Forskere: HAB bør fortsette. Modellen bør utvikles også for bredere pasientgrupper.

Mandag 8. juni lanserte Helsedirektoratet sluttrapporten Evaluering av heroinassistert behandling i Norge. Den er utarbeidet av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) i samarbeid med flere andre forskningsmiljøer.

Siden 2022 har noen av de tyngste rusmiddelavhengige fått utdelt medisinsk heroin på sykehus i Oslo og Bergen. Prøveprosjektet har vart i fire år og avsluttes ved nyttår. Totalt 136 pasienter har vært med i evalueringen, 89 pasienter i Oslo og 47 i Bergen.

Spenningen har vært stor rundt evalueringen av tilbudet. Det har vært - og er - politisk omstridt.

Tilbudet bør fortsette, men bli mer effektivt

Rapporten anbefaler at det bør utforskes muligheter for å gjennomføre effektiviseringstiltak ved de to klinikkene.

Behandlingen bør ikke utvides til andre steder i landet fordi pasientgrunnlaget ikke er stort nok. Driften, slik den er ved klinikkene i dag, krever 12-15 ansatte. 

Det understrekes at HAB bør forbli “et helhetlig og kunnskapsbasert tilbud av høy kvalitet”, selv om driften effektiviseres.

– Hvor vellykket har behandlingen vært for pasientene?

– Resultatene fra studiene våre viser at det er store sprik.Vi har noen solskinnshistorier der pasienter har hatt stor suksess og livet deres har endret seg totalt, mens andre har opplevd gradvise og moderate forbedringer over tid, sier sier Thomas Clausen, professor ved SERAF og leder for forskningsprosjektet.

Litt over halvparten har droppet ut av behandling av ulike årsaker. Frafallet er moderat, anslås det.

Rapporten nevner at  fattigdom, mat-usikkerhet, ustabil bosituasjon, arbeidsledighet og alvorlig samsykelighet i stor grad er uendret gjennom behandlingsforløpet.

Utgangspunktet for denne gruppen har vært fryktelig vanskelig på veldig mange områder

– Er det et tankekors at  mange pasienter fortsatt lever under dårlige kår, til tross for en svært tett oppfølging med to-tre pasienter per heltidsansatt?

– Ja, man skulle tro at det kanskje hadde gått enda bedre. Men det handler også om at utgangspunktet for denne gruppen har vært fryktelig vanskelig på veldig mange områder, når det gjelder sosiale forhold,  psykisk helse og livskvalitet, sier Clausen.

– Det tar tid å snu skuta

Pasientene er i gjennomsnitt rundt 44 år.

– Mange av dem har levd et liv i 20-30 år med rusmiddelavhengighet og en atferd som har preget dem. Det tar tid å snu skuta og få dem inn på en annen og ny kurs, det må vi også akseptere. 

Han legger til at sykehuset alene ikke kan gjøre alt. Gode resultater avhenger også av at samhandlingen med kommunen om tiltak fungerer godt.

Forskningen viser at pasientene har hatt reduksjon i heroinbruk, lavere selvrapportert kriminalitet og gradvise forbedringer i livskvalitet.

– Akseptabelt kostnadsnivå

For første gang har det vært gjort en kost-nytte- analyse som gjør det mulig å sammenligne kostnadene med andre behandlinger i helsevesenet.

– Vi har alltid visst at behandlingen er dyr, den har ligget på rundt 1 million kroner per pasient årlig brutto.  Men i denne analysen ses behandlingen opp mot hva andre høyspesialiserte behandlinger koster, sier Clausen.

– Hvis vi tar hensyn til behandlingsgevinstene, ligger vi på et kostnadsnivå som går for å være akseptabelt i helsevesenet. Altså innenfor det som samfunnet normalt er villig til å betale for en høyspesialisert behandling på sykehus. 

Ubenyttet kapasitet

– Hvorfor er det slik at mange behandlingsplasser har stått ubenyttet, både i Oslo og Bergen?

