Når har fylla offentlig interesse?

Burde pressen ha skrevet om alkoholproblemene til rådmannen i Ørsta eller ikke?

”Eg veit framleis ikkje. Sjølvsagt hadde veljarane i Ørsta rett til å få vita at kommuneleiinga var i ferd med å tilsetja ein rådmann med store personlege problem, sjølvsagt har ein person med alkoholproblem rett til å søkja på ei stilling, og sjølvsagt har kvart individ rett til eit privatliv”, skriver journalist Jon Hustad i en kommentar i bladet Journalisten.

Lokalavisa i Ørsta skrev ikke om det – Hustad vet ikke om han hadde gjort det heller, men er ikke sikker på om det hadde vært et riktig valg. Nå har rådmannen fått sparken.

– Dette er følsomme saker, sier generalsekretær i Norsk presseforbund, Per Edgard Kokkvold, til rus.no.

Han siterer Vær varsomplakatens § 4.3 der det blant annet står ”Framhev ikke personlige forhold når det er saken uvedkommende” – et svært viktig prinsipp, understreker generalsekretæren. Men var de personlig forhold i saken uvedkommende her? Kanskje ikke, dersom det virkelig forholder seg sånn Hustad skriver, mener Kokkvold. Han vil ikke trekke noen konklusjon om denne konkrete saken på bakgrunn av Hustads artikkel som han synes i litt for stor grad basere seg på rykter, og går for langt i skildringa av mannens alkoholproblemer.

Kokkvold mener imidlertid at Hustad reiser en viktig og nyttig problemstilling.

– Drikking er en privat sak. Men berører det den funksjonen personen har i offentligheten, bør det offentliggjøres. En rådmann som for eksempel skal avgjøre bevillingssaker må ha en integritet og en etisk standard så han eller hun blir tatt alvorlig.

Dersom ei lokalavis vet at en person som aspirerer til en viktig stilling er uegna til denne av helt konkrete grunner, bør nok redaktøren vurdere å offentliggjøre det. Det er en rett å gjøre det – og kanskje også en plikt, avslutter Per Edgar Kokkvold.