– Det er farlig når det offentlige svikter ruspasientene

Midt i juni ringte det fra et ukjent nummer på telefonen til Guri Spilhaug. Det var helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Han lurte på om hun ville lede det nye utvalget som skal utrede fremtidens rus- og avhengighetsbehandling i Norge.

– Jeg ble helt perpleks da jeg skjønte hvem det var, forteller hun.

–  Jeg spurte: “Men du vet vel at du ringer til en pensjonist?” Det visste han. Hun ler.

Men pensjonisten var ikke i tvil om at hun ville svare ja til å gå løs på oppgaven. Den er slett ikke liten, bestillingen fra regjeringen omfatter så å si hele rusfeltet. Alt fra kunnskap og kvalitet til ansvars- og oppgavefordeling, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og rusbehandling av barn under 18.

 I mandatet står det at utvalget skal sikre god kvalitet i tjenestene og rask tilgang til riktig behandling på best effektive omsorgsnivå. Intet mindre.

Går for konsensus

Guri Spilhaug stiller gjerne opp på 71-års dagen sin for et intervju med Rus & Samfunn. Smilende, entusiastisk og full av pågangsmot, iført Ola-jakke og joggesko.

Hun har brukt sommeren til å sette seg grundig inn i mandatet, tenke, lese stortingsmeldinger og NOU-rapporter "med utvalgsbrillene på" . Det har hun også bedt de 19 medlemmene i utvalget om å gjøre. Hun kjenner mange av de oppnevnte, men ikke alle.

– Jeg har bedt dem tenke nøye over hva de selv kan bidra med, hva de er gode på og hva de brenner for, sier hun. 

Det er garantert mange og delte meninger om hvordan rusbehandlingen skal bli bedre

Spilhaug er klar på én ting fra start:

– Dette er et fagutvalg, og mitt høyeste ønske og mål er konsensus i utvalget når vi leverer konklusjonene i vår rapport. For å få til det, må vi diskutere åpent, ærlig og konstruktivt, og være forberedt på å gi og ta, sier hun.

– Det er garantert mange og delte meninger om hvordan rusbehandlingen skal bli bedre. Både blant medlemmene i utvalget og på rusfeltet ellers.

– Hva blir det mest kontroversielle temaet for utvalget?

– Det mest utfordrende er definitivt samarbeidet mellom nivåene; kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene sitter med veldig mange muligheter for god behandling og rehabilitering, påpeker Spilhaug. Hun ser det som et tydelig signal at ansvaret for Rusbehandlingsutvalget er lagt til kommunetjenesteavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet.

– En underlig og annerledes organisering

– Men det er spesialisthelsetjenesten (TSB) som er viktigst på rusfeltet i dag. Den er preget av det som kalles langtids døgnbehandling, hovedsakelig med private aktører, ofte langt fra hjem-kommunen. Og det er jo en underlig og veldig annerledes organisering av en spesialisthelsetjeneste og utfordrende for et nært samarbeid mellom nivåene, påpeker hun. 

Det er farlig når det offentlige tjenestetilbudet i så stor grad hviler på det private og ikke gjør jobben sin selv, rett og slett

I mandatet står det at utvalget skal legge til grunn at helseforetakene skal tilby flere grunnleggende TSB-tjenester i egen regi og i større grad utvikle seg som en del av den offentlige helseforetaksstrukturen.

–  Det er farlig når det offentlige tjenestetilbudet i så stor grad hviler på det private og ikke gjør jobben sin selv, rett og slett. Det ligger i utvalgets mandat at det offentlige skal styrkes, påpeker hun.

– Her svikter det i dag

 – Våre pasienter lever kortere enn befolkningen for øvrig. Vesentlig kortere. De aller fleste dør av vanlige somatiske sykdommer som ikke blir behandlet. Pasienter med rusavhengighet som befinner seg på somatiske avdelinger, går ofte under radaren, det er sjelden noen tar opp rusproblemene deres. Mange har rett og slett en kjempedårlig helse, sier hun alvorlig.

– Og det kan du ikke forvente at en privat aktør kan håndtere. Det krever helhetlig behandling og ekspertise på flere helse-fagområder. Det sammensatte sykdomsbildet mange har, krever utredning av behandlingsbehov og gode forberedelser før  pasienten innlegges i en langtids døgnbehandling. Og god oppfølging etterpå, akkurat som for andre kroniske lidelser. Her svikter det i dag.  

Jeg tenker at man skal ha døgnbehandling så lenge man trenger det

Hun tror mange rusmiddelavhengige pasienter ikke er forberedt på hva som kreves av dem under behandlingen, og hva de må stille opp med selv.  – Det er et stort arbeid å endre livet sitt.

– Utskrivelse fra langtidsbehandling skal forberedes, og det betyr ikke  en telefon om utskrivningsklar pasient fra noen i spesialisthelsetjenesten til noen i kommunen. Det dreier seg om å bevare det man har oppnådd i behandlingen. Det kan være helt på sin plass med poliklinisk oppfølging i lokalsykehuset. Så trenger mange oppfølging fra Nav, sysselsetting, aktivitet og sosialt nettverk  Kan hende skal noen også ha en ekstra runde i innlagt i spesialisthelsetjenesten senere, understreker hun.  – Brukerstyrt innleggelse er en sikkerhet for mange.

– Hva mener du om tidsbegrensning av langtidsbehandling, som utvalget også er bedt om å se nærmere på?

– Det er et veldig fokus på inndeling i tre, seks eller ni måneder i langtids-døgnbehandling i dag, særlig i forbindelse med helseforetakenes offentlige anskaffelser. Jeg tenker at man skal ha døgnbehandling så lenge man trenger det, og ut fra hvordan det går med pasienten, slik det er ellers i helsevesenet. Og så må man ikke glemme at akutt-innleggelser og opphold for avrusning også er døgnbehandling.

Det står også i mandatet at utvalget skal «videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innen TSB», og gi en vurdering av offentlige anskaffelser/anbudskonkurranser innen rusmiddel- og avhengighetsbehandling i regi av spesialisthelsetjenesten.

Når det gjelder HSØ-anskaffelsen, ble vel økonomi vektlagt mer enn fag og kvalitet

– Hva mener du om den mye omtalte anskaffelsen innen rusbehandling i Helse Sør-Øst, som fremdeles ikke er i havn etter flere rettssaker?

– Jeg har selv jobbet i Helse Sør-Øst og senere deltatt i et nettverk mellom de regionale helseforetakene om rusbehandling. Jeg fikk god innsikt i hvordan RHF-ene håndterer anskaffelser, og det gjør de på nokså ulike måter, påpeker hun. Spilhaug mener de regionale helseforetakene kan ha mye å lære av hverandre. 

– Når det gjelder HSØ-anskaffelsen, ble vel økonomi vektlagt mer enn fag og kvalitet. Mange med meg mener det ikke ble tatt nok hensyn til det faglige i den prosessen.

Folk er ikke dumme, mange både vil og kan klare å ta bedre kontroll over et risikabelt alkoholforbruk

Utfordringer knyttet til legemidler og alkoholbrukslidelser bør vies en særlig oppmerksomhet, ifølge mandatet. Det er Spilhaug helt enig i.

– Jeg har tro på at folk må få god informasjon om alkoholens helseskader. Folk er ikke dumme, mange både vil og kan klare å ta bedre kontroll over et risikabelt alkoholforbruk uten nødvendigvis å bli avholdsmennesker, sier hun. 

–  Men da må legen tørre å spørre om det faktisk er filleryen som er årsaken til at du detter hjemme. Eller om det kan være alkoholinntaket som er årsaken til at diabetesen din ikke kommer under kontroll. Eller om alkohol kan ha noe å gjøre med vedvarende fordøyelsesplager, hjerte-kar problemer og depresjon.

