Faglig Vorspiel: Dušan Mihajlović innledet sammen med Torstein Bjordal (t.v.) om NGO Vezas arbeid og skjebne på Faglig Vorspiel til Verdens Aidsdag som er i regi av Forening for human narkotikapolitikk, PION - Prostituertes interesseorganisasjon og HivNorge. Seminaret ble avholdt på Litteraturhuset 30. november. Foto: Bjordal/Lekanger

Viktig hivforebyggingstiltak må stenge

Stoffbrukere blant Rom-folket i Beograd står nå i fare for å miste det eneste skadereduksjonstilbudet denne gruppen har.

Det er en epidemisk utvikling av injiserende stoffbruk blant Rom-folket i Serbia og NGO Veza i Beograd er den eneste organisasjonen i Serbia som har et skadereduksjonstilbud rettet mot denne gruppen. På grunn av manglende finansiering står organisasjonens tilbud i fare for å måtte legges ned, og det er spesielt internasjonale organisasjoner som har sett seg lei på korrupsjonen i Serbia og nå velger å trekke sin økonomiske støtte for å finansiere skadereduksjonstiltak.

Brukerstyrt

Dušan Mihajlović er 46 år gammel og aktiv i den Serbiske organisasjonen NGO Veza.

- Jeg har arbeidet i Veza i over 12 år, og organisasjonen sprang ut av et prosjekt igangsatt av Médecins du Monde, eller “Doctors of the world” (ikke Leger uten grenser) i 2002, som trente opp lokale personer til å drive skadereduksjonsarbeid. Da de etter noen år så at prosjektet begynte å klare seg selv trakk de seg ut og NGO Veza ble opprettet i 2005.

Mihajlović er selv en aktiv stoffbruker og forteller at blant organisasjonens ansatte finner man både mennesker med ulike stoffbrukererfaringer som bruk av heroin, amfetamin og kokain, og andre profesjoner som helsepersonell og jurister.

- Noen er hiv-positive, andre har hepatitt C. Vi har helse- og sosialarbeidere, som sykepleiere og jurister. Ambisjonen vår er å dekke alle behov våre brukere måtte ha som for eksempel hjelp til å skaffe nødvendige dokumenter eller oppsøke helsehjelp. Veza er et Drop-in-Senter hvor brukerne kan vaske både seg selv og klærne sine, og vi har jevnlig hatt utdeling av mat, og vi har hjulpet folk som bruker oss med andre ting, som for eksempel å flytte.

NGO Veza har identifisert fire hovedutfordringer: at injiserende sprøytenarkomane opplever spesifikke problemer med hensyn til helse, begrenset tilgang til helsevesenet, at skadereduksjon ikke er integrert i helsevesenet, og kriminalisering av narkotikabruk. NGO Veza er medlem av paraplyorganisasjonen International Drug Policy Consortium, og driver med skadereduserende tiltak som sprøyteutdeling, utdeling av kokekar, sterile pumper og kanyler, og utdeling av kondomer. De har hatt drop-in sentre hvor de tester for infeksjoner som hiv og hepatitt, og gitt andre helsetjenester som å behandle overdoser. I 2011 nådde de ut til i snitt 1000 brukere i året. NGO Veza driver med opplæring av helsepersonell og politi.

- Mange politifolk behandler rusmisbrukere helt elendig og med stor forakt. De mangler kunnskap og opptrer ofte veldig arrogant. Den eneste grunnen til at de stiller på våre møter er for at de er blitt beordret til det, men de lytter gjerne ikke, forteller Mihajlović.

– Men jeg vet hvordan jeg skal provosere dem slik at de lytter. Vi lærer dem at rusmisbrukere er som andre og at det ikke er riktig å behandle oss respektløst.

Han forteller at politifolk ofte har fordommene sine på plass, og mange er redde for å bli smittet av ulike sykdommer.

- De kan arrestere en stoffbruker, i fengslene er det ingen helseoppfølging eller skadereduksjonstiltak, og de brukerne som er på metadonbehandling vil miste den. De tenker at det er bedre å la personen råtne.

I følge Mihajlović har samtalene med politiet hatt veldig positiv effekt selv om de stadig fortsatt hører om tilfeller av trakassering fra politiets side.

Epidemisk utvikling

NGO Veza har også gitt ut et eget magasin, Veza -, ten years of harmreduction (2012). Det er skrevet på serbisk og engelsk. I magasinet redegjøres det både for organisasjonens virksomhet, og en kartlegging av brukergruppen som ble utført mellom 2010 og 2011. Kartleggingen inneholdt spørsmål om brukernes sosiale situasjon, familie- og boforhold, arbeidssituasjon, og utdanning.

Det ble spurt om helsesituasjon, om brukerne hadde papirer som ga dem rett til helsetjenester, om sykdomshistorikk, kosthold, bruk av kondom og erfaring med sexarbeid. Hvordan brukerne oppfattet helsetjenestene, om de har kriminalitetshistorikk, og møtet med politiet. 110 brukere deltok i undersøkelsen. 85 menn, 24 kvinner og 1 transperson. Resultatet av undersøkelsen viser at gjennomsnittsbrukeren til NGO Veza er en 32 år gammel mann som har fullført ungdomsskolen, men er arbeidsledig og med kriminell bakgrunn. Han har arbeidet én gang eller ikke i det hele tatt det siste året, og har fast bosted med dårlig tilgang til hygieniske forhold.

Organisasjonen jobber også med stoffbrukere med barn. Takket være donasjoner fra organisasjoner som UNICEF og Food Bank Belgraid har de kunnet dele ut gaver til barn av brukere rundt nyttår. Sviktende rettsvernet rammer også familier med ruserfaring, hardt. I et land rammet av fattigdom er det å ta inn et fosterbarn blitt lukrativt for mange da dette, etter forholdene, betales svært bra. Samtidig tilbys det lite eller ingen hjelp til barnets biologiske familie. I mange tilfeller har foreldre som har klart å nyktre seg opp mistet sine barn nærmest uten forklaring. NGO Veza er eneste organisasjon i Serbia som har arbeidet for rettighetene til familier med ruserfaring i møtet med dette systemet.

Migrantproblem

Dušan Mihajlović forteller også at 2/3 av brukerne til NGO Veza er rom-folk, men at denne gruppen er relativ ny, både i Serbia, og som rusmisbrukere.

- I mine yngre dager, for rundt tjue år siden, så jeg neste aldri rom-folk i rusmiljøet. De tre jeg kjente til levde ikke som rom-folk, men som serbere. Etter krigen i Kosovo i 1999 kom det flere rom-folk til Beograd. Det var fra starten av høyt misbruk av heroin i gruppen. Samtidig har prisene på heroin falt enormt siden den gangen, sammen med kvaliteten. Så du kan si at det koster fremdeles like mye fordi du må ha mer av det dårlige dopet. Ingen har råd til dette og jeg vil tippe 98 prosent av våre brukere er kriminelle.

Rom-folk er en sårbar gruppe som er utsatt for sosial stigma, samfunnsmessig fordømmelse og hets. Mange kan heller ikke serbisk men snakker albansk i tillegg til morsmål noe som skaper ytterligere marginalisering.

- Etter min mening er økonomisk stigma det verste. Har du ikke penger kan du ikke realisere noen ambisjoner i livet. Det er også mange rom-folk som er blitt kastet ut av vesteuropeiske land de siste årene, spesielt fra Tyskland. Dette er unge mennesker som prater tysk og som har levd som tyskere, og som nå står i en desperat situasjon i et land og lever under elendige kår og ofte uten elektrisitet i leiligheten.

Om de i tillegg er rusmisbrukere opplever de flere utfordringer.

Stadig lavere debutalder

- Generelt har gjennomsnittsalderen for debut med rus gått ned fra 22 år til 16 - 17 år. Blant rom-folk starter de i enda yngre alder. De opplever overlappende stigma; som rom, som rusmisbrukere, som rom-kvinne som må selge sex for å få penger til narkotika og/eller som lesbisk, homofil, bifil eller transperson.

Mihajlović forteller at hjelp som når rom-folk generelt sjeldent når de som bruker rusmidler.
- NGO Veza er den eneste frivillige organisasjonen som tilbyr hjelp til injiserende rom-folk.

Generelt har Beograd aldri hatt et stort problem med hiv forteller Mihajlović. De siste 30 årene har det blitt registrert rundt 3000 hiv-positive, i en befolkning på 2 millioner, med ca. 40 nye tilfeller hvert år (til sammenligning er det i Norge er rundt 5000 registrerte tilfeller per dags dato).

- Yngre generasjoner er godt utdannet, mener Mihajlović. – De bruker kondomer og deler ikke sprøyter.

Det står verre til når det gjelder rom-folk, mener han.
- Det er en vanskelig gruppe å arbeide ut mot. Vi må lære dem helt grunnleggende ting, så som god håndhygiene, i tillegg til kunnskapen om hvordan forebygge smitte av hepatitt og hiv, gjennom bruk av injiserende utstyr. Det virker som om de tenker at hiv ikke kan ramme dem. Foreløpig har vi ikke registrert ett tilfelle av hiv blant de som er testet, men det er en guds lykke, sier Mihajlović.

Han kan nemlig fortelle at alle, 100 prosent av de som er testet, har testet positive for hepatitt C.

Uten finansiering

NGO Veza har fått pengestøtte blant andre fra Røde Kors og de har fått ulik støtte fra det serbiske helsedepartementet. I 2005 tok den serbiske regjeringen de første stegene mot å integrere skadereduserende tiltak i de øvrige helsetilbudene og sosiale tiltakene, som en del av myndighetenes nasjonale hiv- og aidsstrategi. Formelt er altså skadereduksjon anerkjent i kampen mot hiv og aids, og NGO Veza er også formelt anerkjent som en viktig partner. Men det fulgte ingen plan for pengestøtte med anerkjennelsen.

- Du kan ikke forvente mye av staten i Serbia. Det er lite med penger, men de har støttet oss gjennom å skrive under sammen med oss i søknader, nevne oss i ulike sammenheng.

I 2009 til 2011 gjennomførte NGO Veza prosjektet «Being aware», målet med prosjektet var å forebygge hivsmitte. Prosjektet ble støttet av det nederlandske utenriksdepartementet, og én av målgruppene for prosjektet var injiserende stoffbrukere som fikk opplæring i skadereduserende tiltak via feltarbeid og på Drop-In-Sentre. Det ble utviklet et system med lege-lister som behandlet injiserende stoffbrukeren og jobbet politisk for å styrke skadereduksjonsarbeidet i stoffmiljøene.

Den viktigste støtten har kommet fra Global Fund som har støttet NGO Veza i over fem år.

- Jeg klandrer dem ikke, sier Mihajlović. - De har støtte oss lengre enn de i utgangspunktet sa de skulle gjøre. De har gjort en god jobb, men de opplever vel at de ikke kan gjøre stor mer, også på grunn av omfattende korrupsjon i landet. De ser at store pengesummer bare forsvinner, så nå har organisasjonene begynt å trekke seg ut en etter en.

Stengte dører

Konsekvensene når det gjelder det skadereduksjonstiltakene blant injiserende stoffbrukere er katastrofalt. NGO Veza jobber ikke utelukkende med stoffmiljøer bestående av rom-folk, men er i dag den eneste organisasjon som har et tilbud til menneskene som befolker disse miljøene.

- Vi har vært nødt til å redusere vårt arbeid fra sju til tre timer per dag, og i praksis betyr det at både vårt helse- og sosialtilbud og rettshjelpsstiltak er kraftig skåret ned. Vi har utgifter til leie av lokaler og internett, men pengene er i ferd med å ta slutt og i dag kan vi ikke drive oppsøkende virksomhet og feltarbeid fordi vi ikke har penger til bilutgiftene. Det er en svært vanskelig situasjon for organisasjonen.

Når vi spør om han øyner håp for fremtiden ler han og sukker oppgitt.

- Vi har prøvd alt vi kan forestille oss. Vi har skrevet til våre internasjonale samarbeidspartnere på skadereduksjonsfeltet, til Bill Gates Foundation og helsedepartementet. Uten resultat. Vi opplevde tidligere i år en stor flom i Serbia og norske myndigheter føler vel de har gitt det de kunne gi for å hjelpe etter flommen.

Mihajlović forteller at pengene de har vil vare frem til april i år, etter det er det kroken på døren for Beograds eneste skadereduksjonstiltak som har ett tilbud til injiserende stoffbrukere blant rom-folk.

- Jeg er en av grunnleggerne og syntes det er veldig synd at det ser ut som om arbeidet ikke vil kunne fortsette. Det er som å se sitt eget barn dø.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse