Finnmarkskollektivet tapte anbudsprosessen i Helse Nord

Som et resultat av anbudsprosessen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) mister også Bue-stiftelsen, Langørjan gård i Trøndelag avtalen med Helse Nord. Langørjan har hatt avtale for 10 plasser inntil nå, og Finnmarkskollektivet har til nå hatt avtale for fem plasser. Begge er ideelle institusjoner. Styret ved Finnmarkskollektivet tror ikke tiltaket vil klare å drive videre etter anbudstapet, i følge Finnmark dagblad.

Fossen Rusbehandling AS (i Trøndelag) mister også sine 20 plasser.

Sigma Nord er vinneren

Den kommersielle institusjonen Sigma Nord ( i Nordland og Troms) er den store vinneren og får utvida avtalen sin fra 36 plasser i dag til 42 plasser med den nye avtalen. Fossumkollektivet (Østlandet) får utvida sin avtale fra fire til 17 plasser. I tillegg har Helse Nord inngått avtale med Manifestsenteret og Kirkens Bymisjon (begge er nye i Helse Nords TSB-”stall” og begge er på Østlandet).

Avtalene vil gjelde fra 27. april 2013, og har en varighet på inntil fire år.

Når det gjelder langtidsplasser (inntil 12 måneder) er fordelinga etter anbudsprosessen omtrent som ved forrige runde – ca 25 prosent. Men i og med at Helse Nord i fjor henta inn 75 plasser hos private, mot 66 i denne runden fordi de har oppretta 16 plasser i egen regi (i Mo i Rana og i Bodø), har den samla andelen langtidsplasser gått ned til under 20 prosent - samtlige av disse 16 plassene er nemlig kortidsplasser.

Ønsker seg flere plasser i nord

Helse Nord har tidligere uttrykt blant annet overfor Rus & Samfunn (nr. 5/12) at det er ønskelig med så mange behandlingsplasser som mulig i egen region. Derfor har det vakt særlig oppsikt at Finnmarkskollektivet helt mister avtalen med det regionale helseforetaket.

Seksjonsleder for analyse, oppfølging og kjøp av helsetjenester, i Helse Nord, Irene Skiri, sa også til Rus & Samfunn at de ønsker seg flere ideelle tiltak i landsdelen.

Vi lurer på hvordan disse utsagnene henger sammen med det som skjer nå.

- Vi har ved denne tildelingen lykkes både i å få en større andel av plassene til landsdelen, og en større andel ved ideelle institusjoner, svarer Skiri, og forteller at 24 av plassene er gitt ideelle organisasjoner, og at dette utgjør 36 prosent av det samlede antall plasser. I eksisterende avtaler er 19 plasser i ideelle institusjoner, det tilsvarer 26 prosent. Videre er 42 av plassene nå tildelt en institusjon i landsdelen. Det tilsvarer 64 prosent av samla antall plasser. I dagens avtaler er 55 prosent av plassene i landsdelen.

- Men ved å bruke alle de 11 plassene ved Finnmarkskollektivet ville andelen i landsdelen blitt enda høyere. Hvorfor gjorde dere ikke det?

- Vi skulle gjerne sett at vi hadde et bedre tilbud her, men etter en samlet vurdering på kvalitet nådde ikke Finnmarkskollektivet opp. Vi kan dessuten ikke bare tenke antall plasser, men også behandlingsbredde, sier Skiri.

Saksbehandlingsfeil

Styret for Finnmarkskollektivet hevder over for Actis at det er begått saksbehandlingsfeil - som blant annet mangelfull tildelingsevaluering, brudd på likebehandlingsprinsippet og manglende begrunnelse. Og i følge Fagrådet for rusfeltet hevder kollektivet at de gjennom mange års avtale med Helse Nord ikke har fått noen tilbakemelding på at kvaliteten i tilbudet er for dårlig. De har heller ikke fått melding om områder i behandlingstilbudet som må forbedres.

Dette stiller Skiri seg noe uforstående til.