Det er blitt stadig mindre vin til maten i årenes løp, og jeg savner det ikke

Vi har nok alle bekjente eller familiemedlemmer som har helseproblemer knyttet til alkoholbruk, og som noen burde ha snakket med om nettopp dette for mange år siden, påpeker hun. 

Selv er Spilhaug ikke avholdsmenneske, men hun drikker svært sjelden, nesten aldri. 

– Det er blitt stadig mindre vin til maten i årenes løp, og jeg savner det ikke.

En normalisering av LAR

Også for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal utvalget komme med forslag til forbedringer. 

Utvalget skal vurdere om finansiering, organisering og regulering av LAR er formålstjenlig innrettet for ulike pasienters individuelle behov, og om tilgangen til LAR-behandling er likeverdig.

Spilhaug påpeker at man har organisert seg svært forskjellig rundt i landet.

–  Noen steder er LAR i hovedsak et kommunalt ansvar og andre steder er det spesialisthelsetjenesten som “gjør alt”. Det er bra at utvalgsmedlemmene har kunnskap om begge nivåer i helsetjenesten, og ikke minst kommer fra hele landet.

Hun tenker at det kanskje er på tide med en normalisering:

– LAR er ikke bare behandling for avhengighet av heroin, men er under utvidelse til å gjelde sentralstimulerende midler også. Det er kanskje på tide å definere LAR som behandling av avhengighet som også inkluderer bruk av medikamenter. Altså mer på linje med andre medisiner mot sykdommer, uten nødvendigvis egne forskrifter.  Dette blir en spennende oppgave for utvalget.

Rusbehandling av barn under 18 år er et komplisert felt

– Hva blir den vanskeligste biten å utrede?

– Rusbehandling av barn under 18 år er et komplisert felt. Her er pågår det flere prosesser  allerede, temaet er behandlet i flere andre utvalg og utredninger. Dette må vi se i sammenheng og samhandle om, sier hun.

–  Barnevernet og barnevernsinstitusjoner er sterkt inne i bildet. Og barne- og ungdomspsykiatrien svikter nok når det gjelder å kartlegge rusproblemer hos barn. Vi skal også se på bruk av tvang i rusbehandling  for barn under 18. Jeg er glad for at vi har mange flinke folk i utvalget som kan mye på sine fagfelt, for eksempel når det gjelder det juridiske.

Jeg har også hatt mine meninger om ting, for eksempel om fritt behandlingsvalg

Hun omtaler seg selv som en som ikke har konflikter med noen, men som har et stort nettverk.

– Jeg har også hatt mine meninger om ting, for eksempel om fritt behandlingsvalg. Der har jeg vært kritisk. Jeg har også ment at tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB) kan forsvinne litt når det legges inn under psykiatri. Veldig mange steder er behandlingen organisert under klinikk for psykisk helse og rus. Det er bare ett sted i landet som har egen klinikk for rus, og det er St Olavs hospital. Det er gullstandarden, etter min mening.

– Høyre har programfestet fritt behandlingsvalg. Valget er like om hjørnet, og Rusbehandlingsutvalget kan komme til å arbeide under en regjering med ny farge. Hvordan tror du det vil virke inn på arbeidet?

– Det er jeg også spent på, smiler Spilhaug. –Ved et eventuelt regjeringsskifte kan det kanskje bli noen tillegg eller endringer i mandatet. Vi får se.

Hun regner ikke med at det første utvalgsmøtet blir før i oktober. Først skal de tre medlemmene i sekretariat ansettes på heltid. Og så begynner det omfattende arbeidet. 

Allerede nå tror Spilhaug at fristen for å levere en NOU-rapport innen 1. desember neste år er for knapp.

–  Vi kommer nok til å trenge halvannet år på jobben, slik det også står i mandatet.