- I høringen av gjeldende narkotikaforskrift fra 2013 mottok Statens Legemiddelverket innspill fra høringsinstanser som var bekymret for at dette regelverket ikke er til hinder for at reisende kan ta med seg narkotiske legemidler for en lengre periode, og selge stoffet videre til rusavhengige i Norge, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen. Foto: Bjørn Stuedal/HOD

Vil hindre heroinavhengige i å reise utenlands for behandling

Et forslag om endring av narkotikaforskriften vil, dersom det blir vedtatt, tette smutthullet som gjør det mulig for heroin- og morfinavhengige å reise til utlandet for substitusjonsbehandling.

I dag er det på grunn av Schengen-avtalen lov å ta med seg legemidler til Norge som inneholder narkotiske stoffer til en måneds eget forbruk. Nå foreslår myndighetene å redusere dette til en ukes forbruk for folk som er bosatt i landet. En uke anses som tilstrekkelig tid for folk som bor i Norge til å få en avtale med den norske helsetjenesten etter retur. For alle andre personer enn for dem som har adresse i Norge, foreslås det imidlertid at gjeldende regler videreføres med en mengdebegrensning på 30 dager. Ifølge høringsnotatet har Sverige også i sitt regelverk en lignende bestemmelse. Personer bosatt i Sverige har ikke rett til å ta med like mye narkotiske legemidler inn i Sverige som folk bosatt utenfor Sverige.

Tror medisinen selges videre
Det er Legemiddelverket som har sendt forslaget ut på høring på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Bakgrunnen for forslaget er frykt for at slik import kan føre til spredning av narkotika til nye og eksisterende rusmisbrukere. Høringsfristen er 13. juni 2015.

- I høringen av gjeldende narkotikaforskrift fra 2013 mottok Statens Legemiddelverket innspill fra høringsinstanser som var bekymret for at dette regelverket ikke er til hinder for at reisende kan ta med seg narkotiske legemidler for en lengre periode, og selge stoffet videre til rusavhengige i Norge. Vi har dette regelverket for at personer som behandles med legemidler som inneholder narkotiske stoffer ikke skal være hindret fra å reise. Det er bekymringsfullt dersom adgangen til å ta med seg narkotiske legemidler på reise blir misbrukt på denne måten, og at legemiddelet som skal være til eget forbruk, blir solgt videre til rusavhengige, forklarer statssekretær Cecilie Brein-Karlsen.

Mangler statistikk
Flere politidistrikt og Tollvesenet rapporterer ifølge presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl Nilssen om at mange reiser til utlandet og henter tilbake forholdsvis store mengder Subutex og metadon,

- Men vi har ikke tall på hvor mye av dette som blir videresolgt, sier hun.

Nilssen forteller at beslaglagt metadon og Subutex sendes inn til analyse på Kripos. Men at mengden det er snakk om er så liten at de ikke fører egen statistikk på dette.

Ettersom det er snakk om lovlig innførsel, fører heller ikke Tollvesenet statistikk på hvor mye narkotikaholdige legemidler som blir ført inn i landet med dagens regler.

Narkotikaforskriften regulerer blant annet legemidler i reseptgruppe A og B. Det kan for eksempel være sterke smertestillende medisiner, sovemidler, beroligende, og substitusjonsmedisin som metadon og buprenorfin (Subutex, Subuxone) tilsvarende det som deles ut i det norske programmet for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Frykter panikk blant utenlands-pasienter
Psykiater Marc Reisinger i Brussel mener problemet med videresalg er overdrevet. Han reagerer på endringsforslaget på vegne av sine rundt 50 pasienter fra Norge.

- Det går svært bra med dem nå, men hvis dette forslaget blir vedtatt, er jeg redd det vil skape panikk, sier Marc Reisinger.

Av hans femti norske pasienter, har sju jobb. Fem av dem fikk jobben mens Reisinger hadde dem i behandling. Reisinger sier han har hatt rundt 300 nordmenn i substitusjonsbehandling ved sin klinikk i Brussel de siste seks årene. I starten kom de fordi det var så vanskelig å kvalifisere for hjelp i det norske programmet for legemiddelassistert rehabilitering (LAR.) Nå kommer de ifølge Reisinger fordi de ønsker å slippe unna moralismen de møter i den norske helsetjenesten og det strenge kontrollregimet i LAR, som de mener gjør det umulig å få eller beholde en jobb. De norske pasientene hans kommer fra Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo.

Reisinger får støtte
- Hvis det ikke hadde vært noe galt med LAR, hadde de aldri kommet. Nå vil de norske myndighetene stenge dem inne i det norske LAR-monopolet og ta fra dem rettigheter som andre Schengen-borgere har. Jeg frykter for deres liv, sier Reisinger og sikter til den norske overdosestatistikken som ligger i Europa-toppen. Reisinger som har vært en av norsk narkotikapolitikks fremste kritikere i årevis, sier han flere ganger har forsøkt å få til et møte med norske myndigheter, for å gi dem en tilbakemelding på hvorfor disse pasientene flykter fra LAR.

Reisinger får støtte i sin kritikk av LAR fra nestleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Torstein Bjordal.

- LAR har for dårlig medisinvalg, et for rigid kontrollsystem og er for lite tilpasset brukeren, sier han.

Bjordal legger imidlertid til at de regionale forskjellene er svært store.

- LAR-Øst, som jeg tilhører, har blitt mye bedre, mens LAR-Midt for eksempel har mye å gå på. Hadde jeg tilhørt LAR-Midt, hadde jeg også reist til utlandet, hvis jeg hadde hatt ressurser til det, sier han.

- Nødvendige innstramminger
Men rusfeltets samarbeidsorgan, Actis, mener innstrammingen i narkotikaforskriften er helt nødvendig, for å hindre lekkasjer til nye og eksisterende rusmisbrukere.

- Om det er slik at kontrollrutinene står i veien for at LAR-pasienter kan få og beholde en jobb er det alvorlig. Men svaret på dette problemet er en forbedring av det norske LAR-programmet, for eksempel bedre individuell tilpassing, ikke å hente LAR-medisiner utenlands, sier generalsekretær Mina Gerhardsen.

Hun legger til at forslaget til forskriftsendringen også svarer på en del andre utfordringer, som for eksempel personlig import av såkalt medisinsk cannabis.

- Actis er åpne for kannabis brukt som medisin, gitt at det enkelte medikament har vært gjennom samme faglige sikringsprosess som annen medisin. Men mye av praksisen med såkalt medisinsk kannabis vi ser i andre land er ikke underlagt slike krav. Derfor mener vi innstramningen er riktig og viktig, sier Gerhardsen.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse