Ny narkotikapolitikk. Vi trenger et Norge uten fengselskøer, med mindre vinningskriminalitet og færre utslitte narkomane som jager rundt på jakt etter daglige doser, skriver Else M. Tungland og Marie Smith-Solbakken i denne artikkelen. Foto: Astrid Renland

En ny drøm i kampen mot narkotika.

Som samfunn må vi erkjenne at løsningen av problemer i stor grad er et ansvar for oss alle og ikke ekspertene. Vi kan verken straffe eller behandle bort at vi må leve liv som aldri blir problemløse.

Fronten i narkotikadebatten synes å stå mellom de som er for en restriktiv politikk og opprettholdelse av forbud, og de som i ulik grad er for avkriminalisering og legalisering. De sist nevnte blir gjerne omtalt som mer «liberale» og «narkotika vennlige» enn de som fronter forbud.

Det er her debatten sporer av. Vi ønsker alle å bekjempe rusmidlenes skadelige konsekvenser. Spørsmålet er hvordan dette skal gjøres. Å være for avkriminalisering og legalisering betyr ikke å gi opp kampen mot narkotika. Tvert i mot, det betyr å ta konsekvensen av at den strategien man hittil har fulgt ikke virker. Kampen må kjempes på en annen måte og med andre virkemiddel.

Internasjonale debatter

En rapport fra «Global Commission onDrug policy » (1) som kom i juni i år, konkluderer med at krigen mot narkotika har mislykkes. 40 år etter at president Nixon lanserte den amerikanske regjeringens krig mot narkotika er det et presserende behov for nytenkning og forandring. Politikken som føres har ødeleggende konsekvenser for samfunn og enkeltmennesker verden over. I stedet for forbud, anbefaler kommisjonen "regulerings modeller av illegale rusmidler, utformet for å undergrave makten til organisert kriminalitet og tiltak for å ivareta folks helse og sikkerhet."

En 26 år gammel teologistudent står i disse dager på tiltalebenken for å ha hatt en overordnet rolle i å smugle inn kokain fra Sør-Amerika til Norge.²  Partiet på 22,4 kilo kokain kostet rundt 415.000 kroner i innkjøp i Bolivia. Dersom kurerne ikke hadde blitt avslørt ville det vært mulig å innkassere minst 18 millioner kroner ved salg i smådoser på gata i Norge . Med fortjenestemuligheter i denne størrelses orden hjelper de lite med mer ressurser til politiet. Man klarer kanskje å ta noen men det kommer alltid nye som vil prøve seg. Når noen blir tatt betyr det bare nye markedsmuligheter for andre aktører.

Glenn Bjerke, narkodømt til NRK 20.09:«- Det er snakk om tilbud og etterspørsel. Så lenge etterspørselen er der, vil det alltid være et tilbud. Og så lenge det er mulig å tjene penger vil problemet alltid være der.»

Nasjonale endringer

Narkopenger finansierer i dag terror og opprettholder korrupte regimer over hele verden. Kampen for å stoppe dette koster. I 2010 tok krigen mot narkotika bare i Mexico mer enn dobbelt så mange liv som amerikanske soldater drept i både Afghanistan og Irak til sammen, de siste syv årene.(3) Når skader som følger av kontroll og sanksjoner overgår problemene forbudet i første rekke var rettet mot, må andre mottiltak iverksettes.

Norske politikere er på glid. Vår tidligere justisminister, Knut Storberget, signaliserer at han fortsatt vil straffe salg og bakmenn, men tenke alternativt om bruk og besittelse. Han vil vri ressursbruken fra justis- til helsesektoren.(4) Noen mener at dette er å resignere i kampen mot narkotika og ved ikke å straffe brukere sender man feil signal til ungdommen. Et konsekvent forbud er nødvendig for å forebygge misbruk. (5)

Rapporten fra Global Commission on Drug Policy slår imidlertid fast at det er liten sammenheng mellom en restriktiv rusmiddelpolitikk og lavt forbruk av narkotika. Prisen for «å sende riktig signal» til ungdommen er at folk fengsles og jaktes på.

Fengselsopphold virker sjelden rehabiliterende. Etter å ha intervjuet en rekke innsatte påstår vi at fengsel er «høyskole» for kriminelle. Det er også en «jobbformidlingssentral» for videre karriere på feil side av loven. 60 prosent av innsatte i norske fengsler er rusmisbrukere (6) og de fleste som sitter der for narkotikarelaterte forbrytelser. Å dømme folk til behandling som man blant annet har erfaring med i Portugal er et bedre alternativ enn fengsel, men dette vil ikke heller løse problemet med etterspørselen.

Legaliseringsforsøk

Global Commission on Drug policy foreslår en revisjon av klassifiseringen av «narkotika» og legalisering av kannabis for voksne mennesker. De oppfordrer også til forsøk på legalisering av andre stoffer og hvordan disse kan omsettes kontrollert. Salg over disk på apotek eller vinmonopol er en mulighet. Det er naivt å tro at avkriminalisering vil stoppe all illegal handel med narkotika. Illegalt salg av lovlige legemidler forekommer jo i dag også. Det samme gjelder ulovlig handel med smuglersprit. Jeg tror likevel at vi kommer ett skritt nærmere målet i kampen mot narkotika ved å få mesteparten av salget inn i lovlige former.

På en websiden freakforum står følgende meningsytring: «Beklager å måtte si det, men dette er ting vi bidrar til å opprettholde gjennom et forbud. Vi sier, uten at vi er klar over det, at det er helt greit at staten ikke skal ha noen som helst kontroll over salg, produksjon og distribusjon av narkotika og overlater hele driten rett i henda på et miljø som er så gjennomført jævlig at jeg blir svimmel av å tenke på det.»

Dette er trolig en «ekspert» som selv har erfaring med markedet, og han har et poeng. Forbud medfører ikke bare at staten går glipp av skatteinntekter og åpner for enorm fortjeneste for kriminelle aktører, det hindrer bruk av alle kjente virkemiddel for å styre marked og etterspørsel. Å utkonkurrere den illegale virksomheten gjennom legalisering er trolig den eneste måten det er mulig å vinne krigen mot narkotika på.

Avkriminalisering og legalisering kan føre til at flere vil bruke narkotika fordi tilgjengeligheten blir lettere, på den annen side vil man få frigitt ressurser til behandling og forebygging som før gikk til kontroll.

Nye idealer   

Tanken om et rusfritt samfunn må erstattes av en ny drøm. Mange vil si at dette er en naiv drøm, men likevel langt mer realistisk enn dagens praksis. En drøm om en verden der det meste av profitten i det illegale markedet er borte og der Taliban ikke har noen grunn til å skyte bønder som nekter å dyrke opium, der terrorister mister sin viktigste inntektskilde og ikke har råd til å utøve så raffinert ondskap, der uskyldige mennesker ikke blir offer i krigen mot narkotika bare fordi de var på feil sted på galt tidspunkt. Et Norge uten fengselskøer, med mindre vinningskriminalitet og færre utslitte narkomane som jager rundt på jakt etter daglige doser. Et land uten lønnsomhet for pushere uten varedeklarasjon, ingen dødsfall på grunn av dårlig stoff, ingen fortjeneste i å rekruttere kunder i skolegården. Et land med færre fengsel og flere behandlingsinstitusjoner, der ressurser blir brukt til forebygging i stedet for etterforskning.

Nå er det naturligvis ikke slik at vi får et samfunn uten problemer og kriminalitet. Vi må imidlertid være selektive i hva vi kriminaliserer og hva vi velger å straffeforfølge. Flere forskere som Johs Andenæs og Nils Christie  har gjennom de siste tredve årene gjentatt til det kjedsommelige at straffeforfølgelse ikke har hatt effekt. Kjetil Lund (2010) hevder at satsingen på straff har vært et brutalt og tragisk feil grep i forhold til formålet og viser til at andelstraffesaker med narkotika som lovbrudd har steget fra 21 % i 1991 til 42 % i 2008.(7)

Vi risikerer med en videreføring av denne linjen at en økende del av befolkningen gradvis mister respekten for lovverket, samt en økende bevissthet om at vår nåværende politikk har stimulert og stimulerer den svarte økonomien og at dette har medført en unødvendig kriminalisering av grupper av befolkningen. Noen av disse har vært ressurssvake og syke, andre har vært eksperimenterende ungdommer. I begge tilfeller har det vært grupper som burde vært en integrert del av fellesskapet. De kriminelle profitørene er det ingen grunn til å synes synd på. Vi trenger straffeforfølgning av aktørene i den svarte økonomien.

Hjelp der det trengs

Vi må også leve med at noen blir avhengige og at noen kommer til å misbruke midler enten de er legale eller ulovlige. Det er naivt å tro at vi skal løse enkeltmennesket sammensatte problemer med behandling, men det er viktig at vi signaliserer både vilje til å hjelpe og at vi har en samfunn som investerer i hjelpetiltak for dem som har problemer.

Behandlingssamfunnet representerer en annen ytterlighet. Ekspertenes og profesjonenes autoritet og makt er av en annen art, men kan lett representere en like stor umyndiggjøring av den enkelte som den utilslørte makt som er utøvd av justissektoren. Som samfunn må vi erkjenne at løsningen av problemer i stor grad er et ansvar for oss alle og ikke ekspertene. Vi kan verken straffe eller behandle bort at vi må leve liv som aldri blir problemløse.

Hvis stoffer som i dag er klassifisert som narkotika blir lovlige kan dette åpne for aggressive fremstøt fra legemiddelindustrien, i form av ulike «feelgood» preparater. Men dette vil være en mer åpen kamp med en synlig legal motpart! Fokuset må da rettes mot økt bevissthet hos brukerne og holdninger til «pushere i hvit frakk»!

 

Referanser

1) The Global Commission onDrug policy er sammensatt av en rekke høytstående politikere og tjenestemenn, bl.a annet tidligere president i Brasil, Fernando HenriqueCardoso, Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg http://www.globalcommissionondrugs.org/Report 

2) http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=595860

3) National Public Radio, Mexico: «War on terror victims. Mexico`s drug war continues to claim victims at an astounding rate, and there are no signs that the violence will ease any time soon. In 2010 alone, the death toll from the violence was more than double the number of U.S. soldiers killed in Afghanistan and Iraq during the past seven years” http://www.npr.org/2011/01/02/132583031/Mexicos-Intensifying-Drug-War-Spills-Into-2011

4) http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3698238.ece

5) http://www.pf.no/id/18101

6) «Levekår blant innsatte» Fafo-rapport 429, 2004

7) http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3516250.ece

 

 

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse