11 spørsmål og svar om Høiby, rus og kokain

Tirsdag morgen ble Marius Borg Høiby ført inn i sal 250 i Oslo tingrett. Han er tiltalt for 38 lovbrudd.

Søndag ble han pågrepet og siktet for vold og trusler mot den såkalte Frogner-kvinnen. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker. Politiet mener det er fare for at han kan begå nye lovbrudd. Ifølge flere medier ble Høiby samme dag innlagt på sykehus, men møtte likevel i retten tirsdag.

1. Har Høiby erkjent å bruke kokain?

Ja. I en uttalelse til pressen i august 2024 erkjente han at han utøvde kroppskrenkelser mot kjæresten og ødela gjenstander i en Frogner-leilighet i alkohol- og kokainrus etter en krangel.

Han skrev at han har flere psykiske lidelser som har gitt ham utfordringer gjennom oppveksten og i voksen alder, og at han over lengre tid har slitt med rusbruk. Han uttalte også at han «skal gjenoppta behandling mot dette og ta det på største alvor».

«Rusbruken og mine diagnoser unnskylder ikke det som skjedde i leiligheten på Frogner», skrev han.

2. Hvorfor er han ikke tiltalt for kokainbruk eller besittelse?

Statsadvokat Sturla Henriksbø har forklart overfor TV 2 at dette er i tråd med Riksadvokatens retningslinjer om rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk, som sier at man ikke skal bruke straff for å forfølge rusmiddelbrukere. Ifølge Henriksbø faller Høiby innenfor denne kategorien.

3. Blir man mer voldelig av å bruke kokain?

– Det kan man bli, sier Jørgen Bramness, professor og psykiaterspesialist.

Han understreker at rusmiddelet ikke er voldsfremmende i seg selv, men at mange mister hemninger i kokainrus. Impulskontrollen svekkes ofte ved bruk av sentralstimulerende midler.

– Ting vi vanligvis bare ville blitt irritert over, kan da gi seg utslag i vold, sier Bramness til Rus & Samfunn.

Bramness er en av Norges fremste eksperter på rus og arbeider ved Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han presiserer at han ikke kjenner Høiby-saken utover det som er omtalt i mediene, og uttaler seg på generelt grunnlag.

4. Har langvarig bruk og avhengighet betydning for hvordan man påvirkes?

– De som klarer å bruke rusmiddelet over tid, tåler det gjerne bedre enn andre, sier Bramness.

Han peker på at personer som får sterke bivirkninger som angst eller psykose, ofte vil bruke stoffet mindre eller slutte. Ved langvarig bruk utvikles det også toleranse, slik at man tåler stadig høyere doser.

Han legger til at kokain er blant de mest avhengighetsskapende rusmidlene man kjenner til.

5. Er avhengigheten større enn for eksempel ved heroin?

– Ved dempende stoffer som heroin utvikles det oftere en sterk fysiologisk avhengighet, og abstinensene kan være livstruende dersom man slutter brått, sier Bramness.

Abstinensene ved sentralstimulerende midler er vanligvis mindre dramatiske, men mange opplever uro, ubehag og store søvnproblemer.

6. Hvordan virker kokain inn på seksualitet?

– Det er ikke uvanlig å ha sex samtidig som man bruker sentralstimulerende midler, sier Bramness.

– Kokain kan øke utholdenheten og i noen tilfeller også lysten. Andre kan oppleve det motsatte – impotens og redusert seksuell interesse.

7. Hva med bivirkninger?

– Kokainutløste psykoser er mindre vanlig enn ved enkelte andre sentralstimulerende midler, men stoffet kan være svært belastende for hjertet, sier Bramness.

–Noen tåler rusmiddelet relativt godt, mens andre kan få alvorlige bivirkninger allerede ved første gangs bruk.

8. Hvordan virker kokain og alkohol i kombinasjon?

– Kokain brukes ofte sammen med alkohol og gjør at man kan drikke mer uten å føle seg like beruset, sier Bramness.

Han advarer imidlertid om at kombinasjonen kan gi alvorlige helseskader, blant annet på grunn av giftige stoffer som dannes når alkohol og kokain brukes samtidig.

9. Tar norsk rett vanligvis hensyn til at vold og overgrep er begått i ruset tilstand?

– Selvforskyldt rus er ikke en unnskyldende faktor i retten, sier Kjetil Kolsrud, jurist og redaktør i Rett24.

– Lovverket er helt klart: Man skal ikke ta hensyn til selvforskyldt rus i formildende retning. Å være i kokain- og alkoholrus reduserer definitivt ikke straffen.

Blant de alvorligste tiltalepunktene mot Høiby er fire sovevoldtekter, som han ikke har erkjent.

Kolsrud understreker at han uttaler seg generelt, men forklarer at i typiske sovevoldtektssaker vil offeret – ofte en ruspåvirket kvinne – bli vurdert som bevisstløs, mens den ruspåvirkede gjerningspersonen vurderes som om han var edru.

10. Hva har Høiby sagt om påstander om kokainsalg på Karl Johan?

I boken Hvite striper, sorte får hevdes det at Høiby skal ha solgt kokain på Karl Johan. Dette avviser han på det sterkeste.

Forsvarerne Ellen Holager Andenæs og Petar Sekulic har uttalt til NTB at Høiby ikke bestrider å ha brukt kokain, men benekter påstanden om salg.

11. Hva har politiet sagt om disse påstandene?

Politiet har ifølge flere medier, blant annet NRK, avkreftet at polititjenestepersoner har observert Høiby selge kokain på Karl Johan, men bekreftet at han har vært observert ruset.  

Høiby gikk rettens vei for å få stoppet boken.

Politimester Ida Melbo Øystese avviste i retten at politiet har sett ham selge narkotika på Karl Johan. Hun nektet å svare på om politiet har andre observasjoner, med henvisning til taushetsplikt.

Begjæringen om å få stoppet boken ble avvist av tingretten. Forfatterne Torgeir Krokfjord og Øistein Monsen har uttalt at de er trygge på den informasjonen de har avdekket.