– Kravet om kortere oppholdstid forstyrrer behandlingen av rusavhengige

Den øvre rammen for oppholdstid i døgnbehandling på rusinsitusjoner ble redusert fra 12 til 9 måneder i anbudsprosessen til Helse Sør-Øst (HSØ).De fleste fagfolk på rusfeltet mener det er altfor kort tid for mange pasienter. 

Fra talerstolen i Stortingets spørretime 13. november beroliget helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre en bekymret Bård Hoksrud fra Frp: Alle med ruslidelser skal få så lang tid i døgnbehandling som de trenger. Det er de faglige vurderingene som skal avgjøre hvor lang tid hver enkelt skal få, bedyret han.

Fagleder ved Tyrili, Hanne Lorimer Aamodt, mener at det å sette en tidsramme på gruppenivå står helt i motsetning til faglige vurderinger.

– Vi mener at fokuset på tidsbegrensning i seg selv er forstyrrende for hele forståelsen av rusbehandling, sier hun.

Helse Sør-Østs reduksjon i behandlingstid har bekymret store deler av rusfeltet og de fleste politiske partiene på Stortinget.

Ifølge døgninstitusjoner Rus & Samfunn har vært i kontakt med, godtar helseforetaket forlengelse utover de 12 månedene som er den øvre rammen nå. Men flere forteller at dette ikke har vært særlig populært.

Vil Helse Sør-Øst nå, etter de tydelige signalene fra helseministeren, gjøre det lettere for pasientene å få forlengelse?

Hvis noen trenger mer tid, får de det

– Vi legger til grunn at det er pasientens behov som skal legge føringer for behandlingen. Lengden bygger alltid på faglige vurderinger, svarer avdelingsdirektør ved Psykisk helsevern og rusbehandling i HSØ, Cecilie Skule.

– Det handler om den enkelte pasient. Alle er forskjellige – og alle må få gode forløp. Hvis noen trenger mer tid, får de det, sier hun.

Lettere sagt enn gjort

Dette er mye lettere sagt enn gjort, forstår vi etter en ringerunde til noen som har skoen på.

– Det Cecilie Skule sier, er jo bra. Men rammeverket gjør det stadig vanskeligere å forlenge behandlingsforløpet, sier fagleder ved Tyrili, Hanne Lorimer Aamodt.

Før HSØ-anskaffelsen i 2012 hadde Tyrili en øvre ramme på 12 måneders behandlingstid. Siden da har de hatt makstid på ni måneder – med samme type behandling og samme gruppe beboere.

– Vi forlenger behandlingstiden for en del av pasientene våre, og det gjør vi i samarbeid med vurderingsenheter og henvisere, forteller hun.

Blir utfordret på forlengelsene

De opplever ikke direkte problemer når de lar beboerne forlenge oppholdet. Men de får spørsmål når de har lange ventelister, eller når det blir oppdaget at en person har stått på venteliste lenge. Hun forteller at det generelle søkelyset på gjennomstrømming og tall er stort.

– Behandlingstiden blir stadig kortere, og gjennomsnittlig liggetid får søkelys uansett behandlingens innhold. Det er som om de tror det er mer effektivt fordi beboerne er her kortere tid.

– Men mange rekker ikke det de skal gjennom på den tiden de er forespeilet å få være i døgnbehandling. Både beboere og ansatte opplever dette som stressende, sier hun..

Ved Phoenix Haga frykter de denne utviklingen. Der har de i dag en øvre ramme på 12 måneder, men forlenger oppholdstiden for enkelte beboere med opptil 15 måneder. HSØ har utfordret dem på dette, og det har blitt problematisert på de årlige samarbeidsmøtene, forteller daglig leder Terje Turøy. Med den nye avtalen de har inngått, blir den øvre rammen ni måneder.

Andre krav i Helse Vest

Fagleder Aamodt ved Tyrili er svært kritisk til at HSØ deler opp døgninstitusjoner for opphold i 3, 6 og 9 måneder, fordi det er umulig å vite hvor lang tid en rusavhengig trenger i behandling.

– Institusjonene blir rigget for de tilmålte månedene, men hva skjer hvis en pasient på et behandlingssted med en øvre ramme på tre måneder viser seg å trenge ni? Skal vedkommende da flytte til et annet behandlingssted? spør hun.

Hun forstår ikke hvorfor HSØ er så opptatt av tidsbegrensning når de ulike helseregionene gjør dette forskjellig.

Assisterende fagdirektør for TSB og psykisk helsevern i Helse Vest, Lars Øhlckers, bekrefter at de i Helse Vest har valgt ikke å definere varighet for døgnopphold i TSB.

I avtalen med private har Helse Vest følgende formulering: "Behandlingstiden skal være tilpasset individuelle behov, dvs. at lengden på behandlingen for den enkelte pasient skal bestemmes ut fra mål for oppholdet og være basert på faglige vurderinger."

For tøft med 100 prosent belegg

Men det er flere hindre i systemet som gjør individuell tilpasset behandling vanskelig, ifølge Turøy og Aamodt. De er særlig bekymret for konsekvensene av at HSØ nå har strammet inn beleggsprosenten fra 95 til 100, som betyr at plassene må være fylt hver eneste dag. Tomme senger får de ikke betalt for.

Allerede kravet om 95 prosent var krevende. For mye kan skje med en rusmiddelavhengig både før innleggelse og under oppholdet. Søkerne møter ikke alltid opp til behandling til avtalt dato, eller de drar uten varsel – plassene er det ikke mulig å fylle umiddelbart.

De ansatte kan dessuten ikke lenger bruke tid på å jobbe tilbake folk som drar på impuls, og dermed får kanskje ikke de aller dårligste beboerne så lang tid i behandling som de kunne trenge, sier Aamodt.

Helse Vest har fortsatt 95 prosent som krav.

Bør satse på ettervern som allerede finnes

Cecilie Skule i HSØ understreker at behandlingsforløpene ikke skal bli kortere – det er bare oppholdet i døgnbehandling som kan bli kortere.

– Vi er opptatt av hele behandlingsforløpet, ikke bare oppholdet på døgninstitusjon. Det er viktig hva som skjer i etterkant. Vi må utvikle løsninger der behandlingsforløpene henger bedre sammen, og vi satser mer på ambulante team og ettervern. Vi har fått i oppdrag å utvikle integrert ettervern for pasienter med rusproblemer – dette er viktig for å sikre god samhandling både før, under og etter døgnbehandling.

Fagleder Aamodt i Tyrili er enig i at styrking av overgangen mellom døgnbehandling og kommunale tiltak er bra, men det hjelper ikke hvis pasienten ikke er klar for den overgangen, eller hvis kommunen ikke har et godt tilbud, påpeker hun.

Ikke interessert i ettårig ettervern 

Turøy forteller at Phoenix Haga har integrert ettervern etter 12 måneder i døgnbehandling. Det består av skole eller jobb, fritidsaktiviteter, et rusfritt nettverk og individuell og gruppebasert oppfølging. Ettervernet varer i 12 måneder – seks måneder i ettervernsbolig og seks måneder i egen leid bolig. Men HSØ er ikke interessert.

– Både Helse- og omsorgsdepartementet gjennom rusreformen og HSØ er opptatt av integrert ettervern, men vil ikke betale for det hos institusjoner som allerede har utviklet gode og vellykkede opplegg gjennom flere tiår. Tid i behandling har en klar sammenheng med hvordan man klarer seg etterpå, og vi ser at det går mye bedre for dem som velger ettervern, sier Terje Turøy.

Rønning Arnesen: - Behov for tydelige rammer

Vi ba Helse- og omsorgsdepartementet om et intervju for å høre deres syn på utfordringene i systemet. Det fikk vi ikke, og dermed heller ingen mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål.

Statssekretær Ellen Rønning Arnesen har fått lese artikkelen og skriver dette i en e-post:

• Temaet i artikkelen er helt sentralt i mandatet for det offentlige utvalget som snart vil bli oppnevnt. Det at regjeringen velger å oppnevne et offentlig utvalg om disse temaene, viser nettopp at vi anerkjenner at denne tematikken er utfordrende, og at det er behov for tydelige rammer som både helseforetak og private kan forholde seg til.
• Helseministeren har vært veldig tydelig på at pasienter som trenger rusbehandling, skal få hjelp av høy kvalitet så lenge de trenger det. I det ligger det en selvsagt anerkjennelse av at det er pasientens behov for hjelp, støtte og tilfriskning som skal styre, noe også de som uttaler seg i saken er tydelige på.
•  Vi forventer at Helse Sør-Øst legger til grunn vurderinger som sikrer gode TSB-tilbud til pasientene, i tråd med de politiske føringene som er gitt. Vi skal sørge for at alle som trenger rusbehandling, får det.
• Et godt tilbud handler om en helhet. Vi må ha tilstrekkelig antall døgnplasser der lengden på oppholdet avgjøres i møte mellom behandler og pasient. Det skal være tilgjengelighet og kvalitet i behandlingen enten det er døgn, poliklinikk eller brukerstyrte plasser. Det viktigste er at behandlingen hjelper, at ventetiden er kort og at folk får oppfølging også etter døgnbehandling.
• Det jobbes også med å lage en god innretning på et integrert ettervern. Vi er helt tydelige på at tjenestene må bli bedre til å involvere pasientene i vurderingene av om hjelpen som gis, faktisk hjelper, gjennom gode systemer for tilbakemelding, avslutter hun.