– Det har forundret forskningsgruppen vår også. I starten var årsaken at et nytt tiltak skulle bygges opp, men de siste to årene har ikke kapasiteten vært noe problem. Kanskje kunne tilbudet vært reklamert enda bedre for, men det er på ingen måte ukjent i miljøet. Jeg tror vi har nådd ut til mange av dem som er en realistisk målgruppe, og at den var mindre enn vi opprinnelig trodde.

Han legger til at det i samme periode har skjedd mye med legemiddelassistert rehabiliterig, LAR:

– Det er blitt en romsligere ordning som flere enn før har funnet seg til rette innenfor.

Rapporten påpeker at behandlingsmodellen er krevende for pasientene, med oppmøte opptil to ganger daglig. Det kan begrense deltakelse i arbeid, utdanning og familieliv. 

Samme tilbud også for crack-røykere?

Clausen påpeker at gruppen som har nytte av HAB, de som injiserer heroin, neppe kommer til å vokse vesentlig fremover - snarere tvert imot.

Vi ser at modellen med den forsterkede og personaltunge oppfølgingen kan gjøre en forskjell for folk med veldig alvorlig rusproblematikk.

I en av de fem anbefalingene (se faktaramme nederst i saken) ser forskerne fremover og anbefaler å  videreutvikle HAB-modellen for en bredere gruppe pasienter.

– Vi ser at modellen med den forsterkede og personaltunge oppfølgingen kan gjøre en forskjell for folk med veldig alvorlig rusproblematikk. Det tror vi er overførbart til andre enn de som injiserer heroin. For eksempel for folk som røyker crack, sier han. 

En annen anbefaling går ut på  i større grad å samorganisere og integrere heroinassistert behandling med LAR for å bidra til større fleksibilitet i utnyttelsen av ressurser  og personell. Det vil også føre til normalisering av behandlingen og mindre stigma for pasienter som starter i HAB.

– Uforsvarlig med brå nedleggelse

– Vil du si at  det er uforsvarlig å legge ned dette tilbudet nå?

– Det er et interessant spørsmål. Ja, det vil være uforsvarlig å legge heroinassistert behandling brått ned fra nyttår, for eksempel. Men hvis man slutter å ta inn nye pasienter og faser ut tilbudet gradvis gjennom et par år, så vil man kunne komme ut av det med beina på jorden, tenker jeg.

Dette er på ingen måte noe vanlig behandlingstilbud i Europa som alle land bør og må ha

– Da måtte man lage en plan for hvordan pasientene kan overføres til behandling med de andre morfinpreparatene vi har og følge dem nøye opp. Men dette er altså ikke noe vi anbefaler.

Han legger til:

– HAB er tilgjengelig i åtte land i dag, syv land i Europa, samt Canada. Fem av dem har innført tilbudet permanent. Tre land har prøveprosjekter gående, inkludert Norge. Og tre land (Spania, Belgia og Storbritannia) har hatt prøveprosjekter som de har valgt å avslutte. Så dette er på ingen måte noe vanlig behandlingstilbud i Europa som alle land bør og må ha.

Ligger an til videreføring av HAB

Statssekretær Ole Martin Juul Slyngstad fikk overrakt rapporten av Thomas Clausen. –Jeg noterer meg forskernes anbefalinger. Vi vil finne en vei videre for HAB, sa han i innledningen sin.

I Arbeiderpartiets partiprogram for 2025–2029 er partiet positivt til at ordningen med heroinassistert behandling gjøres permanent.

Flere partier støtter dette. Men Fremskrittspartiet sier nei til heroinassistert behandling. Også i Kristelig Folkeparti er motstanden stor. I Senterpartiets program står ikke HAB nevnt spesielt, men partiet «ønsker en restriktiv ruspolitikk».

– Det er en fallitterklæring at vi har sluttet å ha et mål om rusfrihet. Derfor har vi vært og er kritiske til heroinassistert behandling, sier Ida Lindtveit Røse i KrF til NRK.