Ruspolitikk bygget på antakelser

Mange rykker til i stolen når de for eksempel får høre at utdanningskampanjer ser ut til å ha liten effekt på misbruket. Skolekampanjer er en innarbeidet arbeidsmåte, og man har alltid antatt at metoden har virket, fortalte Sirus-forsker Ingeborg Rossow.

Hun presenterte hovedkonklusjonene fra rapportene Drug Policy and the Public Good og Alcohol: No Ordinary Commodity (ingen vanlig handelsvare) sammen med hovedforfatter Thomas Babor fra University of Connecticut.

Lykkes ikke med tilførselskontroll

Restriksjon i tilgangen til alkohol ser ut til å virke bra. Men man har ikke lykkes særlig godt med å kontrollere tilgangen til narkotiske midler, fastslo Babor i sin innledning.

Vi ser også at vår verste frykt for effekten av dekriminalisering av besittelse ikke ser ut til å ha slått til, fortalte han: Bruken blant yngre mennesker har ikke økt som en følge av dekriminalisering. Narkotikabruken gikk ikke ned generelt i Tsjekkia etter at besittelse ble rekriminalisert, og da man dekriminaliserte besittelse i Portugal, gikk narkotikabruk og problemer snarere ned enn opp, går det fram av rapporten. Nederlands coffee shop-system ser heller ikke ut til å påvirke brukerfrekvensene i betydelig grad, går det fram av rapporten.

– Det brukes stadig mer penger på skadereduksjon. Samtidig ser man at legemiddelassistert rehabilitering gir redusert kriminalitet. Det hjelper folk til å fungere bedre, og det forebygger HIV-smitte. Det finnes flere tiltak vi kan sette inn i et system av helsetjenester. Vi trenger å investere mer på områder som har vært mer oversett til nå. Vi bør bli i stand til å sette en stopper for det epidemiske rusmisbruket vi ser på gata, understreket Babor.

Ønsker tverrfaglighet

Babor tok også til orde for tverrfaglig forskningssamarbeid.

– Vi har ikke bare ett narkotikaproblem. Dersom vi for eksempel kunne samarbeide med kriminologene, ville vi oppnå mer. Utfordringen ligger i å organisere kunnskapen inn i bedre systemer enn dem vi har i dag. Vi må ha en forsiktig tilnærming, for vi kjenner ikke alle svarene.

Politikerne som var til stede under presentasjonen virket stort sett grunnleggende enige om en skepsis til en eventuell liberalisering av ruspolitikken, i hvert fall med tanke på narkotikamisbruk. Både statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap), leder for helse-og omsorgskomiteen Bent Høie (H) og Per Sandbergs sekretær Vidar Karlsen (FrP) forsvarte en streng regulering. Karlsen påpekte i tillegg at han er positiv til tvungen behandling, og at man kan dømmes til behandling. Men FrP-politikeren uttrykte samtidig skepsis til udifferensierte restriksjoner i tilgangen til alkohol.

Dag Endal og Anders Ulstein fra Actis mente rapporten gir sterke argumenter for å bruke en folkehelsetilnærming i ruspolitikken.

– I Norge har vi verktøyene, men vi bruker dem ikke effektivt. I dag har vi et historisk høyt alkoholforbruk, fastslo Endal. Han var også opptatt av at man ikke legger bort tanken om utdanningskampanjer.

– Skolekampanjer alene har kanskje ikke ventet effekt. Men det bør ikke være spørsmål om at vi skal ha slike tiltak eller ikke. Det må vi bare fortsette med, mente han.