Ronny Bjørnestad er daglig leder i proLar og har hatt regien på brukerundersøkelsen. Foto: Astrid Renland

Fornøyde LAR-brukere

proLAR har gjennomført pilotundersøkelse om hva brukerne mener om LAR-behandlingen.

Den første nasjonale brukerundersøkelsen basert på brukerprinsippet – bruker til bruker, ble lansert av Ronny Bjørnestad fra proLAR på årets LAR-konferanse i Oslo (16.–17. oktober). Undersøkelsen viser at mange har det bra i og med LAR.

– Vi sitter i styret til EuroNPUD som er et europeisk nettverk av mennesker som bruker stoff, og vi samarbeider med mange brukerorganisasjoner i Europa og har kontakt med den danske, portugisiske, franske og spesielt den svenske som vi møter jevnlig. På ett av disse møtene fortalte Berne Stålekrantz i den svenske brukerforeningen at de hadde lagd en undersøkelse hvor de samarbeidet med forskere som bearbeidet og analyserte dataene og skrev rapport, sier Ronny Bjørnestad fra proLAR. – Da fikk vi ideen om at vi ville lage en tilsvarende undersøkelse i Norge.

– Det har vært gjennomført en brukerundersøkelse i 2006 av Rehabpilotene, men vi er de første som har gjennomført en nasjonal undersøkelse.

– I forarbeidet til spørreskjemaet satt vi ned en prosjektgruppe som besto av LAR-brukere og Tone Øiern som utarbeidet spørreskjemaet. I utgangspunktet tenkte vi at dette prosjektet skulle vi drifte av egne midler, men så sendte vi prosjektskissen til Martin Blindheim i Helsedirektoratet, som bisto oss med 127 000 kroner. Og Martin Blindheim hjalp oss med å presentere prosjektet for LAR-ledelsen slik at vi kunne benytte oss av LAR-enhetene for å nå brukere, og de fleste stilte opp. Vi ønsket å nå utover egen medlemsmasse så dette har vært til god hjelp, forteller Bjørnestad.

– Vi pakket spørreskjemaer og ferdigfrankerte konvolutter som ble levert til sykehus, klinikker og LAR-avdelinger som sendte videre til sine pasienter. Det var både arbeids- og kostnadskrevende, selv om vi tilbød oss å betale porto, så det er forståelig at noen bakket ut, sier Bjørnestad. – De fleste tok også portoutgiftene for oss.
Ved årsskiftet 2013/2014 var det registrert 7055 brukere i LAR. Spørreskjemaet ble sendt til 6200 hvorav 1042 svarte, noe som utgjør en svarprosent på 16, 81. Det er ikke et dårlig resultat for en spørreundersøkelse. Kjønnsfordelingen var 35 prosent kvinner og 62 prosent menn, mens tre prosent ikke oppga kjønn. Majoriteten er i alder 30 til 50 år; de fleste mellom 40 og 50. Nær halvparten oppgir å bo på Østlandet, og over halvparten oppgir og ha vært i LAR fra fire til mer enn 12 år.

Tror du det har betydning for undersøkelsen at den var lagd av proLAR?

– Ja absolutt. Jeg tror det er veldig viktig med undersøkelser som er basert på brukerprinsipp, sier Bjørnestad. – For det første var det helt anonym undersøkelse uten noen form for registering av opplysninger som de fleste offentlige undersøkelsene krever. Folk fikk den hjem i posten og ikke utlevert på sin lokale LAR-enhet, noe som jeg tror førte til at de som svarte torde å svare ærligere på mer betente spørsmål som for eksempel om de brukte rusmidler, om de har solgt eller gitt bort medisin og om de inntok medisinen som foreskrevet.

– For det andre tror jeg at det hadde betydning at vi som utarbeidet spørsmålene har egne erfaringer som innvirket på hvilke spørsmål vi syntes var relevante å stille og at vi selv har opplevd bivirkninger og andre forhold på kroppen gjør det mer legitimt å spørre.

– Og for det tredje er denne undersøkelsen basert på brukere, mens LAR-rapporter og undersøkelser er basert på informasjon fra behandlere og systemets statistikker, eventuelt at brukere svarer i samarbeid med LAR-konsulenten, sier Bjørnstad. – Det er mye man ikke informerer om når man sitter med LAR-konsulenten.

Var det noe i resultatet som overrasket deg?


– Jeg ble overrasket over at det var så mange som var fornøyd med LAR. Hel 77 prosent er enig eller delvis enig om at LAR-behandlingen har gitt mulighet til et bedre liv. Langt over halvparten formidler at de er fornøyd med hjelpen de får og føler seg godt ivaretatt. Det må ses i lys av at utvalget i undersøkelsen har hatt fast adresse og ser ut til å ha et ganske stabilt liv både når det gjelder antall år i LAR og livssituasjon med egen eller leid bolig. Vår undersøkelse gir et annet bilde enn det mediene beskriver med lekkasjer, drop-out og elendighet, og selv om dette også er sider av LAR, synes jeg det er bra at vi kan bidra til å nyansere bildet og skape et mer positivt inntrykk. Det betyr ikke at alt er bare velstand, både deler behandling og innhold må se nærmere på og forbedres.

– På den andre siden ble jeg overrasket over at så mange i utvalget oppgir at de må gjennom hyppige urinkontroller som kan være fra to ganger i uken til annenhver uke eller en gang i måneden. Disse kategoriene utgjør over 60 prosent, og over 30 prosent kontrolleres én til to ganger i uken. Jeg la også merke til at flertallet var fornøyd med henteordningene, samtidig som 34 prosent svarer at LAR ikke er tilpasset deres situasjon.

Er det noe dere ville ha gjort annerledes i etterpåklokskapen lys?

– Ja, vi ville ikke ha hatt så mange spørsmål, 40 til sammen, og jeg er imponert over alle dem som har tatt seg tid til å svare, sier Bjørnstad. – I ettertid ser vi at det er spørsmål vi kunne ha forkastet, mens andre burde ha vært bedre fulgt opp.

– Hva skjer videre?

– Vi håper å få midler til en fagstilling som kan bearbeide og analysere dataene grundig, det har ikke vi har kompetanse til. Professor Hedda Giertsen på Institutt for kriminologi og rettssosiologi har vært til stor hjelp, og vi håper å få med henne videre sammen med en arbeidsgruppe fra proLAR for å se hvordan vi kan nyttiggjøre oss av undersøkelsen i vårt videre arbeid. Vi vil også publisere en artikkel basert på brukerundersøkelsen i løpet av 2015, sier Bjørnstad.

– Ting tar tid, men egentlig har det gått ganske kjapt med denne undersøkelsen med tanke på at vi sendte ut spørreskjemaene på nyåret 2014. Det har vært mye arbeid, men det har vært morsomt både å gjennomføre det og se at responsen blant brukerne har vært så god. Den svenske undersøkelsen har for eksempel bare 357 brukere.

Fakta
Prosjektgruppen har i tillegg til Ronny Bjørnestad bestått av Tina M. Vestergaard, Lena Marie Brun og Tone Øiern. Ronny Bjørnestad har i samarbeid med Hedda Giertsen jobbet med svarene på undersøkelsen. Undersøkelsen har vært gjort med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet.

 

Artikkelen er publisert i Rus & Samfunn nr. 6-2014


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse