Det fins dessuten noen barn som tåler mer enn andre rent genetisk.

En gutt i 6 års alder ble utsatt for familievold, som resulterte i omfattende problemer første skoleår. Gutten utagerer med slag og spark, biting, skrik, tar kvelertak på andre barn, fysisk slag mot 50 barn daglig. Skolen overveldes av barnets atferd, og forstår ikke barnet, som ikke viser noen tegn på anger.

Mønster

”Alternativ til vold” tilbyr behandling og prøver å skape mening ved å forsøke å forstå at barnets atferd har et mønster. En situasjon går igjen, aggresjonen starter alltid ved måltider.

Barnets aggresjon er en forsvarsreaksjon på redsel. Hva kan være farlig under et måltid? Gutten har lært at å spise er livsfarlig. Aggresjon hos barnet er et symptom som formidler en historie med en forferdelig voldelig stefar de første leveårene, som slår og tar kvelertak på mor og skriker at han vil drepe mor. Stefar tåler ikke at barn gjør feil og en gang da gutten var tre år, søler og gråter han ved bordet. Redde barn gjør mer feil enn andre, og stefar blir svart i øynene, tar kvelertak på barnet og kaster den lille gutten i veggen.

For barnet vekker måltider minner om livsfarlige situasjoner som kan oppstå, hvor barnet risikerte å bli drept. Dette fyller barnet med panikk og uro, og eneste måten å takle situasjonen på er utagering. Dette handler om erfaringer som har festet seg hos barnet. I dette tilfellet vet voksne om situasjonen barnet har opplevd.

Atferd som språk

Hvordan kan voksne oppdage og forstå slike erfaringer hos barn? Spør psykolog Per Isdal. I dette tilfellet fortalte barnet med sin atferd og de voksne spurte hva har gutten opplevd? Det fins gode måter å spørre på. Når man har et livredd barn, så er det en enorm barriere å komme forbi benektningen. Vi må tro på barnets atferd, og vi må finne bedre måter å snakke med voksne på for å få frem barnets opplevelse, sier psykologen.

Konfronterende samtaler lukker igjen. Informasjon om vold og hvordan den påvirker barnets hjerne, kan trigge foreldrenes ønske om og ikke skade barnet, forklarer Isdal. Det nytter ikke å gi en mor råd om grenser overfor barnets atferd, når problemene ligger i ekstrem vold i hjemmet.

Hypersensitivitet

Forskning gjort av Child Trauma Academy viser at barn er født med en svær uferdig hjerne. Hjernen er som en muskel, der de delene som aktiveres får flere forbindelser, og de som ikke stimuleres blir uutviklet. Hjernen er bruksavhengig.

Sterke traumer gir spesielle nervebaner og det limbiske system påvirkes, og gir hypersensitivitet. Blodtrykk påvirkes og økes, påvirker forsvarstanker og gir nervøs aktivering.

Tenkning er avhengig av ro, trygghet og tid for å utvikle frontallappen. Når frontallappen i det limbiske system fyres hele tiden, blir dette en normaltilstand. Barna får helt andre hjerner enn trygge barn. Kronisk fyring ved beredskap gir uro, kroppslig aktivering, man blir lettere redd, kan bli livredd voksne, men klarer seg bra alene. Ved angst og redsel tenker ikke hjernen.

Forutsigbarhet og struktur

For et lite skolebarn som er alvorlig stresset gir en klassesituasjon forutsigbarhet og struktur, mens overganger til nye situasjoner uten struktur, gjør barnet livredd; hvem må jeg passe meg for? Det limbiske system stresses ved prestasjoner som krav i klasserommet. Barnet må tenke, og kaster boka når han ikke får det til.

Vold og traumer utskiller stresshormonet kortisol, så vi ikke skal huske situasjonene så godt. Kronisk overproduksjon av kortisol har konsekvenser for innlæring og gir barna hukommelses- og innlæringsproblemer på grunn av vold. Hjernen endres som en reaksjon på vold.

Konsentrasjonvansker gir stor sannsynlighet for feiltolkning av atferd. Hjernen endres av vold, men trygghet kan også påvirke hjernen, ved at en del av nevronene kan ”krype” til den andre delen av hjernen, forklarer psykolog Per Isdal.

Tørre å gripe inn

Når vi er bekymret for barn så er det noen viktige ting voksne hjelpere kan gjøre:

- volden må stoppes

- når barnet prøver å fortelle, må vi tro barnet

- bana må beskyttes, være i sikkerhet

- mor skal ivareta omsorgen, og må få hjelp og støtte

- ved brudd og separasjon, trenger mor hjelp til ny bolig, flytte, jobb, økonomi

- det vil være en støtte for barna å få denne hjelpen

- når terroren er stoppet og barn som har vært konstant redde kan slippe redselen løs - vises den i atferdsvansker

- mor kan utøve vold i fortvilelse

- voldsutøver må påta seg ansvaret for volden

- frata barnet skyld og skam uansett hva de har gjort

- begge foreldre må tillate barnet å snakke om det

- barnet trenger hjelp til å forstå egne reaksjoner

Barnet sier ifra indirekte og vi vil ikke tro det værste. Vi må tåle å høre historien, den som hører historien vises tillit og er den beste til å ta samtalen videre, mener Isdal. Vi er usikre på hva vi kan si, vi er redde for å miste foreldrenes tillit, og redde for å forspille bevis. Hvis vi som behandlere og hjelpere får mistanke om at barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep, kan vi ta en telefon til barneverstjenesten og spørre: hvordan går jeg videre?

Noen ganger ”glipper” informasjon ut av barnet, da kan vi komme tilbake ved en senere anledning - og si” det du sa om…”

Kommunale konsultasjonsteam

I norske kommuner finnes spesielle konsultasjonsteam, der man kan søke råd og drøfte situasjonen for barn og familier anonymt ved mistanke eller usikkerhet omkring et barns situasjon. Det er viktig å vite at man som hjelper ikke er alene.

I Rogaland finnes det team følgende steder: Stavanger, Sola, Sandnes og Jær-kommunene, samt Ryfylke; Strand/Forsand/ Hjelmeland og på Haugaland fins det i barne- og ungdomsetaten, Karmøy har eget team, minner psykolog Per Isdal, Alternativ til vold om.