Høy pris for kutt i skolen
Konsekvensene av at lærerne stadig får mindre kapasitet til å følge opp den enkelte elev og til å ta seg av de som strever, vil seinere dukke opp i rusfeltet, sier Arne Klyve.
I debattspaltene på nettsida Utdanningsnytt.no kan vi lese et dypt hjertesukk fra Jan-Erik Pedersen i debattinnlegget ”Skolen er sviktet”. Han er bekymra for den retninga norsk skole tar. På grunn av utallige reformer blir lærerne tvunget til prioriteringer som går på bekostning av undervisning og oppfølging av enkelteltelever.
”Dårlige resultater på eksamen, på nasjonale prøver og på internasjonale undersøkelser, samt stort frafall fra videregående skole, kan sikkert forklares på mange måter. Mon tro om ikke den viktigste forklaringen er mangel på ressurser for å kunne drive tilpasset opplæring i tillegg til at lærerne ikke i tilstrekkelig grad får anledning til i større grad å fokusere på selve undervisningen” skriver Pedersen, og refererer til flere undersøkelser som forteller om for mye byråkratisering med rapportering og dokumentasjon, dårlige rammevilkår på grunn av stadige nedskjæringer, manglende samsvar mellom kravet om tilpasset undervisning og ressurstilgangen, hyppige omstillinger og økende atferdsproblemer.
Suger ressurser
Undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene, Arne Klyve, deler hjertesukket.
– Jeg kjenner meg godt igjen i det bilde Pedersen beskriver. Skolen har vært utsatt for en voldsom omstillingsiver som suger ressurser og kraft ut av både rektorer og lærere. Ingen har lenger tid til å stoppe opp når elevene trenger hjelp og veiledning, og det er mye mindre tid nå enn det var til kvalitetsmøter mellom lærer og elev.
Han mener at når lærerne stadig får mindre kapasitet til å se den enkelte elevs behov og til å ta seg av de som strever, vil skolen uvergelig svikte som forebyggingsarena for skjevutvikling som rusproblemer og kriminalitet.
– Konsekvensene av dette vil seinere dukke opp i rusfeltet.
Ikke lærernes oppgave
Jan-Erik Pedersen peker også på de store forventningene om at skolen skal være en arena for løsning av samfunnsproblemer, og ha en viktig omsorgsfunksjon. ”Det er knapt ett samfunnsproblem som ikke en og annen politiker vil ha inn som fag eller tema i skolen. Er det noe rart at lærerne blir forvirret og lurer på hvor fokus skal ligge innenfor en anstendig arbeidstid?” spør han.
Arne Klyve forstår bekymringa for at skolen blir pålagt å være en ”arena for løsning av samfunnsproblemer”, men han understreker at vi ikke kommer bort fra at skolen er en viktig arena for dette. Skolen er det eneste felles møtepunktet vi har. På skolen treffer vi alle også de aller fleste voksne.
– Derfor er det viktig å bruke skolen som arena for systematisk rusforebygging, men det er ikke læreren som skal gjøre den jobben, sier undervisningssjefen.
Dette arbeidet mener Klyve at skolen kan sette bort til fagpersoner som kan dette, og dermed få betydelig avlastning. Administrasjonen av dette er det skolens støtteapparat som bør ta seg av.
– Det er skolens støtteapparat som må ta tak i forebygging av rus og kriminalitet, og forebygginga bør først og fremst foregå gjennom foreldre og foresatte, ikke direkte retta mot de unge, avslutter Arne Klyve.

Skriv ut
Tips en venn
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: