-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Når folk spør Tormod hva faren døde av, sier han alltid kreft. Men han protesterer ikke hvis noen kommer og sier «det var synd at faren din drakk seg i hjel». Foto: Privat
Når folk spør Tormod hva faren døde av, sier han alltid kreft. Men han protesterer ikke hvis noen kommer og sier «det var synd at faren din drakk seg i hjel». Foto: Privat

Da alkoholikeren døde, var det kreftpasienten man sørget over

Da faren til Tormod døde, var det kreften det skulle snakkes om.  -Sannheten er at han drakk seg ihjel, sier sønnen. Som kreftpasient fikk farens rusavhengighet heller ikke oppmerksomhet. Opptil tre av ti innleggelser kan være rusrelatert, viser forskning, men sammenhengen mellom rus og somatisk sykdom er underrapportert. Sorgprosessen kan også være krevende for pårørende etter rusavhengige, viser forskning blant etterlatte etter rus.

Faren til Tormod var i slutten av 50-årene da han fikk kreft. Noen få år senere døde han. Men det var ikke bare kreften som tok livet av ham. Alkoholen hadde fulgt ham fra tenårene. I mange år var den ressurssterke og sporty familiefaren rusavhengig.

— Det ble ikke snakket høyt om, men mange visste at han drakk, forteller Tormod.

Tormod er 56 år og jobber i helsesektoren et sted i midt-Norge. Tormod er ikke hans egentlige navn. Av hensyn til barn og barnebarn vil han være anonym.


Drakk og koste seg

Foreldrene til Tormod fant hverandre tidlig og giftet seg unge. Begge var festglade og hadde mange venner. Da Tormod og broren vokste opp, arrangerte foreldrene ofte selskap i familiens enebolig. Alkohol var det alltid mye av.

— De drakk og koste seg. Jeg opplevde miljøet som morsomt. Inntil jeg var 20 år hadde jeg ikke sett faren min endre karakter når han drakk, forteller Tormod.

Faren var aktiv innen flere idretter.

— Han kunne ha nådd langt. Dessverre ble han utsatt for en ulykke midt i livet. Skadene ga ham store smerter. Etter det drakk han på en annen måte. Ennå kan jeg bli kvalm av lukten av bacardi og cola, sier Tormod. 

Underrapportert og underbehandlet

I Norge drikker hver 10. voksen så mye at det medfører risiko for helseskader. Ifølge Folkehelseinsituttet (FHI) er alkohol medvirkende årsak til mer enn 60 somatiske sykdommer. Av alle rusmidler skader alkohol mest og flest.

— Høyt, vedvarende alkoholinntak kan gi skader på en rekke ulike organer og omfattende skader i hjernen og i det perifere nervesystemet. Hvor alvorlig organskadene blir avhenger både av mengden alkohol som inntas og hvor ofte det skjer, sier Siv Skarstein, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet.

Skarstein leder for tiden Norsk sykepleierforbund sin satsning innen fagområdet psykisk helse og rus. Satsingen viser at personer med rusavhengighet oftere blir syke og får dårligere behandling. Mange rusavhengige blir underbehandlet. En av grunnene er at rusavhengigheten ikke blir tatt tak i av helsepersonell.

Trondheim våger

— Vi ønsker at det skal bli like vanlig for leger og sykepleiere å spørre om alkoholbruk som å spørre om allergi, røyking og toalettvaner, sier Tonje Isabell Sandø, seksjonsleder ved poliklinikk LAR, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital HF.

Sandø våget å spørre. I  2018 kartla hun i løpet av en seksukersperiode alkoholforbruket hos rundt 200 pasienter innlagt på somatisk sengepost og fant at hver femte pasient hadde en score som indikerte et problemfylt forbruk.  

— Mange pasienter har et alkoholproblem. Likevel retter helsetjenesten ofte oppmerksomheten mot bare mot selve helseproblemet, mens årsaken, alkohol, forblir uoppdaget og ubehandlet.  Hadde ikke vi spurt, ville vi ikke oppdaget det vi vet nå, sier hun.

Rus rundt hver tredje innleggelse

Ifølge tall fra Helsedirektoratet kan så mye som 31 prosent (nesten hver tredje pasient) av alle innleggelser i norske sykehus være direkte eller indirekte rusrelaterte. I psykisk helsevern anslår man at mellom 30 og 50 prosent av pasientene også har en rusrelatert lidelse. St.Olavs hospital HF har besluttet at alle pasienter rutinemessig skal screenes for alkoholbruk ved innkomst, og at relevante tiltak skal iverksettes ved behov, eksempelvis ved å bestille tilsyn rus hos Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.

Holdt seg flytende

Mennesker med rusavhengighet dør mellom 15 og 20 år tidligere enn folk flest. Faren til Tormod drakk tett, men ble ikke alvorlig syk på mange år. Personlig styrke, god utdanning og høy inntekt, samt gode vilkår i oppveksten, kan ha beskyttet ham. Det viser forskningen til Tanum og Skarstein.

— Det synes også som om kvinner er mer sårbare enn menn, sier Skarstein.

— Far var dyktig i jobben, et sosialt midtpunkt og godt likt. Ledelsen så lenge gjennom fingrene med rusen, sier Tormod.

Med hjelp fra arbeidsgiver fikk faren to opphold på rusinstitusjon, men han vendte alltid tilbake til rus. Til slutt måtte han slutte å jobbe og fikk uføretrygd på grunn av skadene etter ulykken.

— Da byttet han ut bacardi med rødsprit. Han ville ikke at rusen skulle gå ut over familieøkonomien. Etter at han ble trygdet, drakk han mer og ble mer deprimert, sier sønnen.

Psykisk syk i det skjulte

Tormod mener at helsevesenet og kommunen gjorde så godt de kunne.

— Spesielt hjemmesykepleien var flinke. Han var også en type folk følte for og ble glad i.  Men han ble ikke bedre. Han var veldig langt nede.

— Depresjon og angst er vanlig blant pasienter med rusavhengighet. Tror du faren din hadde psykiske problemer før han ble rusavhengig?

— Ja. I ettertid tenker familien at han var bipolar. Han var ikke noen typisk rusavhengig. Han var full av energi. I perioder hadde han to jobber. Den voldsomme aktiviteten ble gjerne avløst av depresjon. Psykisk sykdom snakket vi aldri om. Alkohol var antagelig hans selvmedisinering.

Moren og faren hadde sterk kjærlighet til hverandre og moren holdt ut, kanskje for lenge, mener sønnen.

— Hun truet med å gå en gang, men han klarte å overtale henne til å bli. Hadde hun vært litt mer standhaftig, kanskje han ville klart å velge vekk rusen, sier Tormod.

Er faren din alkoholiker?

Da Tormod gikk på ungdomsskolen kom en kamerat bort til ham og spurte: Er faren din alkoholiker? Tormod skjønte ikke hva han mente. Tanken hadde ikke streifet ham.

— Kameraten min hadde nære slektninger med alkoholproblem. Han hadde lært seg å se tegnene. For meg var alkohol noe foreldrene mine drev med på fest, sier han.

Tormod spurte ikke faren, men ble mer på vakt. Etter ulykken ble rusproblemet større. Da ble familien preget av det.

Yrke knyttet til fars fyll

Tormod begynte å interessere seg for psykisk sykdom.

— Jeg ville egentlig holde på med bil, men endte i helsevesenet. Etter alle årene med pappa er jeg blitt en god lytter. Jeg skaper lett relasjon med folk som sliter, sier han.

Både Tormod og broren har mye fra faren; den voldsomme energien, rastløsheten og svingningene i sinnsleie. Tormod kjenner på behovet for å roe ned med alkohol, og har tatt grep. Han trener mye, har ikke drukket brennevin på ti år og lar ofte være å drikke på fest.

