Veileder for god saksbehandling

Gatejurist Nanna Gotfredsen støtter initiativet, men finner det samtidig ”noe skremmende” at et slikt initiativ faktisk er nødvendig.

-Det er skremmende at det skal være nødvendig å opplyse saksbehandlere om de mest fundamentale sidene av saksbehandling. Dette er jo ting som burde sitte i ryggmargen på alle saksbehandlere som har med rusavhengige å gjøre. Det sier dessverre en god del om fraværet av rettighetsperspektivet i rusbehandlingen, sier gatejurist Nanna Gotfredsen.

Pixie-bok

Hun kaller det nye heftet ”ei fin lita pixi-bok”.

”God sagsbehandling på stofmisbrugsområdet” er utgitt av Servicestyrelsen.

Det 56 sider store heftet fokuserer på rettssikkerheten hos sosialt utsatte borgere som søker behandling for sitt stoffmisbruk. Heftet er ”tenkt som et daglig arbeidsredskap som kan oppfriske gjeldende regler og god praksis i den kommunale forvaltningen på misbrukssentre”, heter det på Servicestyrelsens hjemmeside.

Hvordan kan man sikre at borgerne får juridisk korrekt behandling? Hvordan kan man sikre at de får mulighet til å medvirke i behandlingen av sin egen sak, er et par av spørsmålene heftet forsøker å besvare.

Press

Nanna Gotfredsen konstaterer at veilederen er en konsekvens av at Gadejuristen tilbake i 2006 reiste kritikk mot forvaltningen av den danske behandlingsgarantien. Den pålegger at behandlingen trår i kraft innenfor 14 dager for stoffbrukere som søker hjelp.

-Vi så at de daværende amtene (fylkene) administrerte ulovlig i stort omfang i forhold til garantien. Men ministeren svarte umiddelbart at alt gikk bra, og at amtene gjorde det de var forpliktet til.

Så gikk danske medier, blant annet Information.dk i gang med å skrive saken. Ministeren kom under press, og lot Center for Rusmiddelforskning (CfR) gjennomgå over 400 konkrete saker. I 2007 kom rapporten som viste at garantien ikke ble overholdt i 41,5 prosent av tilfellene. Dermed fikk vi enda mer rett enn vi hadde fryktet, forteller Nanna Gotfredsen.

Det førte til at regjeringen tok en rekke, nye initiativer, der heftet er ett av resultatene.

Håpløs bestemmelse

På spørsmålet om den nye trykksaken betyr store og viktige forbedringer for danske stoffbrukere med behandlingsbehov, svarer Nanna Gotfredsen:

-Gadejuristen støtter selvsagt alle tiltak som kan fremme rettssikkerheten for utsatte grupper. Men behandlingsgarantien er i utgangspunktet en håpløs bestemmelse. Den sier veldig lite om hva ruspasientene faktisk har krav på, og dette vesentlige spørsmålet gir denne nye publikasjonen dessverre heller ikke svar på.

For eksempel er det mange som søker seg inn i intensive døgnbehandlingsforløp, men i stedet blir tildelt en ukentlig samtale på en time hver gang – eller enda mindre. Behandlingsgaranti låter så flott, men det ser ikke så pent ut når den blir praktisert ute i virkeligheten.

Begrenset rettigheter

-Men i det minste har danske narkomane rett til å komme i medisinsk behandling innenfor 14 dager. Der ligger dere langt foran Norge?

-Det pussige er at behandlingsgarantien slett ikke omfatter medisinsk behandling, rettigheten gjelder utelukkende psykososial behandling, enten det handler om samtaler, døgnbehandling eller ambulante forløp. Det nærmest skal gå galt, når det ikke samtidig er garanti for medisinsk behandling.

En annen svakhet er at man skal kunne delta i en utredning for å få behandlingsgarantien iverksatt. Det kan være mer enn vanskelig, når de fleste av dine våkne timer går med til å jage den neste heroindosen, sier Nanna Gotfredsen.

-Til gjengjeld er vel medisinsk behandling med metadon eller buprenorfin langt mindre kontroversiell enn i Norge?

-Det er riktig. Og i København og andre store byer kan det gå veldig fort med å få behandlingen i gang. Men de regionale forskjellene er store, og i visse distrikter er det nærmest norske tilstander, med lange ventetider, for lave doser og alt for rigid tilretteleggelse, forteller Nanna Gotfredsen.

Det bør kanskje nevnes at ansvaret for rusomsorgen ble overdratt til kommunene ved kommunereformen i 2007, da de 14 amtene ble erstattet av fem regioner, og 275 kommuner ble til 98 storkommuner. Men det er en annen historie…