Tidligere klubbeier om Rus-Oslo: – Etter hvert måtte dørvaktene ha skuddsikker vest

Olle Thorvik startet for over 40 år siden karrieren i utelivsbransjen  i oppvasken.Så ble han dørvakt på Fun Pub i Oslo.

Han har stått bak flere av de mest populære stedene i Oslos utelivshistorie. Thorvik drev den rocka 80-tallsbaren Stravinsky, samt Creml, Kaare Hansen, storklubben Kristiania Club og Tea Lounge. Folk strømmet til utestedene hans og gjestelisten var som tatt ut av Se og Hør.

Thorvik fikk se utviklingen i rusmiljøet i utelivet på nært hold.

– Da vi åpnet nattklubben Kristiania i 1991, var alle dørvaktene ikledd mørk dress uten beskyttelse. Ingen følte at de trengte det. Men da vi stengte mot slutten av 1997, var det ingen av vaktene som møtte på jobb uten skuddsikker vest, skriver forfatter og tidligere klubbeier Olle Thorvik i sin bok Nattverden.

En iboende trang til å ruse seg

Det var også flere som ikke turde å gå hjem uten våpen i lommen. Så beinhardt var det blitt. Slapp de ikke inn gjengmedlemmene,  ble de truet på livet. Etter millenniumskiftet finner man ingen dørvakter ved sentrums populære utesteder som jobber uten skuddsikker vest, forteller han i boken.

Thorvik har mye å fortelle Rus & Samfunn om partyrusens inntog i Oslos uteliv. Han har skrevet to bøker om dette: Biografien Nattverden, og nylig utkomne Nocturne 96, som er en ren spenningsbok.

– Det har alltid vært rusmidler i Oslos uteliv, sier han. –  Det ligger tydeligvis i menneskets natur. Om det er et glass vin, en øl, eller sterkere saker. Og ofte da i forbindelse med festlige anledninger, musikk og dans.

Ruset seg på slankepiller                                                                                                                         

Thorvik er født i 1962 og sier han selv ikke husker så mye 70-tallet. Men han snakket med politiet i forbindelse med Nocturne 96. De fortalte at det som begynte å komme på 70-tallet, først og fremst var marihuana og hasj. Det ble omsatt av dem som ble kalt «frikerne» i Slottsparken.

– For folk som var ute på klubber på slutten av 70-tallet, var det nok mest sentralstimulerende midler, tror Thorvik. Slankepiller, for eksempel, som på den tiden hadde ganske mye amfetamin i seg. Og med punken ble det en del mer ren amfetamin (speed).

– Et bedre alternativ enn «rottegiften»

– Men så kom 80-tallet, sier Thorvik. Og kokainet. Oslo begynte å bli internasjonalt. Da var det nok en del folk som hadde vært ute og reist, og kanskje prøvd dette i utlandet, som tok med seg vanen hjem. Noen tenkte sikkert også at det var er et bedre alternativ enn «rottegiften», som jeg pleier å kalle speeden (amfetaminet).

– Pablo Escobar begynte å slå seg opp nede i Colombia for å ta verdensmarkedet. Det var mange ting som hang sammen der. Men det var mye på grunn av ham at kokainet spredte seg i verden så voldsomt som det gjorde.

Helt vilt i New York

Thorvik som var i New York på den tiden, forteller at det plutselig var helt vilt der.

– Alle drev med det. Presis alle. Som jeg skriver om i Nattverden, var kokainbruken i New York helt åpenlys. Blant finansmeglere, men også blant vanlige folk på nattklubb. De la bare opp kokainet rett på bordet. Bam!

Sånn var det ennå ikke i Oslo, sier han.

– Kokain var vanskelig å få tak i her. Og veldig, veldig dyrt. Kokain var for de innvidde. Og rike. Ikke noe som folk flest hadde råd til. Det var noe man hørte om, men ikke så mye til.

– Hva med heroin?

– Det var nok sånn at noen kom seg ned fra et kokainrus ved å røyke heroin. Men ellers var det nesten ingen som rørte heroin i det miljøet jeg kjenner og skriver om, sier Thorvik. – Heroinet var nok mer et fenomen i utlandet enn i Norge. Her var det mest forbeholdt de tungt rusavhengige på gata.

