Før var cannabisbruk en del av identiteten. Nå ser ungdommen annerledes på det.

Paradokser som dette har vært diskutert i emnet «Rus som kulturelt og sosialt fenomen» ved Høgskulen i Volda.

Sosiolog og professor Silje Louise Dahl har bygget opp og undervist i dette emnet. Selv har hun aldri jobbet direkte i rusomsorgen – noe hun ikke ser som et paradoks.

– Jeg er opptatt av det samfunnsvitenskapelige blikket. Hvilke valg tar mennesker i ulike grupper og på ulike tidspunkt – og hvorfor gjør de som de gjør? Rustrender endrer seg i takt med samfunnet. Og omvendt.

Studentene har hatt svært ulik bakgrunn: helsepersonell, sosialarbeidere, politi, lærere, ungdomsarbeidere samt studenter fra fag som kriminologi, sosiologi og sosialantropologi. Mangfoldet gir undervisningen et bredt perspektiv og har gitt mye ekstra inn i refleksjonene i undervisningsrommene.

Kurset har fått gode evalueringer og hatt stabil søkning - inntil nylig. Det siste har gjort at semesteremnet som kan benyttes innenfor et masterprogram, nå er blitt satt på pause. Mer om det senere.

Cannabis og identitet

Dahls doktorgrad handlet om cannabisbrukere i det første tiåret av 2000-tallet. Informantene var unge voksne som hadde brukt cannabis over lang tid, i perioder daglig, men som hadde trappet vesentlig ned eller sluttet uten å motta rusbehandling. For dem hadde cannabisbruk vært en viktig del av livet som ungdom og ung voksen. Mange var cannabis sentralt i deres identitet. Derfor var det ikke lett å slutte - eller å si at de hadde sluttet.

Sveinung Sandberg og Willy Pedersen karakteriserte dem som brukte cannabis på det tidspunktet til å være venstreradikale unge voksne der cannabisbruk var tett knyttet til identitet og tilhørighet i en gruppe der miljøkamp, ikke-vold og forestillinger om det «naturlige» var sentralt.

Bruken av cannabis var en del av identiteten og livshistorien – noe som gjorde noe med tanken om å slutte helt.

Et «øyeblikksbruk»

Fra 2021 har Dahl blant annet fokusert på en ny generasjon cannabisbrukere. I forskningsprosjektet Cann21 jobbet hun sammen med FHI-forskere om bruken av cannabis rundt i hele landet. Rundt 3500 elever på videregående skole svarte på et spørreskjema.

Rus & Samfunn har tidligere skrevet om hovedfunnene, inkludert at hver femte elev hadde prøvd cannabis minst én gang i livet. Mennene noe mer enn kvinnene.  (Tilsvarende går igjen i nyere undersøkelser fra fersk innsamling av data i Cann25.)

Men Dahl ønsket å forstå mer enn statistikken alene kunne vise.

Hun intervjuet derfor 28 ungdommer som alle hadde oppgitt å ha prøvd cannabis. Elleve av dem – 40 prosent – hadde brukt stoffet maks tre ganger.

– For mange var det snakk om et svært lite bruk. For noen så lite inntak at de neppe kunne få noen ruseffekt. Likevel hadde de konkludert med at ”dette ikke er noe for meg”.

Usikker på om han hadde prøvd

En av informantene var til og med usikker på om han faktisk hadde prøvd cannabis, men hadde likevel svart «ja» i spørreskjemaet. I tillegg hadde vedkommende sagt seg villig til å snakke med forskeren som ville se nærmere på dem som hadde inntatt cannabis. Rundt halvparten av informantene hadde prøvd hasj mindre enn ti ganger. Kun én i denne kategorien var sikker på at hen ville fortsette med det i fremtiden.

– Jeg tror verken ungdommene lyver eller prøver å tøffe seg. Mange er rett og slett usikre på hva de faktisk har prøvd.

Forskerne tolker dette fenomenet som at det kan være viktig å si at de «har prøvd, men valgt det bort fordi det ikke funket eller de ikke likte det. En legitim grunn samtidig som man hadde gjort det som ble forventet eller «hører ungdomstiden til». Slik kan de komme unna med at de egentlig ikke har så lyst eller er interesserte i å bruke cannabis, men fortsatt kan være en del av «alle».

Alkohol vs. cannabis

– Cannabis er tilgjengelig mange steder der ungdommen ferdes.  Det er mer vanlig i de store byene, men sprer seg over tid til hele landet. Det er slik vi ser skjer med andre rusmidler også.

