1960-tallets idealer om fred, frihet og motstand er fortsatt levende blant kannabisbrukere samtidig som substansen er underlagt et regulerings- ogkontrollregime som på internasjonalt nivå blir mer og mer militarisert. Foto: Colourbox.com

Om boklansering og kannabiskulturer

Ikke alle som røyker kannabis blir professor i sosial antropologi, men kannabisbruk fører heller ikke alltid til heroin og helvete.

Samme dag som resultatet av folkeavstemningen i California ble kjent, lanserte Universitetsforlaget boken Cannabiskultur av sosiologene Sveinung Sandberg og Willy Pedersen. Det var neppe intendert. Boken er i følge Sveinung Sandberg, ikke et politisk innlegg i debatten om avkriminalisering eller legalisering, men et stykke forskningsarbeid der de har dykket inn i kulturen som omgir kannabisbruk.

Forskere og aktivister

Det var mange som hadde møtt fram på lanseringsseminaret. Det er ikke så rart, boken har fått masse oppmerksomhet, det er en bok mange har ventet på lenge og det er ikke minst en bok der ikke bare forskere men også pro-legaliseringsaktivister har bidratt med både kompetanse og vært døråpner til deler av informantverden.

Forlagsredaktør Per Robstad åpnet lanseringsseminaret med en presentasjon av forfatterne og innlederne - og med å fortelle at Willy Pedersen er nominert til Brageprisen 2010, for boken En fremmed på benken. Deretter innledet forskerne om arbeidet med boken og resultatet av deres møte med kannabisbrukere. Før det ble åpnet for debatt i plenum ble boken kommentert av Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, Karine Nyborg, professor i samfunnsøkonomi og Torkel Bjørnson-Langen fra organisasjonen NORMAL.

Thomas Hylland Eriksen trakk tråder fra sin egen ungdomstid i Gateavisa og Hjelmsgata som intellektuell hasjrøyker diskusjonen om hvordan kannabisbruk ikke bare er knyttet til en bestemt subkultur, men rommer mange subkulturer. Før Eriksen avsluttet ga han en kjapp innføring i hvordan man røyker joint uten å berøre den med leppen. Nyttig å vite for de som er vant med at vinglass ikke går rundt bordet, for man skal ikke ”Bogart That Joint”, som bandet Country Joe and the Fish sang på slutten av 1960-tallet, men sende den rundt bordet.

Karin Nyborg rettet oppmerksomheten mot kannabisøkonomien og sa som sant var, at det var et område samfunnsøkonomer burde interessere seg mer for. Mens Torkel Bjørnson-Langen, snakket om hvordan boken talte til han som bruker og aktivist på feltet. Han vist også til at man finner både etterlevninger av 60-tallet motstandskultur så vel som hip hop kultur med liten toleranse for hippiekulturen, noen misjonerer for planten og rusen, mens andre bare søker rusfølelsen uten å legge noe mer i det enn det.

 

Bruk og politikk

Bruk, brukskulturer så vel som økonomien som strekker seg fra idealisme til ren og kynisk kommersialisme har uten tvil vært et oversett område innenfor samfunnsforskningen. Aktivistene blant publikum var imidlertid mest opptatt av hvordan boken sto seg som et kamprop for avkriminalisering og legalisering, og her var det delte meninger. Noen hevdet den var for tam og feiga ut når det virkelig gjaldt, med andre ord at forskerne burde ha formulert et klart standpunkt for avkriminalisering og legalisering. Andre tok til ordet for at boken er toneangivende i dagens debatt og lurte på om Pedersen og Sandberg var sitt ansvar bevisst og ville være fanebærere for avkriminalisering.

Spørsmålet om medisinskbruk av kannabis kom også opp og det er ifølge forskerne et felt man vet veldig lite om i Norge. En fra publikum med tourette kunne da fortelle at han har fått godkjent kannabis for medisinskbruk tourette, men da staten nektet å subsidiere medisinen kostet det han mange tusen kroner i måneden noe som førte til at han ikke kunne dra nytte av den likevel (Rus & Samfunn har tidligere skrevet om medisinskbruk av kannabis, se Kampen om kannabis i Nr. 2/2009).

Willy Pedersen pekte på forbudslinjens omkostninger som ett av de farligste faktorene ved bruk av kannabis og Hans Olav Fekjær tok til ordet for en mer hensiktmessig regulering. Likevel var strafferettslig regulering hovedsakelig diskutert som et ledd i konstitueringen av kannabiskulturer. Magien, symbolene og ritualene opprettholdes gjennom forbudet, og det er vanskelig å se for seg at det vil gi samme mening om stoffet var tilgjengelig på apotek.

Kulturelle endringer

Resultatet av folkeavstemningen gikk i disfavør til pro-legaliseringsforkjemperne, men det var ikke store forskjellen: 57 prosent stemte i mot og 43 prosent stemte for. Men, resultatet illustrerer uansett at det ikke er ”War on drug” som samler folket, og det er ikke bare i California det skjer en endring i folkeopinionen. I alle fall ikke om man skal ta siste års debatt om straffeforbudet mot kannabis i Norge til inntekt for at det er i ferd med å skje en endring i den norske befolkningens syn på substansen.

På 1990-tallet avslørte Bill Clinton at han hadde røkt marihuana men hevdet samtidig at han ikke hadde inhalert, og det er et spørsmål om norske forskere noen år tilbake i tid ville bruke egne erfaringer med kannabisbruk som innfallsvinkel til å drøfte ulike subkulturer blant kannabisbrukere.

At det er vanskelig å skille kunnskap og politikk på dette området illustrerte debattene på lanseringsseminaret, og selv om Cannabiskultur tar sikte på å utforske kulturen er det ikke tvil om at boken kommer til å bli brukt politisk av begge sidene i debatten om kriminalisering versus avkriminalisering. Sveinung Sandberg ønsker ikke å fronte legaliseringsdebatten, og han håper at boken når alle som har interesse for fenomenet uavhengig om man er for eller i mot kriminalisering.

Se også bokanmeldelse av Cannbiskultur i Rus & Samfunn 5/2010


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse