At kannabis ikke er lett tilgjengelig for folk flest, er en viktig årsak til lav bruk av det i Norge, skriver leder i Actis, Mina Gerhardsen. Foto: Astrid Renland

Flytevester og felleskapets ansvar

Sier vi at kannabis skal være lov, har vi verken ansvar eller fullmakt fra fellesskapet for å reagere.

I fjor sommer ble den nittiårige nordlendingen Arne Pedersen fra Forra rikskjendis for friske uttalelser i leia «Æ betale faan ikkje bot førr ikkje å ha væst!» da han ble tatt i kontroll på sjøen av politiet. Ifølge småbåtloven er det pålagt å ha flytevest i båten. Det hadde ikke Pedersen. Kampen mot bot for fravær av flytevest i båten ga noen uker med positiv oppmerksomhet for Pedersen og kåring som Årets nordlending i Nordlys. Så snudde det. Flere stemmer tok til motmæle. Det ble en mer nyansert debatt om at det faktisk finnes en grunn for loven og at det er en dårlig løsning at hver og en av oss selv vurderer hvilke lover vi synes det er klokt å følge.

Vi har mange lover som er der for å beskytte oss mot konsekvensene av enkeltmenneskers valg, fra fartsgrenser og promillegrenser til påbud om bilbelte og flytevester. Forbudet mot kannabis er også en lov som beskytter. På samme måte som det går bra med de aller fleste som farter på sjøen uten vest, går det bra med de aller fleste som prøver kannabis. Mye fordi de faktisk slutter å røyke stoffet. Men av de som prøver kannabis, er det også noen det ikke går bra med. Kannabis kan skape avhengighet, det påvirker hukommelse og evne til initiativ. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan forekomme.

Langvarig bruk kan utløse psykoser hos disponerte individer. De siste 20 årene er det publisert flere rapporter som viser til en sammenheng mellom kannabisbrukere og akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er også påvist sammenheng med luftveislidelser og kreft. I mange europeiske land opplever man nå økende behov for behandling for kannabisrelaterte rusproblemer. Det er et viktig premiss for debatten om kannabis at vi ikke avfeier skadepotensialet.

Legaliseringsdebatten er preget av høy temperatur, svært ulik virkelighetsforståelse og import av argumenter fra USA. La meg likevel prøve å svare på tre av hovedargumentene i debatten:

«Forbud virker ikke»
Det påstås jevnlig at forbud ikke virker. Det er feil. Vår narkotikapolitikk har som mål å begrense skadene ved rusbruk. Forbudet bidrar til å nå dette mål på tre måter: 1) Det begrenser tilgjengelighet, 2) det reduserer sosial aksept og 3) det gir et mandat til å gripe inn.
All rusforskning viser at redusert tilgjengelighet er det viktigste virkemiddelet vi har for å påvirke rusbruk. Økt tilgjengelighet gir økt bruk, som igjen gir økt misbruk. At kannabis ikke er lett tilgjengelig for folk flest, er en viktig årsak til lav bruk av det i Norge.

Etter tilgjengelighet er sosial aksept det som i størst grad påvirker rusvalg. Foreldre og venners holdninger betyr mye for unge menneskers valg. Et forbud er med på å sette en sosial standard som hever terskelen for testing for mange. Det er med på å hindre at folk begynner og bidrar til at folk slutter. Undersøkelser fra andre land bekrefter dette: flere ville prøve kannabis dersom det ikke var forbudt. I Norge svarer mellom 80 og 90 prosent av befolkningen at de ønsker et forbud. Den sosiale aksepten i Norge veldig mye lavere enn for eksempel i USA. Det gjør også at argumentene fra den amerikanske debatten blir mindre relevante. Våre rusutfordringer har en veldig annen kontekst.

Så er det viktig å si at et forbud ikke kan virke alene, men må være en del av en tenkning og en tiltaksrekke. Forbudet gir et mandat til å gripe inn. Sier vi at kannabis skal være lov, har vi verken ansvar eller fullmakt fra fellesskapet for å reagere. Skolesaken i Bergen, der en rekke elever og andre unge mennesker var koblet til kjøp og salg av ulike narkotiske stoffer på skolen, har vakt stor oppmerksomhet. Reaksjonen de unge fikk var påtaleunnlatelse mot at de gjennomfører forebyggingsprogrammet ”Tidlig ute”. De som blir med får tilbud om avrusing, hjelp og veiledning i forbindelse med skole, og samtale hos psykiatrisk ungdomsteam. Eksempelet illustrerer nettopp hvordan forbudet gir mulighet til å gripe inn og iverksette alternative reaksjoner som kan forebygge skader.

«Alkohol er farligere»
I 2007 hevdet en artikkel av David Nutt i det medisinske tidsskriftet The Lancet at alkohol er mer skadelig enn kannabis. Den artikkelen og flere etterfølgende oppsummeringer blir brukt for alt den er verdt av legaliseringstilhengere. Det samme blir president Obamas uttalelse om kannabis med samme innhold. Obamas videre resonnement om at kannabis ikke er bra og at ingen må tro legalisering er noen mirakelkur, blir sjelden gjengitt.

Å sammenlikne alkohol og kannabis er en krevende øvelse. Det er svært ulike stoffer. Mens alkoholen har størst skadepotensiale på kroppens indre organer, som nyre og lever, virker THC, virkestoffet i cannabis, i større grad på hjernen. Mye av forskningen på kannabiser gjort på «gammeldags» kannabis, det vil si den mer naturlig dyrkede versjonen. De siste årene er det fremdyrket kannabis med en helt annen styrke enn før. Forskningen ligger alltid etter og vi vet for lite om hvordan denne «superkannabisen» vil virke på brukerne på kort og lang sikt. Bruksformen av de to stoffene har også betydning. Alkohol er noe som gjerne er knyttet til sosiale hendelser. Mens få skoleelever tar med seg en sixpack på skolen, er kannabis et rusmiddel brukerne også kan bruke i skole- og jobbsituasjonen.

Alkohol har stort skadepotensiale for helsa vår og ville neppe vært godkjent om det kom som en ny vare i dag. Men at vi har tillatt et skadelig rusmiddel er ikke et argument for å tillate flere skadelige rusmidler. Tvert imot. Rusproblemene er store nok som de er. Det er liten grunn til å anta at kannabis i stor utstrekning vil erstatte alkoholbruk. Kunnskap om feltet tilsier at folk vil bruke begge deler. Det blir ikke færre problemer med enda et akseptert rusmiddel.

«Forbud støtter kriminelle»
I diskusjonen om legalisering av kannabis virker det tidvis som at uansett problemstilling er svaret alltid legalisering, aldri at folk bør slutte å bruke kannabis. Internasjonal organisert kriminalitet er et av problemene tilhengerne mener vil løses med legalisering ved at deres marked svekkes når varen blir lovlig. Mafiavirksomhet og organisert kriminalitet eksisterte lenge før det fantes et internasjonalt narkotikamarked. Denne sektoren har gjennom historien vist en sterk innovasjonskraft for å finne nye nisjer. I Italia er søppel en viktig vare for mafiaen. I Mexico er jernmalm blitt viktig for kartellene. Kampfiksing vokser i betydning, det samme gjør menneskehandel og kidnapping. Mafia og organisert kriminalitet må bekjempes på med systematisk innsats og samarbeid på internasjonalt nivå. Vi løser ikke det ved å fjerne forbud mot kannabis. Det pynter bare statistikken.

Vi bør være føre var. Feiltrinn i ruspolitikken kan gi store konsekvenser. I Storbritannia opplevde de en stor økning i omfanget av kannabisrøyking etter såkalt nedklassifisering – i realiteten avkriminalisering – av kannabis i 2004. Resultatet var en mangedobling av antallet ungdom som kom til behandling for kannabisutløste psykoser. De har nå reversert utviklingen, men sliter fortsatt med den spredningen som oppsto da. Staten Colorado, som har legalisert kannabis, har hatt en dobling av kannabisrelaterte dødsfall i trafikken de siste årene, antallet barn som blir forgiftet av kannabis har økt og bruken blant ungdom har gått opp. I Portugal har de avkriminalisert kannabis. Få steder i verden er gatesalget mer påtrengende enn i Lisboa, og landet gikk fra å være nederst på statistikken over kannabisbrukere til å være over snittet blant ungdom.
Ser vi på tallene fra Norge sammenliknet med andre land, viser de at vi lykkes i langt større grad enn mange andre med å holde kannabisbrukereen lav. Mens det europeiske gjennomsnittet for kannabisbrukere blant ungdom er 17 prosent, er det norske tallet fem prosent. Det bekrefter at vår strategi virker.

Arne Pedersen mente at enhver voksen må kunne bestemme selv når det er behov for redningsvest. Representanter for legaliseringstilhengerne legger seg i samme leia når de mener at dette må være «voksne menneskers frivillige rusvalg». Som fellesskap har vi vedtatt en rekke lover og regler som er der for å beskytte mot risiko. Selv om de fleste båtturer uten vest går bra, de fleste som kjører med promille kommer trygt hjem og de fleste som røyker kannabis gjør det uten større konsekvenser, har vi lover for å redusere risikoen for de tilfellene der det ikke går bra. Det er en god norsk tradisjon at vi setter hensynet til risiko og sårbarhet høyt – for enkeltmennesker og de som er rundt. Det gjelder både når det gjelder krav om flytevest og forbudet mot kannabis. Det bør vi fortsette med.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse