Bedre rusbehandling i fengsler

Målet med det utvidete tilbudet er å sikre at alle innsatte i norske fengsler får samme tilbud til rusbehandling som alle andre i landet. Til tross for eksiterende rusmestringsenheter og Stifinner–program i 18 norske fengsler har rusbehandlingstilbudet for innsatte ikke vært optimalt. Nå skal rusbehandling innrettes slik at den blir tilgjengelig for alle.

Det er helseforetakene som får ansvaret for gjennomføringen av det utvidete tilbudet. Gjennom statsbudsjettet for 2021 har regjeringen vedtatt at ordningen skal etableres i løpet av året. Totalt er det for inneværende år avsatt 19,6 millioner kroner til styrking av såkalt områdefunksjon – styrking av behandlingstjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern.

Fast tilstedeværelse

– Målet med områdefunksjonen er at TSB skal være fast tilgjengelig til faste tider i alle fengsler. Det er ett av nøkkelpunktene, og det skal først og fremst være ved fysisk tilstedeværelse, men kan også skje digitalt hvis der er hensiktmessig, kanskje spesielt der det er lange avstander. 

Det forteller Brita Mauritzen Næss, seniorrådgiver med koordineringsansvar for TSB i Helse Vest RHF. Hun har ledet den nasjonale arbeidsgruppen som i 2020 fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en konkret plan for å etablere områdefunksjonen i helseregionene. Planen ble utarbeidet i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet og bygger på SIFER-rapporten fra 2018 (Områdefunksjon for spesialisthelsetjenester til innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer).

– Områdefunksjonen for TSB skal etableres i tett samarbeid med kriminalomsorgen og andre relevante aktører lokalt, sier Næss.

Rundt 13.000 personer sitter i fengsel hvert år. Slik fengselshelsetjenesten er bygget opp, skal disse ha samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Men på grunn av manglende tilstedeværelse i mange fengsler, har det vært langt mellom liv og lære.

Styrke kompetanse

For fengsler som mangler stedlig tjeneste innenfor murene, har innsatte som ønsker rusbehandling, måttet fremstilles av fengselsbetjenter for behandling utenfor fengslet. Men mangler det personell i fengselet, blir fremstillingen avlyst. Rundt halvparten blir derfor ikke gjennomført.

Dette er noe som skal møtes med den nye områdefunksjonen ved å gjøre mer TSB tilgjengelig innenfor murene. Næss understreker at de store fengslene og fengsler med spesielle sikkerhetshensyn allerede har hatt helsetjenester fysisk tilgjengelig. Men spesielt for mindre fengslene må tjenesten nå etableres innenfor murene.

– Det blir en overgang for disse fengslene. Kriminalomsorgen har lovet at det skal bli lokaler til behandlingstilbudet. Vi må ha en egnet plass til å kunne snakke med pasientene. Det er et av de områdene som må bedres.

Et annet mål som skal tilstrebes med det nye og utvidete tilbudet i følge Næss, er å ha færrest mulig behandlere knyttet til tjenesten, slik at det blir et fast personell som besøker fengslene. Det handler om å bygge kompetanse og nettverk.

– Vi ønsker å samle kompetansen, forklarer Næss.

Hun understreker at helsetjenestene må tilpasses de rammene som eksisterer i fengslene. Isolasjon av innsatte skaper for eksempel egne utfordringer. Det er en av grunnene til ønsket om faste behandlere som blir vant til å jobbe med innsatte og i fengslene.

Allerede på plass

Kriminalomsorgen region Vest samarbeider med Helse Vest om å innføre TSB i de fengslene som sammenfaller innenfor de tos regiongrenser. Det betyr fengsler beliggende i Hordaland og Sogn og Fjordene. I tillegg samarbeider også Kriminalomsorgen region Vest med Helse Midt i Møre og Romsdal.

I følge Ingunn Seim, fungerende assisterende direktør for straffegjennomføring, har Kriminalomsorgen region Vest allerede et godt utbygd rusbehandlingstilbud i de fleste fengsler som hører inn under regionen. Det er bare et fåtall, som Ålesund fengsel, som mangler fysisk tilstedeværelse. 

– Områdefunksjonen har egentlig vært på plass lenge, der Bergen fengsel har ligget fremst i løypen. Men tanken er at det skal styrkes og komme på plass i alle fengsler, forteller Seim.

– Så handler det ikke bare om rus, men også om psykisk helsevern. De henger veldig tett sammen.

Av rushandlingstiltak overfor innsatte har region Vest allerede på plass stifinnerenheter og rusmestringsenheter i flere fengsler, overdoseprosjekt i alle fengsler, i tillegg til flere rusprogrammer. Seim legger til at for 2021 er det forventet at antall russamtaler økes som en erstatning for reaksjoner som ellers har vært vanlig i fengsler. Videre er det også mulig å søke om paragraf-12-behandling i institusjon.

– Vi har også begynt å bygge en avrusningsenhet ved Bjørgvin fengsel i Bergen, sier Seim peker på at det er mye fokus på rus i kriminalomsorgen.

– Men den nye områdefunksjonen blir kjempebra fordi det blir ekstra fokus og forhåpentligvis en styrking av tilbudet – ikke minst ved at den skal være en fast stedlig tjeneste som er forutsigbar. Det har noe med å bli synlig og at kriminalomsorgen skal ha ansvar for å legge til rette for og helseforetakene driver tilbudet.

Samme pasientrettigheter

Seim trekker frem at det har vært et godt samarbeid med helsetjenesten, både på regionalt nivå og ute i enhetene. Det utgjør et viktig supplement for det arbeidet som kriminalomsorgen skal gjøre med mennesker som er syke og trenger støtte og oppfølging.

– Det går på å skape trygghet, at vi slipper ut folk med mer i bagasjen enn det de hadde da de kom inn. Da er vi helt avhengig av å samarbeide med helse, skole og NAV mens de sitter i fengsel.

Seim mener at det norske systemet i kriminalomsorgen er betryggende for de innsatte. De skal kunne få hjelp, og hun viser til at pasientrettigheter blir vurdert uavhengig av om en sitter i fengsel eller ikke. Alle borgere har like pasientrettigheter.

Omfanget av rusproblemer i norske fengsel vil i følge Seim variere fra fengsel til fengsel og være avhengig av hvem som til enhver tid sitter inn. I følge Cramer-rapporten fra 2014 har 50–60 prosent av de innsatte rusmiddelbruk og problemer med avhengighet ved innsettelse. Kriminalomsorgen har som mål å holde fengslene fri for narkotika. Hun peker på at rus i fengsler er en sikkerhetsutfordring.

– Et godt innhold og tett oppfølging av innsatte, vil det være med å redusere faren for at det kommer narkotika inn i fengslet.

Sikrer likeverdige tjenester

Helseregionene med helseforetakene skal i løpet av året etablere det utvidete rusbehandlingstilbudet i fengslene. Per i dag har for eksempel Helse Vest stedlige tjenester i fengsler i Bergen, Stavanger og Vik. Til sammen sju fengsler hører under regionen, og Brita Mauritzen Næss forventer at alle vil få stedlig tjeneste på plass i løpet av året.

– Det overordnede målet er å sikre likeverdig tjenester for innsatte over hele landet.

Regjeringen har ikke avsatt øremerkete penger til den nye satsingen. Men helseregionenes budsjetter er blitt styrket for 2021, der områdefunksjonen er tenkt inn i denne styrkingen. Næss peker på at det er snakk om styrking over flere år.

Hun understreker at det vil ta tid å etablere tilbudet i alle fengsler i tråd med intensjonene. Det er anslått at det vil ta mellom ett og tre år. Det gjelder særlig dette med å få avsatt tilstrekkelige ressurser og å få på plass kompetanseheving og nettverk, egnete lokaler og rekruttering.

– I 2021 har Helse Vest satt av 4,6 millioner kroner til styrking av områdefunksjonen. Totalt for hele landet er 38,9 millioner avsatt siden 2018, forteller Næss.