— Til gjengjeld setter jeg meg gjerne foran tv’n med en god film og drikker tre glass rødvin på rappen. Det er mitt bedøvelsesmiddel. Da slapper jeg av, sier han.

Mangler helhetssyn

Rusavhengigheten fikk ikke oppmerksomhet etter at faren fikk kreft.

— Alt handlet da om kreften, egentlig om rett dose morfin. Han ville ikke ha noen behandling, sier sønnen. Han mener sykehusene burde ha mer helhetssyn på sykdommer.

 — Sammenhengen mellom rus og sykdom blir ikke godt nok ivaretatt i disse «pakkeforløpene» sier han.

På et tidspunkt ville faren at Tormod skulle hjelpe ham med å begå selvmord. Sønnen nektet.

— Det ble vanskelig. Jeg hadde fryktelig vondt av ham, sier han.

I stedet hjalp han med å skaffe alkohol.

— Jeg sørget for rødsprit, røyk og cola så han kunne ha det bedre. Det angrer jeg ikke på. Folk som har et så alvorlig rusproblem burde fått alkohol på blå resept.

Skulle ikke nevnes

Da faren døde, fortalte de presten om rusproblemene. Presten pakket det litt inn, men sa i talen at avdøde hadde «tydd til ting som ikke var bra for ham».

— Det var nok til at det ble misstemning i familien. Flere slektninger reagerte. De ville holde fasaden. Rus var altfor skamfullt. Vi nærmeste sørget over alkoholikeren, de andre fokuserte på kreften, sier Tormod.

I farens tilfelle var det kreft. Man hadde en god forklaring. Forskning på etterlatte etter rus, viser at mange pårørende lager andre historier om hva nære døde av, fordi rus er så skambelagt. Også Tormod har kjent på disse vanskelighetene.

— Sorgen ble vanskeligere for broren min og andre i slekta fordi rusen skulle skjules. For meg har nok dårlig samvittighet vært verst, sier han.

Ikke anerkjent sorg

Professor emerita Kari Dyregrov i Bergen har forsket mye på feltet. Hennes faggruppes studie END (Etterlatte etter narkotikarelatert død) i regi av Høgskolen på Vestlandet går spesifikt på narkotikadødsfall, men likhetene etter annen type rus er mange.

— Stigma og skam følger med når rus er involvert. Rusen skal helst ikke snakkes om. Pårørende etter rusrelatert død er ofte en usynlig gruppe., sier Dyregrov.

Dyregrov mener hjelpeapparatet må være mer på plass overfor dem som mister nære til rusen. Hele det avdøde mennesket er viktig å få fram. Den døde var rusavhengig og samtidig så mye mer.

Kreft god forklaring

Når noen nå spør Tormod hva faren døde av, svarer han kreft.

— Jeg nevner ikke alkoholen, selv om det er sannheten. På den annen side protesterer jeg ikke noen kommer bort til meg og sier «det var synd at faren din drakk seg ihjel.

— Hva tenker du om det?

— At samfunnet har et langt stykke igjen å gå. Man kan si så mye man vil at rus er en sykdom. Fordommene er der likevel.

Tormod har et avklart forhold til at faren drakk og skammer seg ikke, men den dårlige samvittigheten er der. Kunne han gjort mer eller gjort ting annerledes? Og hvorfor konfronterte han ikke faren dengang  vennen spurte om faren var alkoholiker? Han tror det til dels handler om at han ikke opplevde rus som noe problem i hjemmet.

— Jeg hadde en trygg og god barndom og savner faren min, på en god måte. Likevel skulle jeg ønske at jeg hadde snakket med ham. Hvis jeg hadde gått inn da, kanskje det kunne snudd noe. Kanskje det kunne gjort livet bedre for oss begge.

 

Les mer om følgende emner: