Jusprofessor Aslak Syse mener autoriserte klagesystemer som helsetilsynet og pasient- og brukerombudet kan fungere som ekstern kontroll og et viktig korrektiv til et allmektig Lar-system. Foto: Astrid Renland

Rettigheter til glede og besvær

Pasientrettighetene er en prosess som med tid og stunder vil gå seg til.

Med rusreformen i 2004 ble det vedtatt å overføre fylkeskommunenes tidligere ansvar for institusjonsbehandling av rusmiddelbrukere til staten ved de regionale helseforetakene. I praksis har det betydd at tjenester som tidligere var definert som sosiale tjenester, nå er definert som spesialisthelsetjenester underlagt regler som gjelder etter spesialisthelsetjenesteloven.

Omorganiseringen av ansvarsområde har bidratt til at mennesker med rusmiddelproblemer ble tilkjent de samme pasientrettigheter som andre brukere av helsetjenesten. Dette må sies å ha vært en milepæl for en gruppe der lov og rett i hovedsak har vært et instrument brukt imot dem. Retten til rettigheter har da også blitt møtt med store forventninger, og man må kanskje tilbake til 1980-tallet for å finne lignende rettsoptimisme knyttet til begrepet «pasientrettigheter». Seks år senere har tvilen meldt seg. De færreste av rettighetene i pasientrettighetsloven er blitt integrert i rusfeltet, og det kan synes som det hersker stor forvirring i tiltakstjenestene om hva rettighetene konkret innebærer.

Handler dette om vond vilje eller pasientrettighetenes mulighet og begrensninger? Vi har spurt professor i offentlig rett, Aslak Syse.

Pasientrettigheter på rusfeltet?

– Om pasientrettighetene passer på rusfeltet eller ikke, er jo både et empirisk og normativt spørsmål. Når det gjelder det empiriske, så er det et spørsmål om de er tjenlige eller ikke. Det er det for tidlig å svare på. Når det gjelder det normative, er det klart at myndighetene har jukset mye. Pasientrettighetene som ble nedfelt i pasientrettighetsloven i 1999, var ut fra ordlyd og forarbeider ment mer i retning av somatiske lidelser. Ikke minst blir dette tydelig når det gjelder forhold som retten til nødvendig helsehjelp og frist for oppstart av behandling, mens andre rettigheter har mer allmenngyldig karakter, som for eksempel rett til informasjon og innsyn i journal.

– Det man gjorde etter 1999 var at man fant ut at pasientrettighetene passet også for psykisk helsevern, selv om det er en del av formuleringene som utvilsomt ikke passer der. Det samme skjedde ved rusreformen i 2004. Da vedtok man normativt ut fra dokumentene som ble forelagt Stortinget, at dette var gode regler som kunne overføres nærmest direkte til rusfeltet: Det ble i svært begrenset utstrekning laget tilpasninger av regelverket med tanke på rusfeltet spesielt.

– Dette har jo fått spennende konsekvenser, og det er ikke bare på rusfeltet det har vært problematisk å tilpasse pasientrettighetene. Rettighetene passer ikke så godt på habiliteringsfeltet og heller ikke på feltet psykisk helsevern. Det man i stedet gjør, er at man lager omstendelige prosedyrer i retningslinjeform, og denne operasjonaliseringen fører til at man på sett og vis får det til. Man erstatter altså dårlige regler med detaljerte retningslinjer, og sånn sett kan man si at man har fått det til å gå opp. Men det er en påfallende juridisk måte å gå fram på: Å si at reglene passer når de ikke gjør det, for å så lage retningslinjer slik at reglene tilsynelatende passer likevel.

Idealet om likebehandling

Integreringen av rusmisbrukere i pasientrettigheter har altså skjedd gjennom en uthuling av reglene. Hvorfor har det da vært så viktig å inkludere grupper innenfor psykiatri og rus i regelverket?

– Det politisk overordnede her er jo at man ut fra en form for likebehandling og oppgradering av folk i mottagerposisjon, har ment at pasienter har fått et sterkt vern med pasientrettighetsloven. Ønsket har vært å styrke «knekten» i «herre/knekt»-forholdet på rusfeltet.

– Det er ingen tvil om at på rusfeltet har Lar vært et meget tungt og egenrådig system som har stått ganske langt fra alminnelig pasientrettighetstenkning. Å innføre et regelverk som riktignok ikke passer, men som likevel er mer bruker- og pasientvennlig enn den tilnærmingen som Lar representerte, kan man kanskje si var godt grep.

