Skadereduksjon i Liverpool

Under headingen Harm Reduction: The Next Generation avholdt International Harm Reduction Association (IHRA) sin siste internasjonale konferanse i Liverpool fra 25. til 29. april i år, og dette var den 21. internasjonale skadereduksjonskonferansen siden 1990.

Rundt midten av 1980-tallet var Liverpool blant de første byene i verden som begynte med sprøyteutdeling til stoffavhengige, og the Merceyside Harm Reduction Model ble et prosjekt som tiltrakk et stort antall besøkende hvert år. Det var mange som ønsket mer kunnskap om skadereduksjon, og det var her i Liverpool den første konferansen om dette temaet ble avholdt i1990. På 1980-tallet var Liverpool en av flere engelske byer som opplevde et voksende heroinproblem. Reaksjonen var på denne tiden at man skulle arbeide for total rusfrihet hos brukerne.

Professor Julian Buchanan fra Glyndwr University i Wales var på dette tidspunktet sosialarbeider i Liverpool. Han forteller at man baserte kampen mot stoffmisbruk på å oppmuntre, overtale og presse den avhengige til å endre adferd, noe som hovedsakelig medførte at misbrukeren ennå en gang opplevde å mislykkes. Buchanan så dessuten hvordan denne praksisen avvek fra flere av sosialarbeiderutdanningens grunnleggende prinsipper, som å lytte til klienten, å vise forståelse, empati, respekt, å ikke være fordømmende og gi klienten rom

Den viktigste grunnen til at fokuset på denne tiden ble flyttet over på skadereduksjon, var frykten for hiv og aids. Dette er fremdeles en aktuell problemstilling mange steder i verden. På verdensbasis regner man med at det i dag finnes mellom elleve og drøyt 21 millioner injiserende stoffbrukere. Stadig flere land implementerer sprøyteutdeling og substitusjonsbehandling som en del av tilbudet til injiserende stoffbrukere. I dag finner man sprøyteutdeling i 82 land, noe som omfatter i overkant av 80 prosent av alle injiserende brukere i verden. Substitusjonsbehandling har blitt introdusert i 73 land, mens det kun er 65 land som tilbyr begge tiltak.

I flere land og regioner i verden er injiserende stoffbrukere sentrale i spredningen av hiv. Først og fremst er det i østeuropeiske og asiatiske land man ser dette. Selv om stadig flere land tar i bruk ulike skadereduserende tiltak, er ressursene som er lagt i disse tiltakene ofte for små til å ha noen reell effekt på smittespredningen. Altfor ofte ser man også at skadereduserende tiltak rettet mot injiserende stoffbrukere i fattige land blir en salderingspost på helsebudsjettet. Den til tider svært brutale behandlingen disse stoffbrukere blir utsatt for i noen land, ble også belyst på konferansen i Liverpool.

I løpet av de fire dagene konferansen varte ble det forelest over mellom 50 og 60 ulike temaer. Ved siden av forelesningene var det hva vi her hjemme ville kalt et tiltakstorg, og dessuten var det satt opp et filmprogram. Deltagerne på tiltakstorget varierte fra kommersielle aktører som forlag og produsenter av injiseringsutstyr til ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner, både offentlige og frivillige.

Det var stor bredde i temaene som ble tatt opp i de ulike forelesningene. Nederlandske John-Peter Kools ga et historisk tilbakeblikk på hvordan majoriteten av opiatbrukerne i Nederland i løpet av en 20-årsperiode hadde gått fra injisering til å innta stoffet enten gjennom røyking eller sniffing. Denne omleggingen av inntaksmåte begynte blant brukerne selv som en respons på hivepidemiens fremvekst på 1980-tallet, mens myndigheter og sosialarbeidere kom inn i prosessen på et senere tidspunkt.

Nye områder for skadereduserende tiltak, både i forhold til stoffer og brukergrupper, ble belyst i flere forelesninger. Konferansen rommet blant annet diskusjoner om hvordan man kunne virke skadereduserende i forhold til brukere av anabole steroider og andre prestasjonsfremmende stoffer, cannabisbrukere, og brukere av nye stoffer som ketamin, spice og mephedrone.(1) Også spørsmålet om hvorfor og hvordan man kan oppnå skadereduksjon i forhold til røyking, ble diskutert under konferansen. Det ble hevdet at dette var et område der store helsegevinster kan oppnås hvis røykere bytter ut sigarettene med snus eller e-sigaretter.(2) «Slutt eller dø!» er den dominerende holdningen innen anti-tobakkbevegelsen, mens stadig flere ser denne svart-hvitt-tenkningen som det største hinderet for å innføre skadereduserende tiltak som kan redde liv på dette området.

De største utfordringene for fremtiden er å få til gode og dekkende skadereduserende tiltak for å begrense spredningen av hiv og andre blodsmittende sykdommer, også i de hardest rammede områdene i verden. Men man finner utfordringer også knyttet til bruken av nye stoffer, og til brukergrupper man tradisjonelt ikke har arbeidet skadereduserende i forhold til.

1) Ketamin er opprinnelig et bedøvelsesmiddel, det har hallusinogene og sterkt sedative virkninger. Spice brukes hovedsakelig for sin cannabislignende effekt, mens mephedrone er et amfetaminlignende stoff.

2) En e-sigarett er en batteridrevet anretning som av utseende ligner på en tradisjonell sigarett, og som avgir nikotinholdig damp når brukeren inhalerer gjennom munnstykket.