-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Teamkoordinatorene Eirik Gausvik Musland og Natasha Chapman Fuglebakk jobber i ambulant seksjon ved Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen.
Teamkoordinatorene Eirik Gausvik Musland og Natasha Chapman Fuglebakk jobber i ambulant seksjon ved Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen.

Ambulant tjeneste: Møter pasientene der de befinner seg

– En stor styrke med de ambulante tjenestene er å komme tidlig på banen og kunne tilby tilrettelagt og fleksibel rusbehandling og oppfølging, sier Eirik Gausvik Musland, teamkoordinator ved ambulant seksjon, Helse Bergen. — Fremtidens spesialisthelsetjeneste må være tilgjengelig og fleksibel og kunne møte pasient og samarbeidspartnere utenfor sykehusbyggene, sier Guri Spilhaug, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for TSB.

Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen har hatt en ambulant seksjon siden januar 2019. Allerede fra starten av ble det satset på en tverrfaglig sammensatt seksjon som rommer så å si alle profesjoner, inkludert psykolog, overlege, sykepleier, sosionom, vernepleier og erfaringskonsulent.

Siden oppstart har seksjonen satset på å utvikle og utbedre tjenestetilbudet. Målet er å kunne operere fleksibelt og nettopp nå pasienter på de arenaene der de befinner seg. I dag er det 14 ansatte ved seksjonen.

– En stor styrke med de ambulante tjenestene er å komme tidlig på banen og kunne tilby tilrettelagt og fleksibel rusbehandling og oppfølging, sier teamkoordinator og spesialsykepleier Eirik Gausvik Musland.

To team

Rus & Samfunn har tidligere omtalt seksjonen i denne artikkelen.  Ambulant seksjon er fortsatt organisert i to team, et behandlerteam og et spesielt rett inn mot unge. Behandlerteamet møter pasienter med mulige rusproblemer på andre avdelinger i Helse-Bergen, samtidig som de følger opp pasienter som ikke nyttiggjør seg ordinær poliklinisk behandling ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Behandlerteamet skal forsøke å få pasientene raskt inn behandling istedenfor at de må vente på henvisning. Som en del av dette ble prosjektet «Tidligere rushjelp» opprettet kort etter oppstart av seksjonen, men det er i dag avsluttet ifølge Musland.

– De erfaringene som vi har gjort oss der, har vi tatt med oss i den videre driften, sier han. Han legger til at prosjektet var rettet mot akuttposten ved legevakten i Bergen. På grunn av pandemien gikk antall innmeldte pasienter ned sammenliknet med det som ville ha vært tilfellet ved en normal drift.

Behandlerteamet jobber fortsatt inn mot akuttposten, eller rusakutten som den også kalles. Dette er pasienter som er innlagt med rusutfordringer. Målet er å opprettholde oppfølgingstilbudet i en akutt fase. Igjen er det viktig å komme tidlig på banen, slik at det ikke blir et opphold fra en krise til videre oppfølging.

Kartleggingssamtale

Teamet som jobber med rustilsyn, opererer inn mot Haukeland universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus. Målet er å nå pasienter som er innlagt med somatiske tilstander og gi dem et tilbud om samtale om rusbruk, dersom det er aktuelt.

– Her begynte vi med å undervise og dele vår kompetanse inn mot somatikken, slik at ansatte på avdelingene kan bli tryggere på å snakke om rusbruk med pasienter. Det er fortsatt noe vi tilbyr, sier Musland.

Tilbudet er for pasienter som ikke allerede er i TSB og der en oppdager at det kan være mulig rusbruk eller avhengighetsproblematikk. Teamet fra ambulant seksjon blir forespurt om å gjennomføre en kartleggingssamtale. Det kan enten være for videre henvisning til annen hjelp eller for å informere om hvilke tilbud som eksisterer i spesialisthelsetjenesten.

– Kanskje vi kan motivere for å ta imot hjelp. Før det er blitt et stort rusproblem, kan det være vanskelig å snakke om det, men vårt mål er å tilby noe før det eskalerer. Alt vi gjør, er basert på frivillighet, konstaterer Musland.

Tilbud for ungdom

Musland opplever at seksjonen blir tatt vel imot. Teamet henviser mange videre til poliklinisk behandling og støtter også opp om henvisning til døgnbehandling om det er behov for det. Noen pasienter som trenger tettere oppfølging, blir tatt opp i ambulant team.

– Pasientene går gjennom et normalt TSB-pakkeforløp, men overfor den enkelte pasienten gjør vi hele tiden justeringer. Den ambulante tenkemåten gir mer fleksibilitet i måten vi gjennomfører et pakkeforløp. Vi prøver å lage tilpasninger slik at pasientene skal bli i stand til å følge opp forløpet, forteller Musland.