- Det har vært gjennomført møter mellom Finnmarkskollektivet og Helse Nord i løpet av eksisterende avtaleperiode, og anskaffelsen denne gangen er gjennomført med forhandlinger. Dessuten gjennomførte vi i 2011 en mindre tilleggsanskaffelse. Der kom det også fram signaler om hvilken kvalitet vi ønsket, og som de ulike institusjonene kunne bruke i forbedringsarbeidet frem til denne anskaffelsen.

Hun forteller videre at tilbyderne fikk anledning til å presentere tilbudet sitt muntlig, foreta avklaringer og svare på spørsmål, og til å presisere og forbedre tilbudene sine i etterkant av forhandlingsmøtet.

Ut av regionen for å få bredde

- I kravsspesifikasjonen vi laget i forbindelse med anbudet går det også helt klart fram hva vi er ute etter. Vi skal ikke være dårligere på kvalitet i vår region enn andre steder – og vi skal tilby samme bredde. Det må vi ut av regionen for å få, understreker hun.

- Men er det ikke i seg sjøl en dårlig kvalitet at en må reise så langt unna hjemstedet og familie for å få behandling?

- Å reise internt i Nord-Norge kan ofte være mer komplisert enn å reise til Østlandet, påpeker hun, men holder fast ved at de gjerne skulle hatt alle tilbudene i landsdelen om bare bredden og kvaliteten hadde vært god nok.

- Vi skulle også veldig gjerne hatt flere ideelle private behandlingstilbud, sier hun.

Lederen i Samarbeidsforum for norske kollektiver Reidunn Wilhelmsen sa i Rus & Samfunn nr 05/12 at hun tror ideelle organisasjoner kunne tenke seg å etablere nye tiltak i Nord-Norge dersom de fikk større forutsigbarhet enn anbudsrunder hvert fjerde år vil tilsi. Hun mener vekstmulighetene for ideelle tiltak må stimuleres ikke hemmes, hvis Helse Nord skal få ønsket sitt oppfylt.

Vi lurer på hvordan de i Helse Nord legger til rette for at ideelle organisasjoner vil starte opp.

- Hvis noen av de kommende avtalepartene skulle ønske å etablere seg i landsdelen er vi åpne for dialog om å flytte plassene. Men det er under forutsetning av samme kvalitet som det som er tilbudt ved eksisterende institusjoner i Sør-Norge.

- Men de ville fortsatt blitt utsatt for anbudsrunder hvert fjerde år. Er det da sannsynlig at noen tør starte opp noe nytt?

- Ja, jeg tror det er sannsynlig. Hvis vi får tilstrekkelig antall TSB med god kvalitet ville vi også kunne gå først og fremst for de ideelle som Helse Sør-Øst gjør. Dermed kunne vi også kutte ut anbudsprosessen som de har gjort der, sier hun, men understreker at det også med løpende avtaler skal være konkurranse på kvalitet.

Ingen kommentar fra departementet

Men foreløpig er det altså anbudsprosess som gjelder i Helse Nord - på tross av tydelige signaler fra den forrige helseministeren om at det bør være løpende avtaler som skal gjelde. I Helse Nord er det også de kommersielle som går av med seieren, på tross av at den nåværende helseministeren understreker betydningen av å satse på ideelle aktører. Og de kutter i langtidstilbudene på tross av at den samme helseministeren sier han vil se på både langtidsbehandling og behandlingskapasitet på nytt. Mens han snakker bygges det ned: Nybøle er lagt ned etter at de ikke fikk avtale med Helse Sør-Øst, Phoenix Haga er nedleggingstrua av samme grunn og nå altså Langørjan gård og Finnmarkskollekivet.

Dette ville vi gjerne ha en kommentar på fra Helse- og omsorgsdepartementet, men der vil de ikke kommentere saken med annet enn at ”det er Helse Nord som vurderer det faglige i utvelgelsen av rusbehandlingsplasser”. Departementet vil heller ikke kommentere det som ser ut som en massiv nedbygging av ideelle langtidsbehandlingstiltak de siste åra.