Store ufordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling

- Jeg liker ikke termer som knusende dom, men rapporten viser betydelige og foruroligende mangler, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Det var en meget kritisk rapport (Dokument 3:7 (2009-2010) om tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som ble lagt fram på Riksrevisjonens pressekonferanse i dag.

Hensikten med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene har etablert et hensiktsmessig system for oppfølging av tilbudet ved private institusjoner innen TSB. Formålet har også vært å vurdere hvordan det avtalefestede private institusjonstilbudet sørger for at kravene til kvalitet i internkontroll og individuell plan ivaretas.

Rapporten er en oppfølging av tidligere gjennomgang som Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2006, og Riksrevisjonens tidligere gjennomgang av regionale helseforetak som har vist avvik knyttet til kvalitet og måloppnåelse innen TSB.

Svikter på alle ledd

Med rusreformen som trådte i kraft 1. januar 2004 fikk de regionale helseforetakene ansvaret for TSB. Rusreformens overordnede mål var å forbedre og kvalitetssikre tilbudet til rusmiddelavhengige med sammensatte problemer. De regionale helseforetakene fikk i den sammenheng ansvaret for og administrerer og finansiere tilbudet innenfor TSB hvilket innebar overtakelse av fylkeskommunale avtaler med private behandlingsinstitusjoner (42), og overtakelse av fylkeskommunalt eide behandlingsinstitusjoner (32). I dag utgjør de private institusjonene nærmere 60 prosent av den samlende behandlingskapasiteten innen TSB.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det verken er lagt til rette for de regionale helseforetakenes ivaretakelse av TSB eller etablert systemer som sørger for at de private institusjonene ivaretar kravene til kvalitet og resulter.

Det finnes ikke nasjonale retningslinjer eller annen veiledning som informerer de regionale helseforetakene om hvordan tjenestene innen TSB skal bygges opp. Undersøkelsen viser videre at tjenesteutformingen innen TSB i begrenset grad bygger på dokumentert behov for tjenester. Ei heller at de regionale helseforetakene benytter sg av den kunnskapen og kompetansen som institusjonene besitter. I tillegg til at de regionale helseforetakene ikke har noen systematisk gjennomgang av kvalitetssystemet ved den enkelte institusjon. Samtidig som det ved flere institusjoner mangler interne kontrollsystemer. I tillegg er det dårlig med rapportering fra de private institusjonene til de regionale helseforetakene så vel som fra de regionale helseforetakene til helsemyndighetene.

Dårlig rettsikkerhet

Retten til individuell plan er lovfestet i pasientrettighetsloven § 2-5, som sier at alle pasienter som har behov for langvarig og koordinert helse- og sosialtjeneste, har et rettskrav på å få utarbeidet individuell plan (IP). IP er et virkemiddel som skal gi et bedre og mer samordnet tilbud.

Likevel viser riksrevisjonens undersøkelse at mellom 69 og 79 prosent av andelen pasienter som har vært innskrevet ved private institusjoner, ikke har fått utarbeidet IP. Ifølge rapporten har en gjennomgang av individuelle planer avdekket en rekke mangler sammenlignet med de krav som er stilt i forskrift til IP. Manglende eller mangelfull IP har følger for både ruspasienters rettssikkerhet ved at rettigheter ikke blir ivaretatt, og målsettingen ved behandling fordi den er et redskap for samordning av tjenester.

Foruroligende

Riksrevisor Jørgen Kosmo mener at rusbehandlingen viser en bekymringsfull utvikling. Undersøkelsen har avdekket at det må settes betydelige ressurser inn for å møte de utfordringene TSB står ovenfor.

Det er 6 år siden rusreformen trådte i kraft og selv om det har vært vist store mangler i samordningen av tjenestetilbudet innen TSB, viser undersøkelsen at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har ambisjoner om å ha ferdig retningslinjer før i 2015. Det betyr at det har tatt 11 år for å få kvalitetssikre behandlingen for ruspasienter.

Kosmo pekte også på det faktum at det har blitt brukt store økonomiske og menneskelige ressurser for å forbedre tjenestetilbudet for rusmiddelavhengige med sammensatte problemer, likevel mangler det meste. Ifølge Kosmo åpner det for spørsmålet om hvor stor sannsynlighet det er for å lykkes når det svikter med kunnskap om hva som er rett behandling, mangler overordnede retningslinjer, dårlig oppføling av IP, dårlig samhandling mellom leddene i TSB så vel som kommunikasjon mellom kommunene og den delen av forvaltingen som har ansvar for ettervern.

Ansvaret ligger på toppen

Riksrevisor Kosmo plasserte ansvaret på toppen. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret for å sikre ruspasienter et fullverdig behandlingstilbud.

Ifølge rapporten er det behov for å få på plass nasjonale retningslinjer og veiledere for de regionale helseforetakene og etablere kvalitetsindikatorer innen TSB. Private institusjoners fagkompetanse på integreres i utvikling av tjenestene, og det må foreligge en standardisering av interne kontrollsystemer og rapportering fra institusjonene til helseforetakene. Og de regionale helseforetakene må ta ansvar for at institusjoner er informert om og har kunnskap på hva IP skal inneholde.

Rapporten kan lastes her