Dahl mener stigmaet rundt cannabis er blitt svakere.

– Man trenger ikke skjule bruken på samme måte. Litt slik det er med alkohol.

Ungdom tenker at bruken av cannabis og alkohol på mange måter er det samme, eller «på samme level», som en av en av informantene skal ha sagt.

– Det virker som ungdommene bruker kunnskapen de har om alkohol til også å forstå cannabisbruk.

Vet lite – men tror de vet nok

Forskerne opplever samtidig at mange unge har begrenset kunnskap om cannabis.

– Flere vet for eksempel lite om forskjellen mellom hasj og marijuana, eller om mulige skadevirkninger. Dette er også til forskjell fra det jeg har sette tidligere når jeg har snakket med litt eldre personer med cannabiserfaring. Da var brukerne opptatt av de ulike produktene og kvaliteten og forskjellen på disse. Søken etter kunnskap var en del av å bygge i subkulturen.  

Dagens ungdommer opplever ikke selv at de nødvendigvis mangler kunnskap. De trenger heller ikke finne ut av hvordan man får tak i stoffet. Ofte er det guttene som skaffer cannabis, mens jentene blir med når det tilbys.

– Mange jenter beskriver at cannabis passer dårlig på fest. De føler seg tunge. Det passer ikke med å flytte seg fra fest til fest gjennom kvelden.

For dem fungerer alkohol ofte bedre i den sosiale settingen.

Ulike mønstre for jenter og gutter

Dahl ser tydelige kjønnsforskjeller i hvordan cannabis brukes.

Guttene som bruker rusmiddelet gjentatte ganger, samles oftere i rene guttefellesskap. De beskriver en nysgjerrighet på hvordan rusen påvirker tanker og følelser.

– Noen forteller om hallusinatoriske opplevelser uten at de opplever det som spesielt skremmende.

Motivasjonen for jentene handler oftere om psykisk helse og selvmedisinering.

– Flere sier de bruker cannabis for å sovne, roe angst eller håndtere det de selv beskriver som depresjon.

Slik bruk skjer gjerne alene. Det trenger ikke være diagnoser satt i helsetjenesten, men ungdommenes egne beskrivelser av psykiske plager.

Både gutter og jenter opplever disse ulike måtene å bruke cannabis på som legitime.

– Det framstår som en del av ungdomskulturen, men ikke nødvendigvis som noe som bygger identitet som en del av en mer spesifikk subgruppe. 

Lite opptatt av politiet

Dahl opplever at ungdommene virker lite opptatt av reaksjoner fra politi og rettsvesen.

– Noen sier nærmest at cannabis er «lovlig i praksis», fordi de ikke tror de kommer til å bli stoppet eller straffet.

Forskeren tror heller ikke at de foreslåtte reaksjonene i rusreformen fra i fjor sommer nødvendigvis oppleves spesielt avskrekkende blant unge. De under 18 år skal – når lovendringen er på plass – henvises til rådgivende enhet for russaker hvis de blir tatt med små mengder til egen bruk. Samtalene forskeren nå gjør med oppfølgingen i Cann25, avslører lite fokus på eventuelle reaksjoner eller sanksjoner.

– Inntrykket er at kunnskapen om regelverket er ganske varierende, og at mange ikke tenker særlig mye på det.

Nye trender

Sosiologen vil fortsette å forske på trendene i fremtiden.

– Kokain er veldig aktuelt å se på. Samfunnet og utvikling innenfor rus henger sammen; individualisme, kapitalisme, materialisme. Folk med mye penger, store materielle verdier, folk som jobber og fester mye. Noe ganske sånn hardt og maskulint.

Hun vil også gjerne fortsette å dele kunnskapen og dilemmaene innenfor rusutviklingen med studenter med ulik erfarings- og kunnskapsgrunnlag. 

Kurset «Tiltak mot rusproblem» der temaene er rettet mer mot konkrete tiltak, vil fortsatt bestå på Høgskulen i Volda. Men semesteremnet der fokuset er på et mer overordnet samfunnsperspektiv, står altså nå på vent.

– Vi tror at mange arbeidsgivere ikke lenger har økonomi til å sende ansatte på videreutdanning.

Dahl syns det er leit. Hun er redd for at man vil miste avgjørende kunnskap for de som jobber i felt eller på annen måte påvirker det som skjer i rusfeltet.

Hun og kollegaene må ta en gjennomgang og tenke nytt. Tilpasse seg samfunnet. Målet er tilby emnet fra høsten 2027 - med justert innhold og navn som de håper skal treffe bredere.