Rike drikker mest, men tar minst skade. Det kalles alkoholparadokset.

Skadevirkningene av alkohol er minst alvorlig i den gruppen som drikker mest. Hvordan kan det ha seg?

Folk med lav utdanning eller inntekt drikker mindre enn andre, men er likevel mer utsatt for alkoholskader. Dette forskningsfunnet er et av flere som blir presentert i boken «De rike drikker mest, de fattige rammes hardest», som er redigert av professor Willy Pedersen.

Seniorforsker Ingeborg Rossow ved Folkehelseinstituttet har bidratt med et kapittel om det som kalles alkoholskadeparadokset. Begrepet betegner et fenomen der det ser ut som to pluss to slett ikke blir fire.

– Vi vet at jo mer man drikker, jo større er skaderisikoen. Så vet vi også at det drikkes mer i samfunnslag med høy sosial status og høy inntekt, enn i samfunnslag med lav sosial status og lav inntekt, sier Rossow.

Hun legger frem elementene i eksisterende kunnskap som etter all logikk skulle tilsagt at alkoholskader var mest utbredt blant folk med høy sosioøkonomisk kapital. Paradokset er altså at solid forskning viser det motsatte.

Uforklart sårbarhet

Helsebildet knyttet til alkohol er komplisert. Men vi kan i denne omgang la det brede spekter av ikke-smittsomme sykdommer der alkohol spiller inn, ligge.

– Paradokset kommer tydeligst frem når vi ser på helsetilstander der alkohol er den eneste risikofaktoren, forklarer Rossow. Eksempler er akutt alkoholforgiftning, skrumplever og avhengighet. Alt dette er langt mer vanlig blant fattige enn blant rike. Selv om de rike altså drikker mer.

Forskerne peker på at folk med lav utdanning, lav inntekt og lav sosial status tydeligvis er ekstra sårbare for alkoholens skadevirkninger. Hvorfor det er slik, kan de imidlertid ikke gi noe klart svar på.

Bør få konsekvenser

I boken «De rike drikker mest, de fattige ramme hardest», tar redaktør og professor Willy Pedersen til orde for at ruspolitikken likevel må ta hensyn erkjennelsen av at rusbruk fører til ulike konsekvenser i ulike samfunnslag.

Det de rike ser ut til å tåle ganske godt, og sprer som nye trender i samfunnet, skaper stor skade lenger ned i samfunnslagene. Dette må politikerne ta inn over seg når de utformer ny ruspolitikk, fremholder Pedersen.

Når, hvor og hva?

Ingeborg Rossow har jobbet med rusmiddelforskning i tretti år og har god oversikt over hvilken kunnskap som finnes om alkoholskadeparadokset.

– Det finnes en økt sårbarhet blant lavstatusgrupper som vi ikke kan forklare, men noen delårsaker er kartlagt. Én slik er drikkemønster. Rotbløyter og helgefyll er hardere for kroppen enn et jevnere inntak av alkohol, og vi vet at drikkemønster med store inntak er mer utbredt blant de med lav inntekt. Det betyr litt, men ikke mye.

Noen studier har prøvd å finne ut om det betyr noe hva man drikker, men også dette ser ut til å ha marginal betydning.

Livsledsager beskytter

Den mest sannsynlige forklaringa er at folk i øvre samfunnslag har en sammensatt beskyttelse mot rusens skadevirkninger gjennom familiesituasjon, jobb og levesett. De sosiale ulikhetene som finner på alle andre helsefelt, slår også ut her.

– Vi vet at folk med høyere utdanning og bedre økonomi finner lettere frem i helsesystemet, og oppsøker hjelp om de får problemer, sier Rossow.

Når forskere fra FHIs avdeling for rusmidler og tobakk har analysert data fra nasjonale befolkningsundersøkelser, har de sett at det å være gift eller ha samboer, er en beskyttende faktor. Å bo sammen med en livsledsager er vanligere blant folk med høy sosioøkonomisk status, så dette harmonerer godt med alkoholskadeparadokset.

– Vi tror dette kan handle om at den uformelle sosiale kontrollen av alkoholkonsum kan dempe store enkeltinntak. En partner ser også ut til å bety noe for viljen til å oppsøke hjelp på et tidlig tidspunkt. Men dette er bare antakelser, presiserer Rossow.

– Vi må forske mer.

Les boken gratis

Boken «De rike drikker mest, de fattige rammes hardest» er utgitt på såkalt åpen forskningspublisering, noe som betyr at den kan lastes ned gratis hos Cappelen Damm.

Utgivelsen kommer som avslutning på et stort forskningsprosjekt om rus og ruspolitikk og har bidragsytere fra Universitetet i Oslo, Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, Folkehelseinstituttet, Universitetet i Agder og VID vitenskapelige høgskole.