– Om LAR skulle bli borte som en stat i staten, altså med rett til å gi egne retningslinjer og inntakskriterier som skiller seg vesentlig fra alminnelig pasientbehandling, så er det ikke sikkert at regelverket er så godt. I dag jobber et eget lovutvalg med å gi nye regler som skal regulere det som skal skje ved rusinstitusjoner og innenfor psykisk helsevern. Spørsmålet er om noen kommer til å rokke ved pasientrettighetene, for ingen ønsker å ta det politiske ansvaret ved å si at pasientrettighetene tross alt ikke passet så godt likevel. Den overordnede normen om at pasientrettighetene er et gode, vil derfor mest sannsynlig også prege fremtidige regelverktilpasninger.

Retningslinjer og forskrift

Noen tiår tilbake var idealet å få rusmisbrukere ut av sykesengen og medisinens klør og over på sosialpedagogiske behandlingstiltak. Nå kan det se ut som pendelen svinger tilbake. Substitusjonsbehandling som på 1990-tallet ble etablert som et alternativt til rusfribehandling, har i dag en dominerende rolle. Altfor dominerende hevder skeptikerne, som mener at medikaliseringen av rusfeltet gjenspeiler både sterke profesjonsinteresser og politisk ansvarsfraskrivelse. At samfunnsmessige problemer medikaliseres er ingen nyhet, og andre hevder at det er et gode at man plasserer ansvarsområde der det naturlig hører hjemme, som for eksempel at rusproblematikk bør håndteres av helsevesenet og som et sosialt problem og ikke politi- og fengselsvesenet.

Aslak Syse peker på at ønsket om likebehandling, styrking og normalisering av rusmisbrukerne som gruppe har vært et politisk mål som ligger til grunn for pasientrettighetene. Spørsmålet er om hvordan kan man snakke om styrking og normalisering når retningslinjene og forskriftene for Lar-behandling kan synes å undergrave viktige pasientrettigheter?

– Det jeg er usikker på, er i hvilken utstrekning denne forskriften blir styrende eller begrensende. Spørsmålet er om det finnes et ikke-faglig grunnlag som kan få gjennomslag i forhold til kravet om at faglig forsvarlighet alltid skal ligge til grunn for avgjørelsene. Det er ikke gitt unntak fra kravet om faglig forsvarlighet i helsepersonelloven i samband med Lar. Det er kun åpnet for unntak for inn- og utskrivning når et gjelder rett til nødvendig helsehjelp, men dette må skje innenfor rammene av faglig forsvarlighet.

– Men ser vi dette sammen med helseministerens påpekning om at den alminnelige helselovgivningen skal ligge til grunn for behandlingen og ikke en egen Lar-vurdering, så er ikke jeg så bekymret.

Ekstern kontroll

Men om pasientrettighetene for rusmisbrukere ikke er optimale, så handler det fortsatt om hvorvidt reglene vil være et middel til å styrke rusmisbrukernes posisjon innenfor Lar så vel som i det øvrige helsesystemet.

– Det er bra at pasientrettighetene samtidig gir klagemuligheter for personer med pasientstatus og deres nærmende pårørende overfor det meste som vedtas. Manglende samtykke, manglende informasjon, dårlig journalføring eller andre forhold som berører behandling, kan klages inn til Helsetilsynet. Dette er en del av de rettighetene man må sørge for at folk benytter seg av.

– På samme måte vil pasient- og brukerombudene ha rusmiddeltjenestene både innen spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene som sitt virkeområde. Det er derfor grunn til at en bruker som ikke synes at han eller hun når fram overfor systemet, enten det gjelder dårlig framferd eller det man mener er dårlig faglig eller juridiske begrunnet, kan bruke disse autoriserte klagesystemene som helsetilsynet og pasient- og brukerombudet.

– Helsetilsynet og pasient- og brukerombudets kontroll utenfra blir et spennende korrektiv til den gamle kontrollen ovenfra, der Lar sentralt så til at Lar lokalt fungerte i henhold til Lars egne premisser. På den måten kan pasientrettighetene også til å bidra til å fjerne noe av det gamle som sitter i veggene etter særomsorgen.

Les mer om rusbehandling og pasientrettigheter i Rus & Samfunn nr. 5 -2010

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse