Den nye generasjonen eldre har drikkevaner vi aldri før har sett hos gamle folk. Samtidig bruker de mye medisin. For en aldrende kropp kan denne blandingsrusen bli for sterk kost. - Eldrebølgen gir oss en ny, stor gruppe med rusproblemer, spår Fred Rune Rahm, seniorrådgiver ved KoRus Sør.

– Jeg har ikke sluttet å drikke alkohol, men jeg har skrudd av alkohol-autopiloten i sosiale situasjoner, sier Stian Fjerdingen, rådgiver ved Akan kompetansesenter. - Jeg drikker når jeg har lyst og ikke fordi jeg må. Hvor forskjellige ville våre liv være hvis vi sluttet å drikke på autopilot? Det har forfatter Ruby Warrington prøvd å finne ut av i boken Sober Curious.

- E-helsetilbud kan gjøre behandling tilgjengelig for brukergrupper som ellers ikke ville søkt hjelp, sier den svenske e-helseforskeren Anne H. Berman. Hun har erfart at en del behandlere ser e-helsetilbud som en potensiell trussel mot måten de jobber på. - Det vil aldri fjerne behovet for personlig behandling i helsevesenet, men e-helse gjør det mulig for oss å behandle flere enn vi ellers ville ha gjort, sier Berman.

Rusmisbruk i familien er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle misbruk. Så kan man spørre seg: Skyldes det genetisk arv eller oppvekstvilkår? Psykologiprofessor Eivind Ystrøm kom til den nasjonale Ruskonferansen 2019 for å svare.

Hva skjer på rusfeltet i de fire norske storbyene? Både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har enten nylig vedtatt eller er i ferd med å vedta handlingsplaner for kommunenes russtrategi. Felles for alle er samhandling og en mer human tilnærming. Her er oversikten over rusplanene i de fire byene.

– Det begynte allerede på ungdomsskolen, forteller Christoffer Lian (27). Han har spilt bort flere hundre tusen på casinospill på nett. Spilleavhengighet er svært tabubelagt. - Folk forstår ikke alltid at dette dreier seg om en avhengighet med sterke drivkrefter, sier spesialrådgiver Magnus Eidem, som i mange år har jobbet med behandling av spilleavhengighet.

Samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse byr på store problemer i boligsammenheng. Hvilke løsninger fungerer for mennesker med ROP-lidelser og hvilke behov blir for ofte oversett? Dette har arkitekt og forsker Solvår Wågø og hennes kolleger ved SINTEF forsøkt å finne svar på.

– Vi har tatt ned åndeligheten, og vi vet at den såkalte 12-trinnsmodellen fra AA er omstridt i sykehusmiljøer. Vi har en litt annen tilnærming som passer bedre på et offentlig sykehus, sier Erik Strandbakke og Thea Hedley ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olav. Der har de brukt en tilpasset modell i gruppeterapi i over ett år.

Da Lillian Skrede første gang var på sykehus med sin rusavhengige samboer, spurte hun om ikke hun også kunne få noen å snakke med. Hun som til daglig støttet ham, var blitt helt utslitt. Det fikk hun ikke.