Mangfoldig 70 års jubilant

Dagen ble feiret en dag på forskudd av fagmiljøer på Litteraturhuset med faglig markering og mottakelse med taler, musikk, syngende ”serafer”, tildeling av festskriftet ”Følelser og fornuft” og andre gaver, og som seg hør og bør i bursdagsfeiring - god mat og drikke. Det var jubilantens arvtaker som leder, Jørgen G. Bramness, og andre kollegaer ved Seraf – Senter for rus og avhengighetsforskning, som sto for arrangementet.

Jørgen G. Bramness overrekker gaver fra Seraf.

Professor, aksjonsforsker, forfatter og politiker

Feiringen åpnet med et fagseminar med innledninger både fra bidragsytere i festskriftet som Ingeborg Marie Helgeland, Martin Blindheim, Lise Aasmundstad, Martin Blindheim og Willy Pedersen, men også fagmedarbeidere fra Sollia kollektivet, Øyvind og Reidun Hansen. De to sistnevnte var med på forskningsferden og pionerarbeidet fra Statens klinikk for narkomane på Hov i Land, til Solliakollektivet som var det første brukerstyrte bo- og behandlingskollektivet i Norge for unge med rusproblemer. Helge Waal har store deler av sitt liv forsket på rus og avhengighet og innlederne tegnet et bilde av en mangfoldig fagperson, systemtro og opposisjonell på en og samme tid.

For Helge Waal har ikke tilbrakt tiden som forsker i elfenbenstårnet men har deltatt aktivt og vært pådriver for å tenke nye metoder og alternative tiltaksapparat. I tillegg til å ha vært initiativtaker til at behandlingskollektivtanken fant rom i norsk rusbehandling kan Helge Waal blant annet føre opp Buskerudprosjektet som tok sikte på å etablere alternativer til fengsel for unge på høykriminell drift, medikamentassistert rusbehandling, etablering av senter for rus- og avhengighetsforskning, Seraf, og en biografi om sin mor Nic Waal, på merittlisten.

Kollegaer fra Seraf synger jubilanten inn.

Narkotikaproblemet

Rusfeltet har som Martin Blindheim pekte på vært et minefelt der nyanser og gråsoner har vært fraværende til fordel for klare skyttergravsstillinger: Enten er man for eller i mot. Og kampene har dreid seg om for og i mot kollektivbehandling, tvang, skadereduksjonstiltak, medikamentassistert behandling, heroinbehandling og avkriminalisering av kannabis. Helge Waal har vært med på de fleste av dem, enten som sentral aktør eller bivåner på sidelinjen.

I dag står konfliktlinjene om visjonen om det narkotikafrie samfunnet, og Willy Pedersen knyttet i sitt innlegg tråder mellom helsedirektør Karl Evangs dogmatiske forbudslogikk og Helge Waals ”unnfallenhet” i kritikk av strafferettslig dominans i norsk narkotikapolitikk. Jubilanten nektet imidlertid for at han har vært arkitekten til visjonen om et narkotikafritt samfunn. Men vedgikk i en replikk til Willy Pedersens forsøk på å presse fram en tilståelse, at han har sagt at visjonen kan være en retningslinje men må ikke være en målsetning.

Da jubilanten til slutt fikk ordet i avslutningstalen var i tillegg til gleden over oppmerksomheten, irritasjonen over Willy Pedersens påstand sentral. – Han må ta vare på egne dumheter og ikke trekke meg inn det, sa Helge Waal.

Han vil ikke være med på krigskonseptet men mener at økt tilgjengelighet bidrar til økt forbruk og at det derfor er behov for virkemidler for å begrense tilgangen til rusmidler.

Hvorvidt de omtalte dumhetene gjaldt Pedersens snuoperasjon eller hans tidligere motstand mot endring av nullvisjonen, vites ikke. Men, man kan tenke seg at siste ord er ikke sagt og at Helge Waal kommer til å inspirere, glede og forarge fagmiljøer i flere år framover.

Rus & Samfunn ønsker Helge Waal til lykke med 70 års dagen.

Følelser og fornuft. Festskrift til Helge Waal

Redaksjon: Jørgen G. Bramness (leder), Martin Blindheim, Thomas Clausen, Jørg Mørland, Edle Ravndal, Gabrielle Welle-Strand

18 kolleger har i boken bidratt med 15 ulike artikler, med rusmiddelmisbruk, rusmiddelforskning og rusmiddelpolitikk som det samlende ledd.

SERAF, 2010