– Erfaringskonsulentene treffer pasientene på en annen måte

De første erfaringskonsulentene på rusfeltet ble ansatt i 2008. På landsbasis er det i dag rundt 300 ansatt innen rus og psykiatri i kommuner, spesialisthelsetjenesten og institusjoner

– Erfaringskonsulentene er betydningsfulle fordi de treffer pasientene på en annen måte. Det skjer noe med kjemien mellom konsulenten og pasientene de treffer i arbeidet sitt. Det sier leder i A-larm Rogaland, Aleksander Skålevik.

A-larm var  for første gang med i arrangementsgruppen for StaRus-konferansen, som nylig ble avholdt. StaRus er et samarbeidsforum for utvikling av rusmiddelforskning i Stavanger-regionen.

Skålevik har tidligere vært ansatt som erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssykehus (SUS).

Ikke alle egner seg

Erfaringskonsulentene er ansatt i tjenestene på bakgrunn av egne erfaringer fra store livspåkjenninger, rus eller sykdom. Og de har selv brukt tjenestene i sin prosess for å komme videre.

Det forventes at du skal være åpen om egen historie og ruserfaring

– Erfaring er en kompetanse som har stor verdi i tjenestene, men det er ikke slik at alle med erfaring egner seg til en slik jobb. Det samme gjelder andre yrker. Ikke alle egner seg til å bli sykepleiere og sosionomer, sier han.

– Som nyansatt får du en rolle du er stolt av, og det forventes at du skal være åpen om egen historie og ruserfaring. I ingen andre yrker forventes det at du skal dele fra ditt personlige liv.

– Må legge til rette for reell innflytelse

– Allerede tidlig i forløpet er det lurt å tenke igjennom hvordan du som erfaringskonsulent fremstiller deg selv i offentligheten. Du må også være bevisst på hva arbeidsgiver og tjenestene forventer av deg når det gjelder grad av åpenhet, sier Skålevik. – Med årene blir distansen til egen rushistorikk fjernere for mange. Livet ditt begynner å ligne mer og mer på andre menneskers liv.

Tar ikke tjenestene erfaringskompetansen på alvor og legger til rette for reel innflytelse på utforming og utøvelse av tjenestene, blir det mer som et alibi.

Han tror erfaringskompetanse av og til kan bli noe et foretak smykker seg med, mer enn en nyttig funksjon.

– Tar ikke tjenestene erfaringskompetansen på alvor og legger til rette for reel innflytelse på utforming og utøvelse av tjenestene, blir det mer som et alibi.

Er både pasient og ansatt samme sted

Nina er pasient i LAR 78, som dekker 14 kommuner i Helse Stavangers foretaksområde.Hun er også ansatt samme sted, som vernepleier med egenerfaring. Teamleder Lene Madsen Gimnes mener det er den beste ansettelsen de noensinne har gjort.

– Hun har en verdifull egenerfaring som kommer oss og pasientene til gode. Vi har fått et stort løft i pasientbehandlingen. Vi bruker henne i alle vurderinger i forbindelse med inntak. Har vi behandlingsmøter ber vi henne ha erfaringshatten på, sier Gimnes.

Tanken var aldri å jobbe med rus. Nå føler jeg meg privilegert og respektert.

Nina var erfaringskonsulent på timesbasis ved Rogaland A-senter mens hun fullførte utdannelsen som vernepleier. Da hun så de søkte etter fagperson med egenerfaring ved LAR 78, søkte hun.

– Tanken var aldri å jobbe med rus. Nå føler jeg meg privilegert og respektert. Jeg får daglige bekreftelser på at jeg ikke skal tilbake til ruslivet, sier Nina.

– Nina ser oss i kortene og er god til å kombinere fag og erfaring på en klok og nyttig måte. Vi må passe på at hun ikke blir for preget av oss, slik at hun tar vare på sitt brukerperspektiv, sier Gimnes.

Av hensyn til familien ønsker hun ikke å stå fram med fullt navn og bilde.

En god kombinasjon

– Er du bare erfaringskonsulent, bruker du deg selv hele veien. Med utdanning i tillegg, ser du ting på flere måter. Du får en bredere kompetanse, sier Nina.

Jeg er tydelig på en litt annen måte fordi jeg har vært der selv. Er noen ruset, ser jeg det fort.

Hun mener kombinasjonen har gitt henne en bedre relasjonskompetanse. Hun er åpen om egen brukererfaring. Pasientene kan mene både - og om det. De fleste synes det er en fordel.

– Jeg er tydelig på en litt annen måte fordi jeg har vært der selv. Er noen ruset, ser jeg det fort. Da kan de ikke nekte. De får muligheten til å være ærlig, sier Nina. 

Jeg er ikke flau over å være pasient. Sjefen min er LAR-behandleren min.

Hun synes det går bra å jobbe samme sted som hun er pasient.

– Jeg er ikke flau over å være pasient. Sjefen min er LAR-behandleren min, sier hun.

Hun begynte å ruse seg i 13-14 årsalderen, men hadde noen rusfrie perioder. Etter fylte 25 gikk det skikkelig ad undas. Siden 2014 har hun vært rusfri.

– Det har vært en svingete vei. Det er alltid dyptgående årsaker til at en havner ut i rus. Man ruser seg ikke fordi det er kult, slår hun fast.

Mener at enkelte er hjelpekåte

Nina har erfart at enkelte i behandlingsapparatet er hjelpekåte og vil hjelpe pasientene fra A til Å.

– Jeg mener vi må gi ansvar. Det er voksne mennesker som har klart seg i et tøft rusmiljø. Da kan de ta ansvar. Da jeg var pasient, responderte jeg best på de tydelige behandlerne som ikke ga rom for forhandlinger.

Fremdeles stigma

– Det er kult når overlegen vår sier at nå må vi hente Nina. Hun har kompetanse en rusmedisiner ikke kan lese seg til. Vi melker hver dråpe av Nina, sier Gimnes.

Har hun undervisning, er Nina med. Da ser folk hvor normal en LAR-pasient kan være, og de kan se hvor bra det kan gå.

– Etter 25 år med LAR ser jeg at holdningene til LAR-pasienter er endret. Før ble man sett på som ruspåvirket. I dag kan pasienter i LAR ha toppjobber og samtidig få behandling, sier Gimnes.

Får du tilbakefall, havner du sammen med dem du har forsøkt å hjelpe

– Ja, men det er dessverre fremdeles stigma rundt LAR i deler av helsetjenesten. Å gå av behandlingen er ikke nødvendigvis et riktig mål for alle. Vi anbefaler det ikke når alt er fullt kaos, sier Nina.

Hun ser at rollen som erfaringskonsulent i enkelte tilfeller kan være negativ. Blir det tilbakefall, rives håpet ned for andre også.

– Det er et lite og gjennomsiktig rusmiljø. Får du tilbakefall, havner du sammen med dem du har forsøkt å hjelpe. Jeg kjenner til flere episoder der det har skjedd, sier Nina.

Bak fasaden

Lars Morten Wathne kaller seg en god, gammel alkoholiker. Det viktigste var fasade med hus, familie, bil og jobb. Rusmisbruket prøvde han å skjule.

– Fasaden var på plass, men innvendig var det kaos, forteller han.

Wathne er ansatt som erfaringskonsulent i Mestringsenheten i Sandnes kommune, og var med på å starte Recoveryhjelpa i 2020.

De to ansatte er begge erfaringskonsulenter. I jobben bruker de egne erfaringer fra tilfriskning samt kunnskap om veien tilbake til samfunnet.

– Mestringsenheten så at det manglet et ledd mellom behandling og livet ute i samfunnet. Vi skal lose innbyggerne inn i tilbudene som finnes. Vi spør hva de drømmer om og hva de har lyst til. Noen vil inn i et miljø med mennesker med samme utfordringer, andre vil synge i kor, gå turer, trene eller strikke. Så blir vi med dem til de klarer seg selv, sier han.

Erfaringskonsulentene er fleksible

Tilbudene er mange og varierte. Bare i Sør-Rogaland er det bortimot tusen lag og organisasjoner. De som benytter Recoveryhjelpa, kalles innbyggere. Årlig er cirka 100 innbyggere innom. Mange kommer godt i gang med en eller flere aktiviteter. Erfaringskonsulentene er fleksible og jobber etter behov på kveldstid og i helgene.

– Et fengselsopphold eller en innleggelse mindre betyr at tilbudet sparer kommunen for penger, understreker han.

Livet mitt var fullt av løgner og manipulasjoner for å lage plass til drikkinga

Wathne har aldri vært i behandling, men begynte å gå i AA etter et råd fra en bekjent.

– Jeg var redd for at jeg var i ferd med å bli gal. Livet mitt var fullt av løgner og manipulasjoner for å lage plass til drikkinga. Jeg trodde jeg var den eneste i verden som hadde det slik, medgir han.

Da han kom i AA skjønte han at alkoholisme er en sykdom, og bestemte seg for å fortsette. Noen humper i veien har det vært. Nå har han vært rusfri lenge. Han liker å jobbe sammen med fagfolk og mener det er en god kombinasjon.

– Første møte med en innbygger er alltid sammen med en behandler. Behandleren har jobbet med det som har vært, vi skal jobbe med veien videre.

I kommunen er det totalt 11 erfaringskonsulenter, de fleste i fulle stillinger. Ni har ruserfaring, de andre to har erfaring psykisk uhelse.

Dyrekjøpt høstet erfaring

– Erfaringskompetanse er dyrekjøpt høstet. Den har vi alltid med oss, og jeg tror ikke den går ut på dato. Møter vi likesinnede, vet vi hva det handler om. Ettersom årene går lærer vi oss å bruke rusfortiden på en annen måte. Vi forteller ikke lenger hele livshistorien, bare det som er relevant, sier Wathne.

Han er tillitsvalgt for erfaringskonsulentene i Mestringsenheten.

– Det er alltid noe som knirker. Vi har fått gjennom at vi får veiledning. Da tar vi opp temaer som er viktige for oss. Vi har en annen hverdag enn de andre ansatte, sier han.

Wathne er styremedlem i Foreningen for en human narkotikapolitikk avdeling Vest. Han tar vakter ved Frelsesarmeens behandlingssenter i Stavanger (FAB) og er med i arbeidsgruppen som er i gang med å starte Huset Stavanger etter modell fra Huset Bergen.

– En super ressurs

– Å jobbe i team med folk som har brukererfaring er som et før og et etter. Vi synes alle det er en berikelse. Selv om vi ikke er enige alltid, får vi fram flere perspektiver. Brukererfaring er en super ressurs. Jeg skulle ønske vi hadde enda flere kvinner og menn med ulike erfaringer som kunne brukes som ressurs til flere i kommunen, sier Eva Gundersen.

Hun er sykepleier i Rus- og psykiatriteamet (ROP) i Strand kommune. Hun har også erfaring som pårørende.

– Søsteren min ruset seg lenge. Jeg bruker historien hennes for alt det er verdt. Hun har vært rusfri lenge, og er en vanvittig håpsbærer, sier hun.

Gundersen var tidligere ruskonsulent for Ronny Lund, som nå er kollega i ROP-teamet.

Kan du klare det, så kan jeg. Det er det mange som sier. De ser det er håp.

– Hun spurte meg hva jeg ville gjøre resten av livet. Jeg ville bidra for andre. Det er så viktig. Det gikk kjapt. Jeg ble først ansatt i arbeidspraksis, siden i et vikariat, forteller Lund.

Han bruker historien sin hele tiden, og synes det er nyttig. Det er lett for ham å sette seg inn i pasientenes liv og historier.

– Kan du klare det, så kan jeg. Det er det mange som sier. De ser det er håp, sier Lund.

Frivillig arbeid

 Siri Løland ruset seg lenge på det meste, med unntak av opiater. Hun flyttet til Strand for å slutte, og kan nå se tilbake på 20 rusfrie år. Hun har jobbet 16 år innen rus og psykiatri, de siste årene i ROP Strand.

Som erfaringskonsulenter må vi utvikle oss. Vi må vise hva vi er uten historien vår.

– Min historie ligger så langt tilbake. Jeg tenker at den ikke er viktig nå. Etter mange år er jeg lei av å fortelle den. Som erfaringskonsulenter må vi utvikle oss. Vi må vise hva vi er uten historien vår, sier hun.

Løland opplever at det er naturlig for henne å sette seg inn i pasientenes vansker. Slik sett er bakgrunnen hennes nyttig.

ROP-teamet i Strand kommune har per i dag seks ansatte, hvorav to erfaringskonsulenter med rusbakgrunn.

Inkludere aktive brukere

Løland brenner for å inkludere aktive brukere i samfunnet. Å gjøre nytte for seg, få tillit, og oppleve tilhørighet kan bidra til at brukere tar bedre valg for seg selv

– Når en lever et liv utenfor samfunnet, har en ingenting å tape. En er allerede ekskludert fra det «normale» samfunnet.

Alle har ressurser, og det er alltid noe å bidra med. Jeg er klar for å prøve nye veier, få vekk sykdomsfokus, se ressurser, tenke recovery og se innover for å finne ro og svar på utfordringer, sier Løland.

Teamet samarbeider tett og trives godt. Alle har sine erfaringer og bruker seg selv som verktøy.

– Vi har alle har kjent på livet, og alle er åpne, sier Gundersen.