Rave og ecstasy overtok

På 90-tallet kom rave-eksplosjonen og acid house. Thorvik drev lenge Kristiania Club, en av Oslos første store houseklubb-suksesser.

–  De første årene var det en glad hippie-stemning i housemiljøet, sier han. –  Plutselig var det ingen som snakket om kokain lenger.

Nå var det ecstasy som gjaldt. Rusen gjorde at folk kunne holde på i flere døgn på dansegulvet. Men så ved midten av nittitallet skjedde det noe. Miljøet hardnet til. Folk var mest ute etter å dope seg, og gangstere, kriminelle gjenger og pushere kom til. Syntetiske stoffer kom fra hele Europa.

– Men hvis du tar en liten pille eller slikker på et nusselig smileymerke som er laget i et laboratorium et eller annet sted, da tar du en sjanse, påpeker han.  

– For hvilken garanti har du for at det ikke er rottegift, eller noe annet? Det var mange unge som spilte med helsa. De syntetiske stoffene kan være ekstremt skadelige. Og hvis du er ung, tror du at du er udødelig, Ikke sant? Det er en svært dårlig kombinasjon.

«Charlie killed the club scene»

Men i Thorviks  øyne døde klubb- og housemiljøet mot slutten av 90-årene. Kokainet kom tilbake for fullt, og ecstasy falt bort.  «Charlie killed the club scene» sto det i trendmagasinet The Face. «Charlie» var alias for kokain. Ifølge The Face, hadde folk sluttet å danse. De bare satt og skravlet. Og nå begynte kokainet å bli allemannseie. Thorvik tipper at prisene ble presset ned.

– Jeg tror narkobaronene i Colombia fikk litt dårlig råd, sier han. – De trengte flere brukere for å holde markedet i gang og pushet kokainet ut i markedet for å vinne tilbake sine tapte markedsandeler. Og med det kom også nye kriminelle gjenger til Oslo. Alle ville ha sin del av kaken. Dette førte til at Oslos nattliv ble like brutalt som i hvilken som helst storby.

Gjengene ønsket seg adgang til de mest populære utestedene. Det handlet om statusen de fikk gjennom å vise seg. Men også om å skaffe seg domener der de kunne ha kontroll over omsetningen av droger.

– Det var nok mange utenforstående som ikke tok gjengene på alvor, men da tok de skammelig feil, sier Thorvik. Kniv og slag- og skytevåpen ble benyttet stadig oftere. Dette var blodig alvor og tung kriminalitet.

Bare en liten hvit pose

Nå, i 2025 er kokainet ikke lenger bare for «the rich and the famous», ifølge Thorvik. Det har spredt seg til alle samfunnslag.  Vanlige folk som går på jobb, bruker det som rekreasjon. Og ungdom bruker det på fest.

– Og når kjente influenser eller andre kjente åpenlyst bruker det, hvor farlig kan det da være? To søte jenter som viser frem en liten pose, ikke sant? Men det er jo det som er skummelt med all rus: De færreste skjønner faren for det er for sent. For selv om rusen kan virke forlokkende, så har den en pris. Og det tror jeg veldig mange glemmer. Før de plutselig må betale den.

Han mener folk ofte ikke tenker på at man som bruker støtter en svart økonomi. Hadde man for eksempel ikke hatt kokain eller narkotika i Sverige, så hadde jo hele grunnlaget for gjengene falt bort, påpeker forfatteren.

Aldri har så mange under 30 år oppgitt å ha brukt kokain

Folkehelseinstituttet (FHI) presenterte i desember 2024 nye tall om rusbruken i Norge. Tallene viser blant annet at bruken av kokain blant unge voksne økte med ca. 2 prosentpoeng i perioden 2022-2024 sammenlignet med årene 2013-2021.

Økningen har vært jevn de siste ti årene, og særlig de siste fire. Både blant dem som sier de har brukt kokain de siste 30 dagene, og dem som sier de har brukt det de siste 12 månedene.

Tallene viser at også at andelen unge som sier de har brukt ulovlige rusmidler,øker. Og aldri har så mange under 30 år oppgitt å ha brukt kokain.