-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamgrindkollektivet undersøker om ruspasienters arbeidshukommelse lar seg trene opp. Han peker på at kartlegging av mulig nytte av slik trening bør være en del av den persontilpassede behandlingen innen rusomsorg.
Psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamgrindkollektivet undersøker om ruspasienters arbeidshukommelse lar seg trene opp. Han peker på at kartlegging av mulig nytte av slik trening bør være en del av den persontilpassede behandlingen innen rusomsorg.

Dårlig arbeidshukommelse gir dårlig behandlingseffekt

Har du svak arbeidshukommelse, er det vanskelig å holde informasjon levende lenge nok til at du rekker å reflektere, lære, forstå og planlegge. — En del ruspasienter sliter veldig med arbeidshukommelsen, fastslår psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamgrindkollektivet. Han forsker på om dette kan trenes opp.

I praksis kommer svak arbeidshukommelse til uttrykk for eksempel ved at pasienten strever med å ta beslutninger, eller å holde konsentrasjonen og oppmerksomheten oppe. Problemene kan skyldes bruken av rusmidler i seg selv, eller det kan handle om forhold som var til stede før rusproblemet startet, for eksempel ADHD og psykiske lidelser. Uansett hva som er årsaken til de kognitive utfordringene: De reduserer sjansen for at pasienten har nytte av behandlinga. Svak arbeidshukommelse øker risikoen for at pasienten dropper ut av behandling.

Greier ikke å holde tråden

— Mye av behandlinga i rusomsorgen er det vi kan kalle snakkebehandling. Men ei stor gruppe har i realiteten ikke så stort utbytte av tradisjonell terapi, fordi de ikke greier å henge med i samtalen, sier Forsmo Lauvnes.

Er kapasiteten på arbeidshukommelsen redusert i utgangspunktet, skal det lite til for å sprenge den. Hvis for eksempel sosial angst eller økonomiske bekymringer tar all plass, blir det nærmest umulig å holde tråden i en samtale eller holde en overordnet målsetning i live. Da har samtaleterapi i grupper liten hensikt.

Forsmo Lauvsnes har gjennomført et forskningsprosjekt for å undersøke om arbeidshukommelsen til pasienter som er innlagt i langtids rusbehandling kan trenes opp ved bruk av det digitale verktøyet CogMed. Tanken er at de med en bedre arbeidshukommelse vil være i stand til å ta frem målsetningen sin, planen sin fra hukommelsen, også når andre tanker slår inn.

Mister målet av syne

— La oss ta et eksempel fra en vanlig hverdag for folk som deg og meg. Når du drar ut av døra hjemme og skal på jobb, da trenger du ikke bruke arbeidshukommelsen din. Men hvis du skal gjøre noe annet enn det du er vant til, hvis du for eksempel skal kjøre til Byggmakker akkurat denne dagen, da må du sørge for å huske på å ta riktig avkjørsel. Hvis du nærmest på autopilot allikevel tar den vante veien til jobb, er det fordi målet ditt har falt ut av arbeidshukommelsen, forklarer Forsmo Lauvsnes.

Det kan skje med oss alle. Men jo svakere arbeidshukommelse du har, jo lettere skjer det. For ruspasienter kan målet være å bli rusfri. Eller å møte til behandling. Det har åpenbart konsekvenser hvis slike mål stadig faller ut av arbeidshukommelsen når de skal ta riktig avkjørsel, i overført betydning.

Stor variasjon

Det digitale treningsprogrammet CogMed er med hell brukt som hukommelsestrening for yngre barn med ADHD. Gjennom ulike databaserte øvelser kan pasienten øve seg på å ha flere og flere ting i arbeidshukommelsen på samme tid. Blant voksne, og pasienter innen rus og psykiatri er det imidlertid mindre lovende resultater.

— Det er veldig stor variasjon i den kognitive funksjonen i gruppa med ruspasienter. Det har vært et mål med prosjektet å finne ut om den naturlige rehabiliteringen av arbeidsminnet kan påskyndes, og å undersøke hvilke pasientkategorier CogMed eventuelt fungerer godt for, sier Forsmo Lauvsnes. Pasientene i prosjektet har gjennomført en kvarters digital treningsøkt to til tre ganger i uka.

Persontilpasset behandling

— Å identifisere hvilke pasienter som har utbytte av denne typen behandling, vil være et viktig steg videre for mer persontilpasset behandling også for ruspasienter. Vi må bli flinkere på å kjenne igjen når det er behov for tilpassing, sier Forsmo Lauvsnes, som akkurat er i ferd med å avslutte analysene av de dataene som er samlet inn blant om lag 20 pasienter over halvannet år.

— En stor studie fra Nederland, som kom mens vi jobbet med datainnsamling, konkluderer med at CogMed ikke har noe for seg for denne gruppa. Men de har altså bare tall på gruppenivå. Jeg mener vi må over på individuelle faktorer. For noen pasienter vil CogMed være et bra verktøy. Når vi skal tilby persontilpasset behandling basert på all tilgjengelig data om pasienten, og skal legge en behandlingsplan, må vi kunne legge til og trekke fra mulige elementer. Jeg tror trening av arbeidshukommelse bør være på menyen som vi velger fra, sier Forsmo Lauvsnes.

 

 

 

Les mer om følgende emner: