Berg- og dalbane for Eikaklinikken: Fra jubel til fortvilelse - og nytt håp igjen

Det var full jubel og oppslag på NRK og i andre riksmedier da Helsedirektoratet bevilget 3,45 millioner kroner til Eikaklinikken høsten 2024. Klinikken skulle nå få større mulighet til videreføre tankene til den uredde legen og initiativtaker Sverre Eika. Han mente blant annet at medikamentutvalget i LAR var for snevert. Eika selv døde før klinikken var etablert. 

De private sponsorene som hadde vært avgjørende for å få behandlingstilbudet på plass, kunne trekke seg ut. Med nye penger kunne lederen Siw Lynne tilby de deltidsansatte med helse- og sosialfaglig utdanning hele stillinger, samt ansette en vernepleier og en miljøterapeut i fulle stillinger. Legen Aina Mumbi skulle også få en ny kollega, en psykiater i en 15% stilling.

Dette ville de nå få til:

• Åpne for nye pasienter etter en altfor lang inntaksstopp
• Tilby medikamentell behandling av de rusavhengige pasientene som allerede hadde en ADHD-diagnose. På sikt åpne opp for utredning av nye pasienter for ADHD
• Bygge kompetanse for å hjelpe rusavhengige med adekvat smertelindring
• Bygge kompetanse for traumebehandling av rusavhengige
• Styrke brobyggerarbeidet mot det ordinære hjelpeapparatet
• Publisere erfaringer og resultater av arbeidet Eikaklinikken gjør
• Veilede frivillige og mennesker med brukererfaring for å styrke det tverrfaglige behandlingsteamet

Da Rus og Samfunn var på besøk for en uke siden, var stemningen preget av at planene måtte nedjusteres kraftig. Helsedirektoratet hadde innvilget mye mindre penger enn forventet for 2025. Lederen var i villrede om hvordan de skulle planlegge for inneværende år.

Nå viser det seg at det kanskje likevel kan gå bedre enn fryktet.  

En berg-og-dalbane-prosess

Det var 28. februar at kalddusjen kom. Da ble tildelingen for 2025 kunngjort.

Eikaklinikken søkte om 7.412.553 kroner som de mente skulle dekke utgiftene tilsvarende det de hadde fått for høsten 2024, men fikk bevilget halvparten: 3.700.000 kroner.

Begrunnelsen var att Helsedirektoratet prioriterte å innvilge flest mulig søknader innenfor det begrensede budsjettet på tilskuddsordningen.

Sendte klage

Leder Siw Lynne ble fortvilet og irritert over at Eikaklinikken fikk så lite og mye mindre enn alle de andre søkerne som hadde fått penger. De klaget på vedtaket, men var urolige for at det kunne gå slik det gjorde da initiativtakeren, legen Sverre Eika og Tryggere Ruspolitikk søkte om midler for oppstart av klinikken i 2018. Da fikk de ikke penger i første runde, men klaget, uten at de fikk medhold i Helsedirektoratet.

Ved en feiltagelse sendte ikke direktoratet klagen videre til Helse- og omsorgsdepartementet før etter et halvt år. Departementet ga dem medhold og sendte saken tilbake til Helsedirektoratet – uten at de endret oppfatning. 

I beste fall en feil

- Nå må vi få medhold i klagen. I beste fall må det være en feil. Det sa både leder for Eikaklinikken Siw Lynne og lederen for Tryggere Ruspolitikk Ina Spinnangr da Helse og Samfunn snakket med dem om situasjonen for en uke siden.

Da visste ikke Siw Lynne hvordan hun skulle løse situasjonen hvis klagen ikke ble tatt til følge. Hun ønsket ikke å si opp folk slik hun selv ble da Bymisjonens 24sju ble nedlagt sommeren 2024.

Hun og alle de andre ansatte ble oppsagt, og hun startet da som leder på Eikaklinikken. Nedleggelse av 24sju var en konsekvens av at Helsedirektoratet helt overraskende våren 2024 avslo søknaden til 24sju. Den gang var det en annen tilskuddsordning.

Klagen er tatt til følge

Men nå har frustrasjonen snudd til forsiktig optimisme. Helsedirektoratet har snudd, klagen er tatt til følge. De vil bli bevilget mer penger, men summen er fortsatt usikker.

Siw Lynne var lettet og forsiktig optimist da hun fortalte om utfallet onsdag 30. april. For første gang på lenge kunne hun avslutte dagen med en bedre følelse.

Ina Roll Spinnangr sier det er en stor lettelse at det rettes opp i. – Det har siden oppstart vært blod, svette og tårer for å få etablert klinikken og skape forutsigbare rammer. Å få ansatt legeressurser slik at vi får en kontinuitet samt en stabilitet og ro til å bygge opp det vi har planlagt, er avgjørende, sier hun. 

Eikaklinikken håper nå at Helsedirektoratet kommer med en vesentlig sum.

"Fatter vedtak om kort tid"

– Det er tappende med så mye frem og tilbake i forhold til de økonomiske forutsetningene. For å sikre oss må vi bruke unødvendig tid og energi på å skaffe inntekter fra private aktører også framover. Også Oslo kommune er en usikker bidragsyter grunnet økonomiske utfordringer, fortsetter Spinnangr.

Fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Øyvind Alseth svarer følgende på hvorfor de har tatt klagen til følge: «Helsedirektoratet er nødt til å prioritere strengt innenfor begrensede budsjettrammer. Men ut fra argumentene i klagen, ser vi at Eikaklinikken burde fått en større uttelling. Direktoratet vil fatte et nytt vedtak om kort tid.»

– Det er avgjørende å få avklart hvor mye vi får fra Helsedirektoratet. Det må skje raskt. Pasientene våre trenger hjelpen vi kan tilby, avslutter Spinnangr.

Behov for differensiert tilbud

– Det er noe som heter å spare seg til fant, sier Siw Lynne. – Det er lett å ta utgangspunkt i våre egne liv og forvente at alle andre skal kunne klare å leve livet sitt på samme måte. Sånn er det ikke. LAR må finnes. Veldig mange får veldig god hjelp der. Men det er ikke alle som får det til. Derfor trengs differensierte tilbud som oss, sier hun.

Lege Aina Mumbi er ikke på jobb mens Rus & Samfunn er å besøk, men det tverrfaglige teamet forteller om gangen i det de gjør: 

 –  Vi tar vi utgangspunkt i hva pasienter forteller når de kommer hit. De stabiliseres på egnede reseptbelagte medisiner i stedet for de illegale midlene. Medisinene utdeles med henteordninger på apoteket, og pasientene må i motsetning til når de er på LAR, betale utgiftene selv. Det sier noe om motivasjonen til pasientene som ofte har lite penger, forteller helsefagarbeider Odin Engebraaten.

Pasientene har oppsatte legetimer. Det skal være individtilpasset behandlingstilbud i trygge og fine omgivelser uten at stedet blir en samlingsplass for de som er i rusmiljøet. Hjemmebesøk gjør de gjerne.

Følger pasientene tett

– Når stabilisering på medisinen er på plass, er det fortsatt en lang vei å gå. Vi følger pasientene tett, som oftest ukentlig. Noen vil trappe ned medisinen, enkelte vil slutte helt. Alt det andre i livet må i mellomtiden være mest mulig på plass.

Samarbeidet med LAR, fastlegene, Nav og andre institusjoner er helt avgjørende, forteller Engebraaten.

– Vi bruker masse tid på det. Tid er penger, og det blir umulig å fortsette med dette uten midler. Når vi bygger relasjon over tid, er det mye som kan skje. Noen flytter til og med hjem til hjemkommunene sine. Da bistår vi med å få til overgangen best mulig.

Omtrent som en nærklinikk

Anne-Kristin Slaatten er både er sykepleier og tannpleier. Hun steller tenner og sår og vurderer medisinske problemer sammen med legen.

I tillegg tar hun med seg en koffert full av utstyr for å hjelpe der ute. For ikke lenge siden ble hun tilkalt på et offentlig sykehus fordi en av pasientene ikke hadde nok tillit til avdelingens sykepleiere da han trengte et kateter.

–Sverre Eika var genuint opptatt av hele mennesket og gikk utenfor det vanlige. Hvis vi her kan gjøre det lille ekstra for å redde et menneskes liv, så gjør vi gjerne det. Alternativet kan være at de går til grunne, sier hun.

Og Odin Engebraaten fastslår: – Vi er på mange måter en nærklinikk slik regjeringens rusreform del 1 vil at Norge skal ha.