Ordføreren i Tromsø, Jens Johan Hjort, prøver seg som en av byens Virkeligselger i Storgata. Foto: Kai Hagen/Virkelig

Gatemagasinene - verdighetsprofil og empowermentorientert rehabilitering

De dekker snart hele landet. De leses av like mange som en middels regionavis. De har fått en drøss priser og utmerkelser. Norges 11 gatemagasiner vil både fremme brukerstemmer og bli bedre arbeidsplasser for rusavhengige.

Rus & Samfunn møtte tre gatemagasinredaktører under de magasinenes årlige samling. Ole Martin Larsen er redaktør for det ferskeste gatemagasinet Ekko i Bodø, Thomas A. Nielsen har samme rolle i Megafon i Bergen, og Eirik Junge Eliassen i Virkelig i Tromsø. De er enige om én ting: Kjernen i det de driver med er de 1000 personene som hver måned selger rundt 120 000 magasiner.

 

Tre redaktører: Thomas Anthun Nielsen (f.v), Ole Martin Larsen og Eirik Junge Eliassen. Foto; Tone Øiern


Fra bostedsløshet til rus
De internasjonale forbildene, Street News i New York og The Big Issue i London, ble startet av og for bostedsløse.

— Det fremste kjennetegnet til norske selgere er at de er russjuke, sier Eirik Junge Eliassen fra Tromsø. Han anslår at 90 prosent av Virkelig sine selgere er opiatavhengige, i eller utenfor Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

— Det betyr at de har andre behov i tillegg til å sikre overlevelse fra dag til dag. Å gi omsorg og oppfølging til selgere som ønsker hjelp med mer enn å selge aviser er viktig for alle gatemagasinene, sier han. – Det er først og fremst omsorg og oppfølging vi holder på med; – ikke media, sier han mens Thomas A. Nielsen minner om at ”Uten gode magasiner, ingen selgere”.

Magasinene løser det sosialfaglige på ulike måter. I Bergen er Megafon en del av det kommunalt eide lavterskeltiltaket Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF as) og magasinet har sterkt fokus på arbeidstrening og tiltakskjeding til andre rehabiliterings- og arbeidstreningsplasser. ALF har ansatt sosionom og sykepleier i utsalget. Andre former for arbeidstrening som ALF as tilbyr, er Dagsverket og Klosterhagen Hotell.

Sju år gamle =Oslo har etter hvert god nok økonomi til selv å ansette profesjonelle sosionomer i distribusjonen. I Sandnes, i Haugesund og på flere steder i Nord-Norge er distribusjonen av gatemagasinene samlokalisert med lavterskeltiltakene til Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen eller andre med stor kontaktflate med mulige selgere og hjelpetiltak.

To tanker i hodet
Alle magasinene har uavhengige redaksjonelle profiler og som formål å skrive om saker som påvirker livene til de som lever på gata.

Er det uheldig å bli assosierte med livssynsbaserte organisasjoner og det offentlige hjelpeapparatet?

— Vi kan leve med å ha to tanker i hodet, forsikrer Eirik Junge Eliassen.

– Det er stor forståelse i Bergen kommune for at vi skal være talerør på vegne av den gruppen vi jobber for, både gjennom spaltene i eget magasin og i andre media. Som redaktører i storbymagasinene =Oslo og Megafon kan vi bruke mer av hverdagen til for eksempel å ta saker fra magasinet videre, sier Thomas Anthun Nielsen, og viser dagens hovedoppslag i Bergens tidende. Saken gjelder konsekvensene av politiets ”rydding” av Nygårsparken, med Megafon som kilde. – Om magasinene har råd til å prioritere slikt avhenger rett og slett av økonomi.

Ekko i Bodø er magasinet som nok vier mest spalteplass til norsk narkotikapolitikk, og redaktør Ole Martin Larsen lover mer om selgernes gode og dårlige erfaringer med Nav, psykisk helsevern og andre samfunnsinstitusjoner som er relevante for selgerene: — Det skal vi gjøre uansett.

Skal vise veien videre
Per i dag har magasinene 2000 registrerte selgere, men bare 1000 som er aktive.

Er det et mål at magasinsalg skal gi flere et levebrød?

– Nei. Det er ikke et mål, forsikrer Eirik Junge Eliassen. – Målet er at vanskeligstilte til å få økt verdighet og et bedre og mer meningsfylte liv. For svært mange er magasinsalget hederlig arbeid som gir økt selvrespekt og mer inkludering i samfunnet. Med verdighet kommer ofte ønsket om å gjøre andre endringer. Selgerne skal kunne se veien videre.

De to andre er enige:
– Vi er en inngangsportal for å få mennesker med ruslidelser ut av det livet de lever i dag og gi dem en introduksjon til arbeidslivet og et håp om et bedre liv, bekrefter Thomas Anthun Nielsen.

Det skjeve blikket
Gatemagasinene møtes hvert år for å dele erfaringer med utfordringene både på det sosialfaglige og redaksjonelle plan.

På det sosialfaglige planet stod selgeroppfølgning og bedret samarbeid mellom utsalgene på agendaen, mens redaksjonene fikk faglig påfyll på temaet featurejournalistikk, historier av så stor interesse at man som Aftenpostens anmelder skriver ikke trenger tenke veldedig for å kjøpe det. 

Gatemagasiner i Norge:

  • Koster 50 kroner - 25 kroner går til selger.
  • Utgis med til sammen 120 000 i månedlige opplag.
  • Består av 11 publikasjoner: Klar (Kristiansand), Megafon (Bergen), Asfalt (Haugesund), Virkelig (Tromsø), Sorgenfri (Trondheim) og Ekko (Bodø) og =Oslo (med fire lokaltilpassete utgaver: =Drammen og Buskerud, =Fredrikstad, =Innlandet og =Vestfold).
  • Ble etablerte mellom 2005 og 2011er organisert ulikt; som stiftelser eller foreningerhar til sammen 2000 registrerte selgere, hvorav halvparten er aktive.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse