Bruk av rusmidler i arbeidslivet - Resultater fra en pilotstudie

Akutt rus og bakrus på grunn av alkohol eller andre rusmidler kan representere et HMS-problem. Dette kan utgjøre en risiko både for den aktuelle arbeidstaker, for kollegaer, og for utenforstående. Graden av risiko varierer med type arbeidsoppgaver og ansvar. Eksempelvis vil ruspåvirkning eller bakrus hos en yrkessjåfør, en som håndterer tunge produksjonsmaskiner, eller en som arbeider i helsevesenet, kunne få dramatiske konsekvenser.

Rusmiddelbruk kan også påvirke den enkelte arbeidstakers produktivitet og kan føre til sykefravær. Tidligere studier har konkludert med at alkoholrelatert fravær stod for 1,5–2 % av det totale sykefraværet i Norge, og at mellom 14 og 59 % av kortidssykefraværet (1-3 dager) kunne tilskrives alkoholbruk (1-2). Generelt representerer alkohol et større samfunnsproblem enn narkotika, og man kan forvente at dette også gjelder i arbeidslivet.

Det registrerte alkoholforbruket i Norge økte med 14% fra 1973 til 2004 (3) og det har vært en økning i narkotikabruk blant unge voksne i perioden 1998 til 2006 (4). Hvis alkohol- og narkotikaforbruket i Norge fortsettet å øke, er det stor sannsynlighet for at det blir mer rusmiddelrelaterte HMS-problemer og sykefravær i fremtiden. Basert på data fra årene 1957-2001 er det blitt demonstrert at en økning i alkoholkonsumet på en liter ren alkohol per innbygger per år fører til 13 % økning i sykefraværet blant menn (5).

Folkehelseinstituttet (FHI) og SIRUS utførte en pilotstudie av rusmiddelbruk i arbeidslivet i 2008-9 støttet av Norges forskningsråd. Informasjon om rusmiddelbruk ble innhentet ved hjelp av et spørreskjema, og i tillegg ble det tatt en spyttprøve for analyse av alkohol, narkotika, legemidler med ruspotensiale, og etylglukuronid, som er et nedbrytningsprodukt av alkohol og indikerer stort alkoholinntak i løpet av de siste 12 timene.

Fire bedrifter deltok i studien, og i tillegg en del yrkessjåfører. Deltagelsen var frivillig og anonym, det eneste som ble registrert av persondata var kjønn og aldersgruppe. Deltagelsesprosenten varierte mellom de ulike bedriftene fra 68 % til 96 %, med et gjennomsnitt på 82 %, og totalt var 526 deltagere med i pilotstudien. Deltagelsesprosenten var høyest i de bedriftene der prosjektmedarbeiderne fikk oppsøke den enkelte arbeidstaker for å hente ferdig utfylt spørreskjema og spyttprøve kort tid etter at skjemaer og prøvetakingssett hadde blitt levert ut. Det at arbeidstakerne visste at vi ville komme og hente disse tingene virket som et ekstra incentiv til å delta.

Når 18 % sa nei til å delta må vi kunne anta at dataene fra studien vil reflektere minimumstall. Resultatene fra spørreskjema og analyse av spyttprøver er vist i Tabell 1.

Det ble ikke funnet alkohol i noen av spyttprøvene, men en stor andel rapporterte alkoholinntak dagen før. Svært få av disse rapporterte et høyt alkoholinntak. Analyse av etylglukuronid (EtG), som er en markør for stort alkoholinntak i løpet av de siste 12 timene, viste at mange underrapportert alkoholinntaket. Når vi slår sammen selvrapporterte data med analyseresultater for EtG kan vi konkludere at minst 4 % hadde drukket 4 eller flere drinker dagen før.

Ca. 6 % rapporterte at de hadde vært borte fra jobb pga. alkohol minst en gang siste 12 mnd, og ca. 24 % hadde vært sløv på jobb pga. bakrus.

Relativt få personer rapporterte om bruk av sløvende legemidler eller narkotika, eller fravær på grunn av dette. Det var noe underrapportering av bruk av sløvende legemidler i forhold til det analysen av spytt avdekket. Totalt ble bruk av sløvende legemidler avdekket blant 5,1 % av deltagerne. Analysefunn av legemidler var stort sett i samsvar med det som ble rapportert gjennom spørreskjema. I alle tilfellene der kun legemidler ble påvist, var konsentrasjonene i spyttprøven i samsvar med vanlig terapeutisk bruk. I to tilfeller ble kombinasjon av legemidler og narkotika funnet (se nedenfor).

Underrapporteringen av narkotikabruk var stor. Totalt ble narkotikabruk avdekket ved spørreskjema eller spyttprøve blant 1,7 % av deltagerne, men bare 0,4% innrømmet dette på spørreskjemaet. Narkotika ble påvist i 1,3 % av prøvene, totalt syv personer. Dette gjaldt cannabis i fem tilfeller, og metamfetamin kombinert med beroligende stoff i to tilfeller. Man kan ikke treffe sikre konklusjoner vedrørende påvirkning basert på analyse av spyttprøver, men man kan anslå om påvirkning er sannsynlig. Det er sannsynlig at 3-5 personer var påvirket av narkotika på tidspunktet for prøvetaking, dvs. mens de var på jobb, dette utgjør mellom 0,5 og 1% av deltagerne.

Flere resultater fra studien er publisert i tidsskriftet Journal of Occupational Medicine and Toxicology (6).

Konklusjon

I denne pilotstudien rapporterte ganske mange at de hadde vært borte fra jobb eller sløv på jobb på grunn av alkoholbruk. På grunn av underrapportering og at 18% avsto fra å delta regner vi med at den reelle andelen er høyere enn det vi fant.

Ingen var påvirket av alkohol på jobb, men mellom 0,5 og 1% var påvirket av narkotika på jobb. Dette kan også være et underestimert anslag. Vi kan uansett konkludere med at når det gjaldt påvirkning på jobb, var narkotikabruk en viktigere faktor enn alkohol, mens når det gjaldt bakrus, var alkohol klart viktigst.

Vi planlegger å gjennomføre en noe større og bredere studie der vi vil forsøke å øke deltagerprosenten slik at vi får mer pålitelige data om rusmiddelbruk i norsk arbeidsliv. En slik studie vil gjøre det mulig å studere eventuelle forskjeller i undergrupper av befolkningen, for eksempel kjønns- og aldersforskjeller og forskjeller i rusmiddelbruk mellom ulike yrkesgrupper.

Noter

1 Hammer T. Sykefravær og rusmiddelbruk blant unge i arbeid. Oslo: NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 1999.

2 Grimsmo A, Rossow I. Alkohol og sykefravær. Oslo: Statens institutt for alkoholforskning, 1997.

3 Horverak Ø, Bye EK. Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra 1973 til 2004. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2007.

4 Lund MKØ, Skretting A, Lund KE. Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2007.

5 Norström T, Moan IS. Per capita alcohol consumption and sickness absence in Norway. European Journal of Public Health 2009, 19:383-388.

6 Gjerde H, Christophersen AS, Moan IS, Yttredal B, Walsh JM, Normann PT, Mørland J. Use of alcohol and drugs by Norwegian employees: a pilot study using questionnaires and analysis of oral fluid. Journal of Occupational Medicine and Toxicology 2010, 5:13 [http://www.occup-med.com/content/5/1/13]

Tabell 1: Resultater fra spørreskjema og analyse av spyttprøver

Spørreskjema (n=519)                                                             %

Drakk alkohol de siste døgn (24 timer)                                        21,0

Drakk minst 4 alkoholenheter* siste døgn                                    1,9

Var borte fra jobb pga. alkohol minst én gang siste 12 mnd.             6,2

Hadde bakrus på jobb minst én gang siste 12 mnd.                         24,3

Drakk minst 6 alkoholenheter ila. 1 dag minst én gang siste mnd.        20,2

Drakk så mye at hukommelsen sviktet minst én gang siste 12 mnd.      19,5

Inntok sløvende legemidler siste 2 døgn                                           4,2

Var borte fra jobb pga. sløvende legemidler minst én gang siste 12 mnd.  1,9

Var ineffektiv på jobb pga. sløvende legemidler minst én gang siste 12 mnd.                                                                                           3,3

Brukte narkotika siste 2 døgn                                                           0,4

Var borte fra jobb pga. narkotikabruk minst én gang siste 12 mnd            0,4

Var ineffektiv på jobb pga. narkotikabruk minst én gang siste 12 mnd       0,6

Analyse av spyttprøver (n=524)                                                                %

Alkohol                                                                                        0,0

Etylglukuronid                                                                               2,1

Sløvende legemidler                                                                       2,7

Zopiklon (sovemiddelet Imovane o.l.)                                                1,3

Zolpidem (sovemiddelet Stilnoct o.l.)                                                 0,4

Diazepam (beroligende, Valium o.l.)                                                   0,8

Kodein (sterkt smertestillende, Paralgin Forte o.l.)                               0,2

Narkotika                                                                                     1,3

THC (hasj eller marihuana)                                                              1,0

Metamfetamin                                                                               0,4

Bruk av alkohol, sløvende legemidler eller narkotika totalt (n=526)  %

Drakk alkohol siste døgn (1)                                                            21,7

Drakk minst 4 alkoholenheter siste døgn (1)                                        3,4

Inntok sløvende legemidler siste 2 døgn (2)                                         5,1

Bruke narkotika siste 2 døgn (2)                                                        1,7

1Selv-rapportert alkoholbruk eller påvist EtG i spytt.

2Selv-rapportert bruk eller påvist i spytt.