Sandra Bruflot hedret med pris: – Jeg vil aldri slutte å bry meg om rusfeltet

Onsdag ble hun tildelt Rusfeltets pris for godt ruspolitisk arbeid på Ruspolitisk arena, konferansen til RHO.

Hun har vært en av Høyres unge og mest lovende politikere i flere år, men mistet stortingsplassen sin ved partiets katastrofevalg i fjor. I høst lanserte Bruflot seg som nestleder-kandidat da det skulle velges ny ledelse i Høyre. Slik ble det ikke. Så nå har hun lagt politikken på hyllen – for en stund, i hvert fall.

Folk som jeg er glad i, har hatt en rusavhengighet. Jeg har jo sett hva det gjør med folk

Hun har personlige grunner til engasjementet sitt på rusfeltet. 
– Folk som jeg er glad i, har hatt en rusavhengighet. Jeg har jo sett hva det gjør med folk, familiene deres og relasjoner, sier hun.

Mer vil hun ikke si om det: – Det er ikke min historie å fortelle.

– På rusfeltet er det så mye som er ugjort. Det er mye fordommer. Det er mye stigma. Og selv om bruker- og pårørendeorganisasjonene er veldig profesjonelle, er dette likevel en gruppe som ikke roper høyest, sier hun.

– Det er vel noe av det jeg kommer til å savne mest, og noe av det jeg synes er leit med å forlate politikken - at jeg ikke skal jobbe med ruspolitikk mer. 

Fra noe av begrunnelsen for at hun ble tildelt prisen:

Sandra var ungdomspolitiker da Solberg-regjeringen la frem rusreformen i 2021, «Fra straff til hjelp». Den foreslo å avkriminalisere mindre mengder narkotika til egen bruk. Målet var å flytte oppfølgingen fra straffesporet til helsevesenet. Forslaget ble nedstemt i Stortinget av Ap, Sp og Frp.

På et eller annet tidspunkt virker det som at stemningen snudde

–  Jeg følte at det var gehør for det da, også i befolkningen, at vi burde gå bort fra straffesporet og heller hjelpe mennesker med rusproblemer og avhengighet. Men på et eller annet tidspunkt virker det som at stemningen snudde, sier hun.

–  Et tegn på det var at politiet begynte med "vårrengjøring" i Storgata igjen. Hun var med Arild Knutsen i FHR dit i fjor sommer. Da hadde politiet på nytt begynte å pågripe rusavhengige og beslaglegge små doser med stoff til egen bruk. 
–   Og det har jo ikke politiet holdt på med på mange, mange år.

Tøffere klima

Hun påpeker at den politiske debatten er tøffere nå, det skal slås hardere ned på ting, man skal være "tough on crime."
–  Dette smitter kanskje over i rusdebatten. Og det viser jo bare at man ikke kan ta fremskritt for gitt, heller ikke på dette feltet. Hun tar en liten pause og legger til: –   Altså det jeg vil kalle fremskritt, da.

– Har du selv aldri vært i tvil om at dette var den riktige veien å gå?

– Da jeg startet som ungdomspolitiker, var jeg ikke for avkriminalisering.Så det er noe jeg har tvilt meg frem til. Det tok litt tid før jeg kom dit, jeg har hatt den samme reisen som mange andre.

Selv om det kan føles riktig å straffe noen, så er det ingenting som tyder på at det har den effekten vi tror det skal ha

Hun understreker:  – Jeg mener rus kan være veldig skadelig. Både for den enkelte, for samfunnet og for pårørende. Men selv om det kan føles riktig å straffe noen, så er det ingenting som tyder på at det har den effekten vi tror det skal ha. Det bryter ned tillit. Det bidrar til stigma.

–  Har du heller ikke tro på den avskrekkende effekten det kanskje kan ha for en ungdom å få anmerkning på rullebladet hvis man blir tatt med en brukerdose? 

–  Rusreformutvalget klarte ikke å finne en sammenheng mellom avkriminalisering og bruk. Ungdommer som bruker rusmidler som selvmedisinering, som en slags flukt fra virkeligheten eller av en annen grunn, de kommer ikke til å bli skremt bort fra bruken på grunn av rullebladet. Men konsekvensene er mye verre for dem hvis de blir straffet enn for andre. Jeg tror straff fører med seg mer vondt enn bra. 

Snakker forbi hverandre

Sandra påpeker at folk snakker veldig forbi hverandre i debatten om avkriminalisering. Hun opplever ikke at man forsøker å lytte til hverandres meninger.
– Folk roter sammen legalisering og avkriminalisering. Det blir fort veldig polarisert.

Høsten etter at Solberg-regjeringens rusreform ble stemt ned, ble Sandra valgt inn på Stortinget. Fire år senere la  Ap la frem  rusreformen del 2 om straff . Da satt hun i Helse- og omsorgskomiteen.

"Greit, da kan vi snakkes"

– Senterpartiet hadde gått ut av regjering og Arbeiderpartiet la frem et forslag som var, vel –  veldig likt det som Senterpartiet hadde vært med på å utforme, sier hun. – Vi var veldig tydelige med en gang på at dette var for langt unna noe vi kunne gå med på. Høyre var ikke med på samtaler i starten. Men så kom de tilbake igjen med noen ting som gjorde at vi tenkte "okay, greit, da kan vi snakkes igjen."

–  Og det gikk antagelig på avkriminaliseringsbiten?

–  Jeg vil ikke lekke fra interne forhandlinger, men de strakk seg jo langt, selv om vi ikke har fått full avkriminalisering. Det synes veldig godt hvis man ser på hva som ble lagt frem for Stortinget først, og enigheten vi fikk til slutt. 

 – Hvordan var det å være med på de forhandlingene?

 –  Det var kjempespennende! 

Hun forteller at det føltes veldig rart å sitte der i forhandlingene, fordi man følte at man tok en sjanse. 
Mange i Høyre mente at de ikke kunne gå inn på en avtale med Ap og de andre partiene fordi det kunnen bli regjeringsskifte til høsten, og da kunne man få et annet flertall blant de som ville avkriminalisere.

 –  Men det har vi jo virkelig ikke fått, snarere tvert imot, påpeker hun. 

Lyttet til organisasjonene

 – Sånn i ettertid så er jeg fornøyd. Det er veldig viktig at vi fikk rusforliket på plass, selv om det ikke ble helt slik vi ønsket. Og så håper jeg bare at forskriften som kommer, blir i overenstemmelse med enigheten mellom partiene  – det forutsetter jeg at den gjør.

Hun forteller at hun hadde nær kontakt med organisasjonene på rusfeltet under forhandlingene.

 – Hvis ikke rusfeltet hadde vært så samlet som de var om at vi måtte gå for denne enigheten, så hadde vi nok ikke gjort det. 

–  Rusfeltet fortjener mer oppmerksomhet

– Er du enig i temaet for denne konferansen: "Rusfeltet på vent! - uten klare prioriteringer og ambisjoner"?

– Jeg synes ikke det virker som at rusfeltet er veldig prioritert, nei. 

Hun mener at det havarerte anbudet i Helse Sør-Øst om nye avtaler for behandlingsstedene i regionen kan stå som et symbol på det:  
– Når man tillater alt det surret fram og tilbake med avlysninger og rettssaker og det ene med det andre....det er helseministeren som har det øverste ansvaret, og han har mulighet til å instruere helseforetakene, fastslår hun.

Det føles som om ting tar veldig lang tid. Det er veldig mange utvalg og utredninger, og lite som skjer

Hun synes rusfeltet hadde fortjent både mer oppmerksomhet og mer utholdenhet.

–  Når det debatteres på rusfeltet, er det nesten alltid om straff, avkriminalisering og slikt. Det er altfor sjeldent om forebygging, behandlingskapasitet, ventetider eller ettervern.

–  Det føles som om ting tar veldig lang tid. Det er veldig mange utvalg og utredninger, og lite som skjer. Det er lange prosesser, men til gjengjeld er jo rusfeltet et av områdene der det er mulig å få gjort ganske mye.

– Det er masse å gjøre

– Ja, og hva ville du gjort på rusfeltet dersom du var helseminister?

– Det er jo så mye å ta tak i. Både på lavterskelnivå i kommunene, i spesialisthesetjenesten, for LAR-pasientene, for ROP- pasientene som blir sviktet totalt...det er masse å gjøre. Og når det skal brukes penger, så sier man "til psykisk helse og rusmiddelfeltet."  Og veldig mye går til psykisk helse.

– Har du noen råd til nye politikere på tinget som vil sette seg inn i rusfeltet?

– Jeg tenker at de burde banke på døren til organisasjonene på rusfeltet, presentere seg og si at de gjerne vil lære litt. Organisasjonene er alltid veldig imøtekommende og villige til å lære bort. De tar godt imot folk uansett partifarge. 

Blir kraft-direktør

Hun begynner i ny jobb som direktør for samfunnskontakt i Statkraft i mai og skal lede et team der. Hun vil få god bruk for erfaringen sin fra poltikken, selv om det nå er kraft som står på agendaen. 

Uansett hva jeg jobber med, så tror jeg ikke det kommer til å være givende på samme måte som politikk

–  Jeg ga meg jo ikke frivillig i politikken, jeg ønsket å fortsette. Men så fikk jeg ikke tillit fra velgerne. Og da må man gjøre noe annet, fastslår hun. – Men det blir fint å få prøve seg i næringslivet og få andre erfaringer også.

Sandra er utdannet lærer, men rakk aldri å undervise. Hun har vært med i politikken siden hun var 18, heltidspolitiker siden 2018. Underveis har hun fått tre barn som nå er seks, fem og tre år. Familien bor i Hole i Buskerud, men egentlig kommer hun fra Lier.

– Småplagsom

34-åringen vil ikke utelukke at hun kommer tilbake til politikken senere en gang. 
–  Uansett hva jeg jobber med, så tror jeg ikke det kommer til å være givende på samme måte som politikk.

Men vil hun nå klare å holde seg unna politikken fremover?

 – Rusfeltet er såpass viktig for min del at jeg nok alltid kommer til å blande meg litt også, de gangene jeg kan det.
Sende en liten melding til noen. Si: " Hei, har dere sett hva som skjer nå?" Eller: "Hva gjør dere med dette, egentlig?"

Hun smiler, er tenksom et lite øyeblikk og sier:

–  Ja, jeg tror rett og slett jeg kommer til å være litt småplagsom!