Her er regjeringens forslag om forenklet forelegg i mindre alvorlige narkotikasaker

Fredag sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut på høring forslaget til forskrift om forenklet forelegg ved befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Forslaget følger opp lovendringene som ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, og som ennå ikke er trådt i kraft.

– Vi følger nå opp den delen av forliket som innebærer at de minst alvorlige narkotikaovertredelsene skal kunne avgjøres på stedet med et forenklet forelegg. Med dette forslaget tar Arbeiderparti-regjeringen et viktig grep for en mer effektiv og rettferdig håndheving, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

Vedtatt forelegg vil ikke fremkomme på politiattest

Høringsforslaget innebærer at bruk og oppbevaring av en mindre mengde narkotika til egen bruk som hovedregel skal møtes med bot i form av et forenklet forelegg, som kan gjøres opp på stedet. 
Dersom et forenklet forelegg vedtas, vil det ikke være behov for rusmiddeltesting eller annen tvangsmiddelbruk, og reaksjonen vil ikke fremkomme på en senere politiattest.

– Ordningen med forenklet forelegg vil gi en rask og tydelig reaksjon om at narkotika er straffbart, samtidig som politiet og rettsvesenets ressursbruk blir redusert i de minst alvorlige narkotikasakene, sier justis- og beredskapsministeren.

Ikke forelegg til personer under 18

Det skal etter forslaget ikke utstedes forenklet forelegg til personer under 18 år, personer med et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem eller personer som har et klart behov for helsehjelp som følge av sin rusmiddelbruk. I slike tilfeller skal politiet i stedet behandle overtredelsen som en ordinær straffesak.

De som har et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem»:

Personer med et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem skal fortsatt møtes med ubetinget påtaleunnlatelse eller straffutmålingsfrafall, i tråd med Høyesteretts praksis, som justiskomiteen har gitt sin tilslutning til.

De som har «et klart behov for helsehjelp»:

Personer med «et klart behov for helsehjelp» omfatter de som ikke når opp til terskelen for rusmiddelavhengighet, men som likevel klart har behov for oppfølging og hjelp. Et eksempel kan være en 18-åring som relativt nylig har begynt å misbruke flere av de aller farligste stoffene og er på vei inn i et avhengighetsforhold. 
Reaksjonen i slike tilfeller skal som hovedregel være betinget påtaleunnlatelse med krav om oppmøte hos rådgivende enhet for russaker.

Dette er hovedpunktene i høringsnotatet:

• Høringsnotatet presenterer to alternative forslag til mengdegrenser. De vil være den øvre rammen for overtredelser som skal omfattes av ordningen med forenklet forelegg. 
• Heroin foreslås unntatt fra ordningen i begge alternativene. Det antas at bruk og besittelse av heroin gir grunn til å vurdere om gjerningspersonen har et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem eller et hjelpebehov som følge av sin rusmiddelbruk.
   

1.Det første alternativet:

 I det første alternativet samsvarer mengdegrensene med virkeområdet til legemiddellovens straffebestemmelse. Med disse mengdegrensene vil det kunne gis forenklet forelegg for erverv og oppbevaring av opptil 2 gram kokain og amfetamin/metamfetamin, 15 gram cannabis, 0,5 dl GHB,  1 gram/5 tabletter 3 MDMA, 3 drypp LSD, 2 kg khat, 25 rusdoser legemidler (opioider og benzodiazepiner) og 20 gram narkotisk sopp. 

2. Det andre alternativet:

I det andre alternativet er mengdegrensene lavere. Etter dette forslaget vil det kunne gis forenklet forelegg for erverv og oppbevaring av opptil 1 gram kokain og amfetamin/metamfetamin, 5 gram cannabis, 0,25 dl GHB, 0,4 gram/2 tabletter MDMA, 2 drypp LSD, 500 gram khat, 5 rusdoser legemidler (opioider og benzodiazepiner) og 10 gram narkotisk sopp.

De foreslåtte bøtesatsene: 1500-3000 kroner

 Det foreslås bøtesatser som bygger på innspillet fra riksadvokaten og innebærer fire satser på henholdsvis 1500 kroner, 2000 kroner, 2500 kroner og 3000 kroner, i tillegg til regler om fellesbot på inntil 5000 kroner ved flere overtredelser. 

Disse satsene vil sikre et lavt bøtenivå, som forutsatt av stortingsflertallet, står det i høringsnotatet.

Den laveste bøtesatsen er reservert for bruk av narkotika, samt for oppbevaring av noen av de (relativt sett) mindre farlige stoffene i nedre sjikt av mengdene. 
Den høyeste satsen gjelder oppbevaring av de farligste stoffene i øvre sjikt. Ved 
utformingen av utkastet til bøtesatser er det sett hen til justiskomiteens uttalelse 
om at bøtesatsene generelt skal holdes lave. Utkastet legger opp til at satsen for bruk skal være den samme uansett type stoff, 
og uavhengig av om siktede har brukt ett eller flere stoffer. 

Når skal det ikke gis forenklet forelegg?

Det foreslås videre en bestemmelse som regulerer når politiet skal unnlate å utferdige forenklet forelegg og i stedet behandle overtredelsen som en ordinær straffesak.

Dette foreslås å gjelde i saker med personer under 18 år og personer med et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem eller et klart behov for helsehjelp som følge av sin rusmiddelbruk.

Unntak: Overtredelsen fremstår som “særlig graverende”

 Det foreslås dessuten at forenklet forelegg heller ikke skal utferdiges når «overtredelsen fremstår som særlig graverende eller forholdet av andre grunner vil føre til betydelig høyere straff ved vanlig straffeprosessuell forfølgning». 

Dette unntaket kan omfatte narkotikabruk i tilfeller hvor siktede har begått en ordensforstyrrelse som vurderes å ha sammenheng med påvirkning av narkotika, overtredelser som fremstår som bevisste provokasjoner, overtredelser i nærvær av barn eller som fremstår som promotering av eller kan oppfattes som en tilskyndelse til narkotikabruk, og overtredelser som skjer på steder og på tidspunkter som er til betydelig sjenanse eller ulempe for andre. 

Høringsfristen er 1. oktober.

– Spent på mengdegrensene

Fagansvarlig og jurist Dagfinn Hessen Paust i Foreningen Tryggere Ruspolitikk synes høringsutkastet i utgangspunktet ser veldig greit ut. – Men vi er spent på hvilke mengdegrenser de vil lande på etter høringen. Unntaket for heroin kan også fremstå noe vilkårlig når det foreslås at befatning med opioidtabletter kan møtes med forenklet forelegg, sier han. 

Frp: – Frykter konsekvensene

Justispolitisk talsperson for Frp, Jon Helgheim, frykter konsekvensene av det regjeringen nå har lagt på bordet i oppfølgingen av reformen. I et intervju med NRK advarer han om at de foreslåtte endringene vil kunne føre til at flere unge bruker narkotika oftere, samtidig som det blir lettere å selge narkotika og tjene penger på omsetningen. Han mener dette vil styrke de kriminelle gjengenes marked.

Helgheim mener også at de nye forskriftene vil svekke politiets muligheter til å bekjempe narkotikakriminalitet.

Venstre: – På rett vei

Venstres nestleder, Ingvild Wetrhus Thorsvik, sier til NRK at hun mener regjeringen er på rett vei med de foreslåtte forskriftene. Hun beskriver høringsutkastet som et skritt mot en mer human ruspolitikk og en liberalisering av det hun mener er en feilslått norsk ruspolitikk.

Thorsvik understreker at Venstres mål er full avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk, og at personer med rusutfordringer skal møtes med hjelp fremfor straff.