Da Rus & Samfunn sist omtalte Ambulant seksjon, var et nytt prosjekt i ferd med å settes i gang. URO – ung rusoppdagelse – er et lavterskeltilbud for unge i faresonen. Fra prosjektet startet opp i desember 2020 til i dag, har URO hatt rundt 200 henvendelser. Av disse har 63 pasienter har vært med i prosjektet så langt. Det opplyser Natasha Chapman Fuglebakk, klinisk sosionom og prosjektkoordinator for URO.

– Nå blir det spennende å se når våren kommer, når du har en del kull som skal ta igjen festing og sånn etter to år med restriksjoner, om vi kommer til å merke det, både på henvendelser fra akuttposten og i URO. Det er jo noen som får problemer, når plutselig friheten kommer, sier Fuglebakk.

Lav terskel

URO er et tilbud for ungdom mellom 15 og 25 år – selv om Fuglebakk understreker at en ikke er veldig streng på aldersgrensen. Dette er et avklaringstilbud. I det ligger det at det ikke tilbys behandling, men en avklarer rusproblematikk, psykisk og somatiske helse, og sosiale forhold, samt motivasjon og ønske om endring.

– Vi har lav terskel. Man får lov å snakke med oss uten å vite om man vil snakke med oss igjen. Man kan få lov å være i URO uten at man vet at man har et problem eller at man vil ha hjelp, sier Fuglebakk.

– Det betyr at noen av henvendelsene til oss, når de er ferdig hos oss, vil være naturlig å overføre til kommunale tjenester, mens andre må vi ta inn i spesialisthelsetjenesten, enten det er ved Avdeling for rusmedisin eller psykisk helsevern.

Hun understreker at alle ungdommer som tar kontakt, skal få hjelp, men hvilken instans som skal følge dem opp videre, finner en ut av under kartleggingen. Dersom ungdommer allerede har et behandlingsforløp i TSB, blir de oppfordret til heller å ta kontakt med den behandleren de har.

Individuell tilpasning

URO jobber etter tre prinsipper. Det er direktekontakt, som betyr at ungdommene ikke trenger henvisning, men kan selv (eller pårørende) ta kontakt. Det er rask respons, som betyr at de får time én eller to virkedager etter at de har tatt kontakt. Og så er det fleksibelt møtested, som betyr at teamet møter ungdommen der de ønsker å treffes.

– Overraskende mange vil møte hos oss. Jeg tror det er fordi de vil holdet hjemmet privat eller de ikke vil at noen på skolen skal se oss.

Fuglebakk forteller at i URO brukes det faste kartleggingsverktøy, samtidig som en er opptatt av individuell tilpasning og gode samtalepartnere. Hvor lang tid avklaringen tar, varierer fra ungdom til ungdom. Noen ganger er det veldig klart, og da går det fort, mens i andre tilfeller er enten ungdommen selv usikker eller teamet er usikker på hva som er rett hjelp. Da brukes det gjerne lengre tid.

Av ungdommene som URO har kartlagt, ser en at de som tar kontakt selv, er over 18 år. Når de er yngre enn det, er det utelukkende hjelpeapparatet eller pårørende som kontakter URO. For Fuglebakk er det ikke overraskende, for når en er 16 år har en kanskje så vidt begynt å oppdage de gode sidene ved rus.

– Den typiske gjennomsnittsalderen, for dem som blir tatt inn i URO, er 16 år. Flest av dem er gutter. Det er jo ganske vanlig. Mange sliter med å følge opp skolegang, mange har inne både BUP og barneverntjenesten, sier Fuglebakk som understreker at dette er fine ungdommer.

Rusmiddel som er mest brukt blant ungdommene som tar kontakt, er cannabis, etterfulgt av alkohol. URO har opplevd alle nivåer av alvorlighetsgrad i forhold til rusbruk og psykisk helse.

Gir bedre balanse

Fremover vil ambulant seksjon videreutvikle tilbudene og forsøke å nå ut til flere. En vil for eksempel ser på hvordan seksjonen kan være en bedre støtte i en periode overfor pasienter som ikke klarer å nyttegjøre seg av ordinære behandlingstilbud. Seksjonen er også opptatt av å dele kompetanse. Og tidlig intervensjon er fortsatt selv grunntanken til ambulant seksjon. Særlig i URO er rask responstid viktig. 

I en kommentar om ambulante tjenester påpeker Guri Spilhaug, seksjonsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB, at fremtidens spesialisthelsetjeneste må være tilgjengelig og fleksibel og kunne møte pasient og samarbeidspartnere utenfor sykehusbyggene.

– Ambulant virksomhet gir en helt annen ramme for behandlingen, ikke minst fordi pasienten er på egen arena og helsepersonell får en mer komplett forståelse for situasjonen. Jeg vil si at det åpner for en bedre balanse mellom behandler og pasient og øvrige involverte, sier Spilhaug.

– Lokalbasert behandling respekterer pasientens hverdag og reelle livssituasjon og forutsetter ikke oppbrudd fra bosted og atskillelse fra sosialt liv, skole og arbeid. De fleste pasienter i TSB har en tilhørighet til hjemsted som det er all grunn til å understøtte.

 

Les mer om følgende emner: