– Det handler om håp, livsgnist, relasjoner og tilhørighet

Rusfeltet ble preget av den kaotiske anbudsprosessen i Helse Sør-Øst i fjor høst. 14 behandlingssteder fikk ikke fornyet sine avtaler, det var protester og demonstrasjonstog.

Midt i kaoset kom Turid Wangensteen og Ulf Jansen ut med boken Respekt og likeverd i arbeid med rus og psykisk helse. Jansen er tidligere leder av Tyrili gjennom 38 år, Wangensteen har tidligere vært nestleder, seniororsker og styremedlem  i Tyrilistiftelsen, nylig konstituert som daglig leder.

– Boken er veldig aktuell nå om dagen når det foregår en debatt rundt offentlige anskaffelser av Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB), sier Turid Wangensteen.

Etter to rettssaker i vår vil Helse Sør-Øst lyse ut deler av anskaffelsen på nytt, men det vil ta noe tid før den nye anbudskonkurransen blir kunngjort.  

Det bør finnes andre måter å samarbeide med ideelle aktører på

Det er en stor diskusjon rundt offentlige anskaffelser av TSB.  Det bør finnes andre måter å samarbeide med ideelle aktører på, for slik det er i dag er det måling og registrering av alt, og det er ikke alt som er like nyttig. I en recoveryprosess bør det være fokus på økt livskvalitet og bedret livssituasjon, og anskaffelsene tar ikke høyde for det, sier Wangensteen. 

En helhetlig tilnærming

Boken tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av mennesker og av rusmiddelproblemer.

Biologiske, psykologiske, relasjonelle, sosiale, politiske og kulturelle forhold er i et konstant samspill. I dette samspillet kan det oppstå en sårbarhet for at enkelte utvikler alvorlige rusprobleme. Men i samspillet ligger det også beskyttelse og mange muligheter for å få et bedre liv.

– En recoveryorientert tilnærming handler om å støtte hver enkelt person på veien til det hen mener vil være en bedre livssituasjon og økt livskvalitet. Det handler blant annet om håp og livsgnist, relasjoner og tilhørighet, meningsfulle aktiviteter og å få et trygt hjem, sier Wangenmsteen. – Dette er jo grunnleggende for alle mennesker, men ikke en selvfølge for alle.

Målet er at boken skal gi fagpersoner kunnskap om hvordan de kan bistå mennesker som strever med rusmiddelproblemer og psykiske vansker på måter som skaper tillit og samarbeid.

Erfaringer fra brukere og forskning

– Vi har tatt i bruk våre erfaringer fra Tyrili, forskning og brukererfaringer. Tre av kapitlene er skrevet av personer som selv har erfaring med rusproblemer og behandling. Boken henvender seg til studenter og fagpersoner ved å være praksisnær og verdiforankret. Håpet er at boken skal være nyttig i arbeidshverdag, sier Wangensteen.

Hun forteller om en praksis der psykisk helsevern har nektet behandling fordi pasienten bruker rusmidler, og rusbehandlingen har ikke vært flinke nok til å utrede og behandle psykiske lidelser.

– På grunn av dette havner mange pasienter mellom to stoler. Og det pågår en diskusjon i feltet rundt diagnoser og medisiner på den ene siden, ressurser og det sosialfaglige på den andre. I stedet for å putte en merkelapp på hver enkelt person, tenker vi at det heller er fint å fokusere på hva det enkelte mennesket trenger, sier Wangensteen.

Mer aktuell enn noengang

Kollega Ulf Jansen legger til at boken er mer aktuell enn noen gang, fordi rettighetene til mennesker som strever med rus og psykiske lidelser er blitt tråkket på. Tilbudet i tjenestene skal være likestilte, men slik er det ikke i praksis

Han viser til rapportene fra Riksrevisjonen og Norges institusjon for menneskerettigheter, som konkluderte med at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse ikke får den hjelpen de trenger. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, familiene deres og samfunnet.

Skviser rusfeltet

–  Anbudsprossen skviser hele rusfeltet, det har ringvirkninger for dem det handler om. Det vil redusere tilbudet til en pasientgruppe som allerede er sårbar, og er et angrep på deres rettigheter, sier Jansen.

– Det er bygget opp solide fagmiljøer gjennom mange tiår, og som nå raseres. Relasjoner, tid og tillit er det som forsvinner når tilbud forsvinner og behandlingstiden senkes, og det gjør noe med hele tjenesten.

Anskaffelsesprosessen i Helse Sør-Øst RHF har denne gangen vært helt uten dialog, drøfting og forhandlinger

Wangensteen forteller at det er selve idéen om å konkurranseutsette mennesker som er i særlig sårbare situasjoner og som lever vanskelige liv, som er det mest problematiske.

–  Anskaffelsesprosessen i Helse SørØst RHF har denne gangen vært helt uten dialog, drøfting og forhandlinger. Det er et ensidig diktat fra bestillersiden, hvor pris veies tyngst. Solide fagmiljøer som tilbyr kvalitativ god behandling, kan vise til resultater og som har vært i faglig utvikling over flere tiår kan blir utradert over natten. Det er vinn eller forsvinn. Hvor pasienter blir taper, når mangfoldet forsvinner, sier hun og fortsetter:

–  Alternativet til anbudskonkurranser er at tjenester kjøpes gjennom reell dialog mellom bestiller og de enkelte tjenestesteder.

Behandlingsinnhold, kvalitet, bemanning, økonomi og andre formelle kriterier stilles som krav og forventninger og forhandles frem mellom partene. Dette har vært gjort før både med kommuner, fylkeskommuner, direktorat og departement både når det gjelder avtaler over år såvel som gjennom årlige budsjettforhandlinger basert på døgnpris og antall pasienter.

En lang vei å gå

Når det gjelder pasienters rettigheter opplever Wangensteen at det vært store fremskritt i feltet. Blant annet ved at rusreformen i sin tid kom, og det ble innført pasientrettigheter. Det er allikevel en fare for at det tverrfaglige i mindre grad blir ivaretatt og at det sosialfaglige får mindre plass.

Fremtidens behandlere må se hva mennesker som sliter, har behov for

Ulf Jansen påpeker at det fremdeles er en lang vei å gå med tanke på holdninger og legger til at det er de som «har skoene på» som vet hva som er viktig for dem.

– Det er viktig å tenke helthetlig og tverrfaglig. Fremtidens behandlere må se hva mennesker som sliter har behov for, og dette må legges til grunn i behandlingen, sier han.

–  Målet må være et mer inkluderende samfunn med økt forståelse og bedre tjenester, uavhengig av tjenestested, område og nivå.

Skape nye tiltak

Som ny leder for Tyrili håper Wangensteen at de kan fortsette å være i konstant utvikling for å møte individuelle behov hos folk som strever med rusproblemer. Hun mener Tyrilis styrke er at de bærer med seg 45 års erfaring, tydelige verdier som fungerer som rettesnorer i hverdagen og en faglig svært kompetent medarbeidergruppe.

–  Samtidig er vi foroverlent og skaper nye tiltak og utvikler metodikk i tett dialog med bruker- og pårørendeorganisasjoner såvel som helseforetak og andre samarbeidspartnere.

Vi må kjempe for at våre pasienter blir møtt med respekt og åpenhet for hvem de er

Wangensteen påpeker at folk er forskjellige og har ulike behov for hjelp og støtte. Derfor mener hun det er viktig med mangfold både innad i Tyrili og i rusfeltet samlet sett.

– Vi må kjempe for at våre pasienter blir møtt med respekt og åpenhet for hvem de er, den historien de bærer med seg og de ønskene og målene de har for sitt eget liv, sier hun.

–  Det å oppleve trygghet, gode relasjoner, få nødvendig helsehjelp og sosial støtte er grunnleggende. Og det er blant annet det vi tilbyr våre pasienter i Tyrili og som jeg håper vi skal fortsette med.

Endringer er smertefullt

Den nye lederen mener det er en utfordring at de mest sårbare menneskene blant oss blir salderingspost i kampen om ressurser innenfor helse-, omsorgs- og velferdstjenestene våre.

Det er en utfordring å få politikere og helsebyråkrater til å forstå at det å tilby helhetlig og kvalitativt god behandling og støtte til de som sliter med rusproblemer og psykiske vansker på sikt er både menneskelig og samfunnsmessig lønnsomt.

Som fagfelt må vi sloss for at brukerstemmene høres og får reell innflytelse

–  Det å skape store endringer i livet er smertefullt. Det tar tid å skape et bedre liv når man har brukt rusmidler som mestringsstrategi allerede fra 10 -12 årsalderen.

Vi som fagfelt må synliggjøre bedre alle de prosessene våre pasienter står i, og som ikke er så enkle å telle, måle og rapportere om, men som i stor grad bidrar til økt livskvalitet. Det snakkes høyt og mye om brukermedvirkning, som fagfelt må vi sloss for at brukerstemmene høres og får reell innflytelse, både på individ, tjeneste- og systemnivå. Vi må stå sammen i kampen for respekt og likeverd, understreker Wangensteen.

Vi er klar over at vi også har vært en del av historien ved at vi en gang tenkte at total rusfrihet var veien å gå

I boken ser forfatterne seg tilbake og beskriver de lange linjene. De tar de også selvkritikk på vegne av Tyrili:

«Vi har vært en del av historien som i sin tid støttet målet om et narkotikafritt samfunn, og vi hevdet at total rusfrihet var den eneste farbare og riktige veien å gå. Vi har hatt faser, tidsrammer og stram struktur i behandlingstilbudet, og i perioder mindre rom for å se og ivareta hver enkelt. Vi har stått for det synet at man må få kontroll over rusavhengigheten før man kan ta tak i psykiske og sosiale vansker. Vi har prøvd, vi har feila, og vi endra oss. Vi har heldigvis hatt verdier og et menneskesyn som har ført oss tilbake i riktig retning når vi har gått feil.»

–  Å ta selvkritikk er viktig for å komme seg videre. Det er lett å dømme andre, men vi er klar over at vi også har vært en del av historien ved at vi en gang tenkte at total rusfrihet var veien å gå. I dag har vi en mer helhetlig forståelse, noe vi også beskriver i boken, avslutter Wangensteen.