Hovedtendensen som tydelig går i retning av mindre fokus på bruk og brukere av narkotika, og større innsats rettet mot leddene bak skyldes ifølge Hordvin, pragmatisme og prioritering av knappe ressurser mer enn et ønske om å føre en liberal politikk. Foto: Colourbox. com

Avkriminalisering av narkotika – hvor liberalt er Europa?

Regulering av narkotika spenner fra administrative tiltak til strafferettslige sanksjoner.

Flere har hevdet at narkotikapolitikken i Europa beveger seg i liberal retning og at reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk mer og mer gjøres til et anliggende for helsesektoren fremfor strafferetten.

Det er i hovedsak riktig, men hvor liberale er egentlig andre land? Ser en nærmere på praksis og reaksjonsformer, avtegner det seg store forskjeller også mellom land som har såkalt avkriminalisert, det vil si gått bort fra en strafferettslig forfølging av bruk og besittelse av små kvanta.

Bruk og besittelse

For ordens skyld: Ingen land i Europa har legalisert narkotika. Derimot har bare Norge, Sverige, Finland, Frankrike og Hellas kriminalisert bruk, uttrykt i lov. I andre land omtales kun besittelse i lovverket, men grensene mellom bruk og besittelse er ofte vanskelig å trekke. Ifølge EUs narkotikaovervåkingsbyrå (EMCDDA) økte antall saker relatert til bruk i 19 land med til sammen 36 prosent fra 2003 til 2008. Det viser at bruk også ofte blir slått ned på, som utenfor skoler og ellers der den ellers forstyrrer alminnelig ro og orden.

Forseelse

13 land som EMCDDA har informasjon om, straffeforfølger ikke mindre brudd på narkotikalovgivningen. Av disse har ni avkriminalisert besittelse av mindre kvanta beregnet til egen bruk. Nederland og delstater i Tyskland praktiserer en No action-linje, men besittelse av narkotika er likevel ulovlig. I to land er overføring til helsetiltak nedfelt i lov.

Imidlertid gir det liten mening å se avkriminalisering isolert uten samtidig å ta med mengdene som gjør at et forhold går fra å anses som forseelse til at forholdet blir straffeforfulgt. Kvantumstørrelser varierer betydelig, for å si det mildt. For hasj går eksempelvis grensen i Litauen ved et kvart gram, mot seks gram i mange tyske delstater. For heroin er grensen 0,01 gram i Latvia, 0,25 i Italia, 0,5 i Nederland og så mye som tre gram i Spania. Portugal på sin side straffeforfølger ikke ved besittelse av mengder mindre enn til ti dagers vanlig forbruk av alle typer narkotika. Det utgjør et ganske betydelig kvantum.

Satt litt på spissen kan mindre enn en brukerdose heroin føre til straff i ett land, mens besittelse av ti doser bare gir en advarsel i et annet. Mengde tillegges ofte stor vekt, selv om andre avveininger rimeligvis også spiller inn. Mengdegrensene blir tidvis justert, også ned. Som i Tsjekkia, hvor et direktiv i 2010 halverte grensen for besittelse av hasj som forseelse fra ti til fem gram. Samtidig ble maksimumsstraffen for den groveste narkotikakriminaliteten hevet fra 15 til 18 år.

Forelegg

Alle land som har avkriminalisert reagerer i stedet med administrative tiltak. Advarsel eller gebyr/forelegg er mest vanlig ved første eller annen gangs overtredelse, men også behandling brukes ofte. Den portugisiske modellen som bl.a. Stoltenbergutvalget anbefalte, er nok det best tilrettelagte eksempelet.

Loven fra 2000 som ligger til grunn utmerker seg på særlig to måter: Vurderingen og bestemmelsen av type tiltak er overlatt til en spesialnemnd. Det er opprettet 18 slike fordelt over hele landet. Dessuten synes reaksjonene overfor såkalte ikke stoffavhengige å være strengere enn for dem som anses for å være det. For stoffavhengige er tilbud eller overtalelse til å godta behandling den mest benyttede reaksjonen. Gebyrer ilegges for eksempel ikke. For ikke-avhengige brukes et repertoar som spenner fra advarsel eller gebyrer, til nektelse av yrker som krever vandelsattest, bortvisning fra visse områder, utreiseforbud eller krav om periodevis oppmøte på et sted nemnda bestemmer. Likevel er det mest vanlige at reaksjoner ikke gis i første omgang.

I 2008 skjedde det i 63 prosent av sakene nemndene behandlet, mens det bare i 14 prosent ble truffet straffelignende tiltak. Rundt 800 sa ja til behandling, antakelig ble de fleste tilbudt former for substitusjonsprogram.

Ganske annerledes i Tsjekkia, der det utstedes gebyrer og bare det, selv ved gjentatte forseelser, med beløp som for lavpromille i trafikken eller småtyverier. Dermed fremstår Tsjekkia som det kanskje mest liberale landet, med ganske høye terskelmengder for besittelse av alle typer narkotika og uten større konsekvenser ved brudd.

Frihetstap

Som nevnt kan administrative vedtak også medføre innskrenket frihet, som inndragelse av førerkort og pass for noen måneder og utvisning av utenlandske statsborgere, slik det gis adgang til i Italia. Enda mer vidtrekkende er det i Baltikum, hvor en forseelse kan innebære plassering i politiarrest i opp til 45 dager, en frihetsberøvelse som likner til forveksling på fengsel og ganske sikkert oppleves som straff, men som kalles noe annet. Selv om dette hører til unntakene, kan befatning med narkotika svi, og det mer enn på pungen, også i land som har avkriminalisert.

Hovedtendensen går likevel tydelig i retning av mindre fokus på bruk og brukere, og større innsats rettet mot leddene bak. Selv om motivene kan være prisverdige – behandling er bedre en straff osv – tror jeg likevel det mer er pragmatisme og prioritering av knappe ressurser som råder grunnen, enn noe genuint ønske om å føre en liberal politikk.

Legemiddelloven

I Norge er fremdeles all befatning med narkotika straffbart. Legemiddelloven kommer vanligvis til anvendelse ved bruk og besittelse av mindre enn 15 gram hasj og under to brukerdoser av heroin, amfetaminer og kokain. Strafferammen er inntil to års fengsel og selv om forelegg brukes i over 80 prosent av tilfellene, er fengsling ikke helt uvanlig. Årlig reageres med ubetinget fengsel i 100 til 150 tilfeller hvor bruk er hovedlovbruddet, altså det mest alvorlige forholdet. Et lite antall vil noen si. Det kan diskuteres.

 

Kilder:

EMCDDA, Årsrapport 2010.

Portugals narkotikarapport 2009 til EMCDDA.

SSBs kriminalstatistikk.

Artikkelen er også publisert i Rus & Samfunn nr. 6/2010

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse